Som HRS tidligere har påpekt synes det å være en utbredt motvilje mot bruk av håndsprit blant noen muslimer (for eksempel her og her), selv om det også ganske sikkert er en del av våre innbyggere med muslimsk bakgrunn som ikke tar alkoholforbudet i islam alvorlig og derfor bruker spritbasert antibac som de flest av oss andre. For de som ønsker å forske på dette er det bare å kaste et blikk bort på antibac-dispenseren ved neste besøk i en dagligvareforretning og observere hvem som bruker den og hvem som lar det være.
I grønt nederst på dispenseren kan man lese UltraProtect. Foto: Trond Ellingsen, HRS, i ankomsthallen på OSL.
Hva skjer på OSL?
I helgen ble jeg sendt til Gardermoen som skrivende styreleder. Hypotesen i HRS var: Ettersom firmaet Rentokil Initial tilbyr halal akkreditert håndrens, UltraProtect som ikke inneholder alkohol, og samme firma er storleverandør av hygieneartikler til hovedflyplassen, skulle jeg sjekke om det er halal-produktet UltraProtect som er valgt som håndrens til de reisende. Gardermoen er jo et religiøst og nasjonalt speilbilde av verden, så HRS mente det var sannsynlig at UltraProtect ville finnes i dispenserne inne på flyplassen for optimalt å sikre at alle de reisende vil ta sitt smitteansvar alvorlig.
Det var full uttelling. Skummet som kommer ut heter UltraProtect.
På det området av terminalbygget som Avinor har ansvaret for, dvs. det som ikke er utleid til butikker, serveringslokaler osv., er det satt ut dispensere merket Initial UltraProtect.
På spørsmål til Avinor hvorfor denne løsning er valgt, var svaret på e-post at «det ga en bedre brukeropplevelse» og medførte «mindre søl på de områder som ikke skulle desinfiseres».
En henvendelse til Rentokil om hva halal akkreditert håndrens innebærer, får vi opplyst at Rentokil Initial har hovedkontor i England og at produktet er halalsertifisert der. De var også så vennlige å sende over kopi av halalsertifikatet som dokumenterte dette.
Som det fremgår av sertifikatet, er det utstedt av «Halal Certification Europe» og har en gyldighetstid på ett år. Og et slikt sertifikat er slett ikke gratis.
Rentokil i Norge kunne ikke opplyse hva dette hadde kostet fordi dette ble ordnet av hovedkontoret i UK. Det som imidlertid er klart er at her ligger det en ikke ubetydelig inntektskilde for de islamske organisasjonene. Hvor stor denne inntektskilden er, ligger ikke åpent på nettet. Det som imidlertid er helt klart er at bedrifter som ønsker halalsertifisering av produkter det selges mye av må regne med å betale betydelige årlige beløp til trossamfunn tilknyttet Halal Certification Europe.
Organisasjonen Halal Watch World opplyser på sin egen hjemmeside at for produsenter som velger å betale et fast årlig beløp vil det variere fra USD 400 til USD 60.000 pr. år (om lag 3.600 til 545.000 NOK).
Og som de også sier:
-Most halal certification agencies are very private about their fees, and keep this information as closely guarded as possible.
Halal Sertifikat fra England, Leicester, som man må si er profesjonelt presentert.
Islamsk Råd Norge har ikke tilgjengelig regnskap
I Norge er det Islamsk Råd Norge som utsteder halalsertifikater. For kjøttvarer tar de 1 krone pr. kilo omsatt kjøtt fra slakteriene som er tilsluttet ordningen.
Halalsertifiseringsordningen finansieres hovedsakelig gjennom en sertifiseringsavgift på 1 kr/kg kjøtt solgt i første ledd. Denne kostnaden blir lagt på prisen fra slakteri/produsent og på denne måten finansierer forbrukeren selv for tjenesten de etterlyser.
Når vi vet at gjennomsnittlig slaktevekt for storfe er 285 kilo og for lam 20 kilo så blir det fort penger av det. Og så kommer all kyllingen i tillegg.
Alle tros- og livssynsamfunn som mottar statsstøtte, herunder Islamsk Råd Norge, må hvert år sende inn regnskapet til fylkesmannen. Men utrolig nok er det ikke noe krav om at regnskapene også skal legges inn i regnskapsregisteret slik at de blir offentlig tilgjengelige.
I forbindelse med innføring av ny lov om tros- og livssynssamfunn, avga Revisorforeningen et høringssvar der det heter som følger:
Revisorforeningen mener at regnskapet til trossamfunn bør sendes inn til Regnskapsregisteret slik at det er offentlig tilgjengelig. Vi mener også at regnskapsloven bør gjelde for årsregnskapet, og at det bør fastsettes klarere krav til de opplysningene som skal gis i regnskapet enn det som er fremmet i høringen.
Dessverre hørte ikke regjeringen på Revisorforeningens meget fornuftige forslag. Det er derfor fremdeles ikke noe krav til offentliggjøring av regnskapene til tros- og livssynssamfunn i den nye loven.
Dette fremstår uforståelig. Når regnskapet uansett skal sendes inn til fylkesmannen, så er det overhodet ingen grunn til at ikke også en kopi kan sendes til regnskapsregisteret i Brønnøysund. På denne måten bidrar faktisk departementet til at offentligheten ikke gis innsyn i hvilke inntekter de enkelte tros- og livssynssamfunn har fra andre kilder enn fra staten og kommunen gjennom det offentlige tilskuddet de får. For eksempel inntektene fra halalsertifisering og tilskudd fra eller på vegne av utenlandske regimer.
Inntil vi blir overbevist om det motsatte velger vi å betvile at det foreligger noen inngående kontroll av disse regnskapene hos fylkesmannen. Vi er rett og slett usikre på om saksbehandlerne som mottar regnskapene også gjennomgår dem og stiller de nødvendige kontrollspørsmål. Eller sjekker de bare at regnskapene rent faktisk innkommer innen fristen? Bare hvis regnskapene offentliggjøres gjennom regnskapsregisteret vil en reell kontroll være mulig.
Dilemma
Det som er helt sikkert er at ikke ubetydelige beløp overføres årlig fra norske forbrukere til Islamsk Råd Norge. Særlig fordi en del produsenter selger halalslaktet kjøtt, og andre varer, uten å merke det, for det er det heller ikke noe krav om. Det er tross alt vesentlig billigere for produsenten å behandle all produksjon likt for eksempel ved å gjennomføre halalslakt av alt kjøtt. For vi andre tar «jo ikke noe skade av det».
Men det kan jo være at noen av oss slett ikke er komfortabel med å være med på å sponse islam, selv om den ene kronen dette betyr i økt utsalgspris ikke merkes. I tillegg kommer de faste avgiftene som legges på toppen av produsentprisen av andre produkter, som f. eks. de Avinor kjøper til bruk på OSL. Samtidig står vi i det dilemma at hvis Avinor har valgt halal-produktet UltraProtect for å sikre at alle muslimer faktisk bruker håndrens i kampen mot smittespredning, da har flyplassledelsen vært bedre forberedt enn de fleste andre.
At religiøse og kulturelle aspekter er en del av denne problematikken, til tross for at HRS er blitt kritisert for å lansere problemstillingen, bør det ikke være tvil om. Det er bare å lese WHOs (verdens helseorganisasjon) retningslinjer for håndhygiene i helsevesenet, der de nettopp drøfter dette inngående (her via National Center for Biotechnology Information).
Hovedillustrasjon: HRS