Ved forrige presidentvalg i USA var de norske mediene bevisst sitt ansvar for å formidle til norske foreldre og lærere hvordan de måtte snakke med barna om at det var kommet en ny president i det store landet langt der borte. Vi har hentet noen gode råd fra norske medier som du kan bruke når du skal snakke med barn om Biden.
Forskning.no trykket i 2017 en lang artikkel fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der professor Jon-Håkon Schultz sa at dialog og forklaringer er bedre enn fortielse.
Akkurat som det ved forrige presidentvalg var litt vanskelig å forklare barn hvorfor amerikanerne fikk akkurat den presidenten de fikk, blir det vanskelig å forklare barna om Biden: Hvordan skal du forklare alvorlige bevis på korrupsjon og maktmisbruk for å hindre etterforskning, Bidens forbindelser til Kina, hvorfor mediene ikke omtalte skandalene før valget ble gjennomført, og hvorfor omtale av sakene i andre medier ble sensurert av Twitter og Facebook?
Ikke si at det blir krig
Skal vi tro forsker Schultz er det lurt med åpenhet:
– All min erfaring tilsier at det ikke er åpenhet som skaper problemer for barn, men fortielse og hemmelighold, sier han til Forskning.no
– Men risikerer vi ikke allikevel at noen barn blir mer skremte enn de var før?
– Nei, vi inviterer til dialog for at de ikke skal bli redde. Erfaring viser at jo mer informasjon vi gir barna, jo mer håndterbare blir hendelsene og følelsene deres. Men selvsagt er det ikke alt man kan forstå fullt ut. Det som er viktigst for de yngste barna å forstå, er at dette tar de voksne seg av. Politiet passer på, vi voksne passer på, og du trenger ikke å være redd.
Nei, så lett å forstå er det jo ikke. Det hjelper kanskje bitte litt at de voksne ikke vet så mye heller, men det er viktig å huske på at politiet passer på. Og så kan vi snakke om følelsene våre. Det er det man bør gjøre om barn kommer gråtende hjem fra skolen fordi USA har fått ny president:
Mens de voksne bekymret seg for utviklingen i verdenspolitikken på sikt, kunne noen barn få inntrykk av at det kommer til å bli krig i Norge nå. Finn ut hva barna er redd for, og sørg for å roe dem ned på de punktene.
Si at du er redd selv også
Du må altså huske å fortelle at det ikke blir krig i Norge akkurat nå, selv om USA får ny president. Skal du si at det blir krig litt senere, kanskje? Nei, ikke helt. Du skal fortelle at du er redd selv også:
«Jeg er litt redd, men det gjelder å tenke på at det egentlig er veldig trygt i Norge. Når jeg tenker meg om, er det ingen grunn til å være redd her vi bor», er en svært god setning, ifølge Forskning.no. Den kan du bruke ved middagsbordet når barna gråtende tror at Biden skal starte krig.
Også Aftenposten hadde gode råd om hvordan man skal snakke med barna om at USA har fått ny president. De intervjuet ved forrige presidentvalg Ole O. Moen, professor i Nord-Amerikastudier. Han hadde en litt annen tilnærming, som også kan vurderes når du skal snakke med barn om Biden:
– Jeg er gammel pedagog selv, det er ingen enkel oppgave å formidle på en høflig måte hvorfor amerikanerne har valgt som de har valgt.
– Men ærlighet har sine grenser, kanskje man må ty til noen hvite løgner og pynte på virkeligheten noe. Det er viktig å ikke lage et «worst case scenario» heller og skake opp ungene, sier Moen og legger til:
–Han er ikke alene om å bestemme ting selv om han er blitt president. Det må man prøve å si til barna. Det er tross alt lagt inn i det amerikanske systemet en god del garantier som bremser ham fra å ha all makt. Det er liten grunn til å tro at USA skal gå av skaftet selv om landet har, etter min mening, valgt en udugelig president.
