Jeg stilte følgende spørsmål på egen Facebook-vegg:
Om man skal fatte motsetningen mellom vestlig og islamsk kultur helt kort, hva er det? Selv antydet jeg dette: Vestlig kultur legger vekt på radikal tvil der islamsk kultur verdsetter radikal tro. Altså: Jeg vet at jeg ikke vet (Vesten) versus jeg vet at jeg vet (den islamske verden).
Tanker om vestlig vs islamsk kultur
Det kom inn flere treffsikre og tankevekkende forslag på den uhøytidlige enquêten eller rundspørringen. Jeg siterer noen av dem:
Inge Simon Thorbjørnsen: «Tenking vs. lydighet.»
Shurika Hansen: «Jeg vet at jeg ikke vet versus jeg vet at jeg må stole på at de vet.» Alternativt: «Vestlig kultur tilrettelegger for tvil, mens islamsk kultur slår ned på tvil.»
Maurith Julie Fagerland: «Vilje til til kjærlighet kontra vilje til empatiløs vold?»
Helge Sommerseth: «Vi i vesten tviler stadig på oss selv og vet at det vi tenker kan være feil. Muslimer har fått sine dekreter fra Allah, og han er ufeilbarlig.»
Henrik Sundt: «Underkastelse uten ansvar vs frihet under ansvar.»
Greger Hoel: «Skyld vs skam.»
Marie Rørvik: «Individualisme vs. kollektivisme.»
Gunnar Aase: «Mitt rike er ikke av denne verden vs. hva er islam uten politikk?»
Jon-Erik Graven: «Sekularitet vs. prestestyre? Vitenskapsteori vs. overtro?»
Jørn Eikemo: «Demokrati vs. diktatur.»
Olav Nisi: «Alle muslimer vil til Europa. Ingen europeere vil til muslimland.»
Hermann Smith-Sivertsen: «Kristne lever under inntrykket av Guds vilje og nåde, mens i islam lever man under inntrykket av Guds mange regler og smertelige straff.»
Ninrock Etnestad: «Ydmykhet vs. arroganse.»
Ole Asbjørn Ness: «Kontroll med kvinnelig seksualitet. Det er kjernepunktet.»
Utbrodering
To personer svarte svært langt, og «brøt reglene»: Karine Haaland og Jon Erik Lundberg.
Jeg siterer første del av Haalands innlegg:
«Vestlig:
Vestens religion feirer Jesu fødsel og godtar forestillingen om at mennesket er guds avkom. I mennesket er altså det guddommelige manifestert. Mennesket og gud er ett og likeverdige. Gud kan utfordres. Derav tanken om menneskets rettigheter, om menneskeskapte lover, og om ytringsfrihet – frihet til å utfordre.
Lovene gir primært beskyttelse til mennesker. Ikke til gud, eller religion i seg selv.
I Vesten har gud ingen beskyttelse mot – å bli krenket/utfordret – av menneskets intelligens.
Islam:
Gud og menneske er adskilt.
Man avviser forestillingen om mennesket som guds avkom eller manifestasjon. Gud står over mennesket og alt avgjøres av gud.
Lovene er ikke skapt av mennesker, men av gud.
Lovens primære oppgave er ikke å gi beskyttelse til menneskene og sørge for deres at deres trygghet, rettigheter og sikkerhet blir ivaretatt, men istedet å beskytte gud mot å bli utfordret – krenket – av mennesket.
Islams hensikt er å beskytte gud fra menneskene.»
Jon Erik Lundberg skrev:
Kristendommens gud er nederlagets gud. Han er den eneste guden som er blitt henrettet.
Han tror på oss når vi ikke lenger kan tro på Ham. Det er Han som får oss til å reise oss når det er vi som er i ferd med å segne.
(Fritt etter Anders Gadegaard, prest i Frue Kirke, København)
Kristendommens Gud er absolutt. For å være absolutt må Gud inneholde alt, også sin motsigelse, døden. Derfor lot Gud seg slå ihjel for deretter å gjenoppstå.
(Fritt etter en forelesning over en bok om emnet.)
Kontrasten blir ikke større når man sammenligner med de forskjellige formene for personkulter som rivaliserer med kristendommen (sosialisme, islamisme).
Den vestlige sivilisasjonen er på grunnleggende punkter ulik den islamske sivilisasjonen. Det kommer godt fram i denne lille enquêten.
Sivilisasjoner er dynamiske, de vokser og visner hen, de splittes opp, ekspanderer, smelter sammen med andre. Alle som kan litt historie, vet at ingenting varer evig. Vi får håpe at den vestlige sivilisasjonen vil leve lenge ennå. Den er verdt å stå opp for.