Årets markering av Den internasjonale Holocaustdagen er for å minnes de mer enn seks millioner jøder som i perioden 1938–1945 ble drept i nazistenes folkemord.
Den 27. januar er valgt fordi det var denne dagen i 1945 at Sovjetunionen frigjorde de rundt 7.000 fangene i den største konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen. Da hadde rundt 60 prosent av Europas om lag 10 millioner allerede blitt drept, mange av disse var polske jøder.
Den systematiske forfølgelse og arrestasjonene begynte i det tyskokkuperte Norge i 1942, og i løpet av to år var 773 jøder bosatt i Norge deportert til tyske konsentrasjonsleire. Bare 35 overlevde. Skipet Donau, som fraktet jøder ut av Norge i november 1942, er en sår og svart del av norsk historie.
At dette skjedde, benektes av det høyreeksteme partiet, Alliansen, der dets leder gikk ut og benektet Holocausts gassing av jøder.
Det bodde 2.100 jøder i Norge i 1940, av disse klarte rundt 1.200 å flykte til Sverige ved hjelp av heroiske nordmenn. Tragedien tale er at ved folketellingen i 1946 ble det registrert kun 559 jøder i Norge.
Vi møtte forleden en kvinne i Bærum. Hun fortalte om en bestefar som bygde en dobbelgarasje før 2. verdenskrig. To jødiske familier fikk plassere sine biler i den, med bilene fylt av eiendeler, for at tyskerne ikke skulle konfiskere dem.
– De glemte å ta vare på seg selv, fortsatte hun.
Bilene ble ikke hentet etter krigens slutt. Da trenger vi ikke å fortelle hvorfor. Bilene og eiendelene forble urørte i garasjen. På 50-tallet hentet det da nye Det mosaiske trossamfunnet bilene med de personlige eiendelene, fortsatte hun.
Vondt
– Fortsatt blir minoriteter forfulgt i verden. Opposisjonelle og annerledes tenkende blir fengslet. Det er ikke så mye ytringsfrihet i verden som vi kunne ønske. Politiske fangeleire finnes fortsatt. Tortur og brutalitet praktiseres. Selv om det er vondt, må vi holde minnet om Holocaust levende, sa statsminister Erna Solberg (H) i sin tale under markeringen, ifølge Nettavisen.
Statsminister Solberg har helt rett, det nytter ikke å skyve det vonde under teppet, om det så skjedde for mange år siden eller om det skjer her og nå. Det vesentlige er å være oppmerksom på problemene – og ikke benekte dem, selv om det altså kan gjøre aldri så vondt.
Det var mange i det okkuperte Norge som prøvde å advare mot nazistene, ikke minst blant jødene. Forretningsmannen Moritz Rabinowitz i Haugesund var en av dem. Gjennom hele 30-tallet pekte han på nazismens fremvekst og utvikling i Tyskland, derfor ble han også arrestert i 1940. Han døde i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i februar 1942.
I dag la også Solberg-regjeringen frem en handlingsplan mot antisemittisme.
Dagens situasjon
I handlingsplanen heter det blant annet om den aktuelle situasjonen at det har vært flere voldelige handlinger rettet mot jøder og jødiske mål i Europa det siste tiåret. Det vises til at det i Frankrike har vært angrep rettet mot jøder hvor liv har gått tapt, og franske jøder har flyttet fra landet på grunn av utrygghet, trusler og angrep. Angrep har skjedd i en rekke land i Europa, inkludert Norge.
Det vises videre til at både i Norge og i andre europeiske land har det i flere år vært nødvendig å sette inn ekstra sikkerhetstiltak rundt synagoger og jødiske institusjoner.
Ved inngangen til 2020 vurderte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) det som mulig at personer i ekstreme islamistiske eller høyreekstreme miljøer ville forsøke å utføre et terrorangrep mot Norge det kommende året. Men i oktober fjor vurderte PST terrortrusselen fra ekstrem islamisme som skjerpet, heter det, uten at dette belegges ytterligere i handlingsplanen.
Det finnes knapt en jødisk institusjon i Vest-Europa, være seg alt fra museum til barnehage, som ikke må ha væpnede vakter fra politi og militær. Dette er et tema som er underrapportert i MSM. Vi mistenker at dette handler om at det er en ny, men mye sterkere demografisk befolknings tilstedeværelse gjennom religionen islam, det handler om: Man vil helst ikke peke på den største trusselen mot jøder: Islams økende makt i våre samfunn.
Det påpekes dog at antisemittisme og fiendebilder av jøder inngår i ideologiene som ligger til grunn for både islamistiske og høyreekstreme miljøer. Når vi erkjenner det, og selv om det gjør vondt, så bør enhver regjering og politiker legge seg dette på minnet, og derfor slutte med å ensidig peke på høyreekstreme når antisemittisme er til debatt. Det er dessuten ikke bare islamister som er jødehatere, det er det altfor mange muslimer som har fått hatet inn med morsmelka. Det er bare å spørre regjeringens egen kulturminister, Abid Q. Raja, for også mange av tiltakene som fremmes er det nettopp Kulturdepartementet som får ansvaret for.
Tiltakene
Tiltakene som handlingsplanen har landet på, er følgende:
- Videreutvikle skoleprosjektet «Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme» (Dembra)
- Tilskudd til skoleturer for ungdom
- Tilskudd til kurs for lærere
- Videreføre støtten til Det Mosaiske Trossamfunds informasjonstiltak, inkludert Jødiske veivisere
- Opprettholde støtten til de jødiske museene i Oslo og Trondheim og til Jødisk kulturfestival i Trondheim
- Etablere et nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet som skal være til støtte for alle politidistrikter
- Gjennomføre holdningsundersøkelser hvert femte år
- Følge med på antisemittisme på internett
- Sluttføre forskningsprogrammet om antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag
- Sluttføre doktorgrads-/postdoktorstillinger til forskning om forebygging av gruppefiendtlige fordommer i skolen
- Fortsette Norges internasjonale engasjement mot antisemittisme og for å ivareta jødisk kulturarv i Europa
- Evaluere den samlede innsatsen mot antisemittisme
Handlingsplan mot antisemittisme 2021-2021 – en videreføring
Hovedillustrasjon: HRS, etter at Alliansens leder gikk ut og benektet Holocausts gassing av jøder.