Hvilken kompetanse Moen egentlig har for å vurdere hvorvidt presidenter er udugelige eller ei, sier Aftenposten ingenting om. Men det er nok heller ikke poenget. Sier Moen at presidenten er udugelig, så er han nok det. Moen har foreløpig ikke gitt noen offentlig vurdering av Bidens egnethet, men rådet om å pynte på virkeligheten litt gjelder sikkert ennå. Man kan for eksempel si at tafsingen og hårsnusingen til Biden bare er litt kosing fordi han er glad i barn. Og så kan man jo huske NKVTS’ råd om å minne om at det ikke skjer i Norge.
Barns frykt for realkompetanse og menn
Ifølge Aftenposten var mange barn lei seg ved forrige presidentvalg fordi det ikke var en kvinne som ble president. Moen vet litt av hvert om kvinner også, ikke bare presidenter og barn:
Moen er hellig overbevist om at mye av årsaken til at Hillary Clinton ikke ble president, har å gjøre med at hun er kvinne.
– Hun har sine negative personlighetstrekk, men ikke siden annen verdenskrig har USA hatt en bedre forberedt og bedre skikket kandidat til stillingen. Hun har lang erfaring som politiker, sier Moen.
Dette er jo gode nyheter man kan formidle til barn, også når man snakker om Biden. Yrkespolitikere er veldig bra, og Biden er yrkespolitiker. Nå trenger ikke barna gråte, for de slipper å forholde seg til en president uten livslang erfaring fra politikken. De slipper folk med realkompetanse fra arbeidslivet, som barn har en typisk medfødt redsel for.
– Mange mennesker har vært håpefulle foran valget fordi USA kunne komme til å få sin første kvinnelige president. Hva med barn som undrer seg over om jenter ikke har den muligheten i USA? spurte Aftenposten videre.
– Unge jenter, i Norge som i USA, bør kanskje gjøres klar over, uten å avskrekkes av det, at det stilles større krav til dem enn til gutter på mange områder i samfunnet, også når det gjelder å skulle bli president, mener Moen og legger til:
– Det er en skuffelse for Clinton at hun ikke klarte det. Hun er for gammel til å stille på nytt senere, hennes sjanse er ute nå.
Her var kanskje Moen litt kjapp på avtrekkeren hva gjelder alder, i og med at presidenten USA nå får er 78 og Hillary ikke vil være mer enn 77 ved neste valg igjen, men samtidig har han to gode poeng til bruk i samtaler med barn om Biden. Her kan man relativt enkelt trygge barna på at dersom Biden dør av alderdom, eller blir kognitivt så utfordret at han må gå av før tiden, så står det en kjempeivrig dame som heter Kamala klar til å bli president.
Riksmedienes gode holdninger
Både NRK og TV2 snakket i 2016 med Unicef om hvordan foreldre skulle snakke med barn om at USA fikk ny president. De riksdekkende mediene har i likhet med Aftenposten og Forskning.no unnlatt å gi råd om hvordan foreldre skal snakke om Biden spesielt, men vi tar høyde for at de generell uttalelsene fra Unicef fremdeles er gyldige, og at de kan brukes når man snakker med barn om den påtroppende presidenten:
– Vi kan for eksempel si at valgkamp handler om at man skal vinne over den andre, og at man derfor overdriver, sier dumme og skremmende ting som man tror de som skal stemme liker, fastslo Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef.
Mens TV2 publiserte et intervju med amerikanske barn som fastslo at presidenten var skumlere enn selveste Halloween, har statskanalen NRK laget mange egne innslag der barn kommenterer presidentvalget i 2016. Som i dette innslaget, der barna får slå fast at de sier nei til mobbing, og hvor læreren får uttrykt sin bekymring for den amerikanske presidenten.
Mange barn kan synes nye presidenter er skumle. «Det er skallfasetter» kan du si, dersom barna eksempelvis synes Biden har store, skummelt hvite tenner. Eller forklare at Biden bare tøyset da han hevdet at Republikanernes politikk vil «put y’all back in chains. Det er ikke rasisme når Biden sier til afroamerikanske tilhørere at «fattige barn er like smarte og talentfulle som hvite barn.» Det er heller ikke trusler når Biden sier at han ville grisebanket Trump.
Vi har lært. Det er viktig å ivareta barna når USA får ny president. Snakk med dem om Biden.