HRS kritiseres av en nystartet islamsk tenketank i Aftenposten. Hovedpoenget som framheves er at regjeringens handlingsplan mot muslimhat uthules av statsstøtten til «den antimuslimske bloggen Human Rights Service (HRS)».
Forfatterne av HRS-kritikken er denne gangen Fatima Almanea og Muniba Ahmad, som er begge er styremedlemmer i Wasila, en nystartet tenketank for norsk islam, med den kjente muslimske samfunnsdebattanten og forfatteren Mohammad Usman Rana som styreleder.
De tillegger HRS en voldsom stor betydning, ser det ut som – vi former visstnok norske oppfatninger av muslimer og islam:
HRS har gjennom mange år bidratt til nettopp å bygge opp under de fordommene mot og negative holdningene til muslimer som regjeringen ønsker å få bukt med gjennom handlingsplanen. Statsstøtten til HRS bidrar dermed til å motvirke effekten av tiltakene. Det er derfor vanskelig å forstå støtten når regjeringen samtidig ønsker å bekjempe muslimhat.
Et velment råd: Norske muslimer må først og fremst ta ansvar for eget omdømme. Om problemet er at ikke-muslimer har fordommer, så må dere opplyse oss, vise fram sannheten så overbevisende og troverdig dere kan.
Islam og antibac
Wasila er selvsagt velkommen til å påpeke at HRS driver med fordommer. Men enn så lenge mener vi det motsatte: Vi formidler fakta og legitime perspektiver på islam og muslimers tro og praksis.
Styremedlemmene i Wasila gir som eksempel på fordommer fra HRS at vi har tatt opp alkoholforbudet i islam, og at ekstrem tolkning i noen miljøer av dette forbudet undergraver smittevernet i disse koronatider. Wasila hevder:
HRS’ seneste påfunn er forsøket på å gjøre norske muslimer til syndebukker under koronapandemien ved å hevde at muslimer ikke bruker Antibac på grunn av alkoholforbudet i islam.
I en artikkel i desember i fjor formidlet vi at en arrangør hadde fått beskjed om at all håndsprit skulle fjernes i forbindelse med et muslimsk bryllup; håndsprit med alkohol var haram. Det ble mye debatt om vår sak, som fra vår side var et bidrag til å avklare om alkohol til utvortes bruk er lovlig i islam. De fleste muslimer mener slik bruk er lovlig, selv om et ukjent antall muslimer mener det motsatte. Vi reiste faktisk en viktig debatt, som skapte bevissthet rundt et avgjørende spørsmål midt i korona-pandemien.
Faktisk.no grep også tak i problemstillingen, og konkluderte med at islam tillater bruk av håndsprit. Her var professor Knut S. Vikør intervjuet, og han bekreftet at det kunne tenkes at det var visse miljø som avviste all bruk av alkohol, også til utvortes, medisinsk bruk:
– Det kan samtidig godt være at noen sier nei også til alkoholbasert desinfeksjon, fordi de mener at man ikke skal ha noe i det hele tatt med det forbudte stoffet å gjøre. For eksempel kan det gjelde budskap fra enkelte imamer på landsbygda i noen muslimske land, sier UiB-professoren.
HRS bidro til folkeopplysning i denne saken.
Muslimers største problem: islam selv
Norske muslimer, særlig de som jobber i en tenketank, bør rette kritikken mye mer mot islam selv, slik religionen de facto praktiseres her og nå, som religiøst, juridisk og politisk system – og ikke slik noen få i Norge og i Vesten ellers drømmer om at islam egentlig er.
Hva islam egentlig er, er et teologisk spørsmål, som islamsk lærde og rundt 1,5 milliarder muslimene selv må finne ut av. Mange venter utålmodig på resultatet. Per i dag er den islamske verden på vesentlige punkter i strid med den moderne verden og de universelle menneskerettighetene.
En islamsk tenketank i Norge bør videre rette sitt kritiske blikk mot islamske land, som både muslimer og ikke minst ikke-muslimer forlater og regelrett flykter fra i milliontall. Vi kan trygt regne med at langt flere ville gjort det, på grunn av elendige økonomiske, religiøse, sosiale og politiske forhold, om de hadde klart å komme seg ut av land som Afghanistan, Pakistan og Iran, og dersom ikke-islamske land hadde ønsket å ta imot dem.
Disse elendige forholdene er en følge av islam og sharia, slik professor Ruud Koopmans viser i boka Islams forfaldne hus, med undertittelen «De religiøse årsager til ufrihed, stagnation og vold» (dansk utgave) – en bok som er siste skudd på stammen av saklige, islamkritiske bøker.
Kritikken av kommunismen var jo ikke kommunisthets, men uttrykk for omsorg for folkeslag som var okkupert av et kommunistisk diktatur, det var støtte til millioner av GULag-fanger og et håp om at fred, framgang, en fungerende rettsstat og demokrati også ble goder for russere, polakker, ungarere osv.
Islamkritikken i HRS står i samme tradisjon.
I stedet kan det virke som om norske muslimers største problem er saklig og godt underbygget islamkritikk, fra slike miljø som HRS.
Men islamkritikk er uttrykk for omsorg for muslimer som medmennesker, islamkritikk er ikke muslimhets. Denne retoriske tilsnikelsen forsøpler debatten, den er dum og farlig, og den ødelegger for reform av islam. Så lenge islamkritikk avfeies som enten muslimhets eller blasfemi, så vil den islamske verden ligge i en trist bakevje av undertrykking, ufrihet, kjønnsapartheid, terror, sekterisk krig og overtro.
HRS og Wasila – samme verdigrunnlag?
Den nye tenketanken Wasila har følgende verdier ifølge hjemmesiden:
Vi søker å bidra til det norske samfunnet ved å være forankret i tradisjonelle islamske verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet.
Dette er verdier som HRS og det norske samfunnet deler. Så hvorfor er HRS en fiende når verdigrunnlaget er felles? Tolker vi disse verdien så forskjellig, eller er det noen som ikke forteller hele historien her? Er det HRS eller er det Wasila som pynter seg med lånte fjør? Begge?
Mange muslimer (eller personer med muslimsk familiebakgrunn) slutter seg til verdier som nestekjærlighet, rettferdighet, menneskeverd, fred, frihet, likhet og barmhjertighet, men de gjør det ikke på grunn av islam, men på tross av islam – islam forstått som den utbredte, ortodokse moské-islam, slik islam forkynnes av de lærde og formidles av imamer i sunni- og shia-menigheter, med rundt 200 millioner i offentlig støtte hvert år.
Er det ikke denne forkynnelsen som skaper skepsis til muslimer? Omtrent hver gang medier bringer videre det som faktisk sies under fredagsbønner eller på islamske «fredskonferanser», blir det jo skandale og ramaskrik? Så glemmer mange det, vi vil jo så gjerne tenke godt om alle, islam blir på nytt framsnakket som en «abrahamittisk religion», som deler universelle verdier. Inntil vi igjen får et gløtt inn i hva troende muslimer eksponeres for, eller vi rystes av en jihadistisk terrorhandling fra en selvmordsbomber som tror han (ja, det er neste bare hannkjønn) kommer til paradis ved å drepe tilfeldige sivile ikke-muslimer.
Det er ikke HRS som legger grunnlaget for skepsis mot muslimer. Det er det troende muslimer (ikke alle!) og deres ledere (ikke alle!) som selv gjør.
Her en tanke for tenketanken Wasila: Dersom målet var å få bort mer av mistilliten til norske muslimer, ville det ha langt større effekt å fjerne 200 millioner som nå går til moskeene, og heller øke det beskjedne tilskuddet til HRS.