I kjølvannet av den bestialske halshuggingen av læreren Samuel Paty i Frankrike, iverksatte den franske presidenten Emmanuel Macron en rekke tiltak mot det som defineres som «hatimamer» i franske moskeer. Den danske regjeringen har fulgt Macrons linje og gått til kamp mot politisk islam og imamers ekstremistiske budskap.
Danmarks innvandring- og integreringsminister, Mattias Tesfaye (S), ønsker å dempe islam i Danmark. Blant annet venter et oppgjør med imamenes budskap i fredagsbønnen, som regnes som hovedbønnen. Nå får han kritikk – av kristne prester.
– En stor del av islam i dag er representert av ekstremister, sa Tesfaye til Jyllandsposten.
Forvent vold?
Å kreve at moskémiljøene følger sekulære retningslinjer og vestlige verdier burde være et minstekrav i frie samfunn som våre, men motstanden mot den danske regjeringens forslag om strengere kontroll med imamenes budskap kommer fra kirkemiljø som viser til «menneskeverd».
Noen løsninger sitter derimot prestene ikke på, og de ser ut til å ignorere at Europa i stadig større grad er preget av hatet mot Vesten som formidles av imamene i moskeene. Men argumentene fra de kristne miljøene står i kø, og det er «diskriminerende praksis mot muslimer» som er hovedargumentet.
Imamer i Danmark har vært aktive i mediene siden karikaturstriden igjen blusset opp i Danmark. De påstår at muslimer er utsatt for forfølgelse, og i november 2020 erklærte imam Monzer Abdullah i den danske Grimhøj-moskeen at Europa er i krig mot islam.
«Det, vi er vidne til i Frankrig og Europa, er en direkte og åben krig mod islam», lød det fra Monzer Abdullah under prædikenen, hvor han mente, at denne krig var blevet intensiveret med karikaturtegningerne i det franske magasin Charlie Hebdo.
«Når de (vestlige regeringer, red.) brænder kopier af Koranen, når de fornærmer profeten Muhammed, så vil de have os til at acceptere ytringsfriheden og deres værdier over Koranen og over Muhammed. De vil have os til at ændre vores tro og vende ryggen til vores religion, hvis de kan. Jøder og kristne bliver ikke tilfredse, før man følger deres religion», lød et af de centrale budskaber fra Monzer Abdullah, het det i Berlingske.
Abdullah skal videre ha «advart» om voldelige episoder i Danmark dersom Muhammed-karikaturer blir utbredt i landet.
Forståelsesfulle prester
Et lovforslag om å oversette fredagsbønnen er ment å bekjempe hatprat i moskeene, blir kritisert av både katolikker og protestanter – ikke bare i Danmark, men på europeisk nivå. Begrunnelsen er den samme: Krav til de muslimske moskémiljøene er et uttrykk for diskriminering.
«Det forårsaker enormt bry, påvirker religionsfriheten og skader Danmarks image som et fritt land», hevder både kristne og katolske prester i Jyllands-Posten.
At kirkene ønsker å fremme politiske budskap er ikke fremmed her i Norge heller, hvor representanter for Den norske kirke i flere tilfeller har uttalt seg om alt fra koranlesing i kirken til det de har kalt «inhuman innvandringspolitikk». Kirken anser seg som en politisk aktør.
Den norske kirkes engasjement for innvandrere og integrering fulgte i kjølvannet av at Norge åpnet for økt arbeidsinnvandring på 1970-tallet. Kirken var raskt på banen og har siden arbeidet aktivt for andre menneskers frihet og rettigheter.
Dette omfatter både politisk påvirkning og holdningsskapende arbeid, heter det i Den norske kirkens informasjonsskriv om integreringsarbeid.
Kirkelig motstand mot regulering av praksisen i moskeene er slik sett å vente, også dersom Norge når så langt at vi følger franske og danske myndigheters praksis.
Komplisert, men nødvendig lov
De danske sosialdemokratene sier at det er en komplisert lov å sy sammen, men insisterer på at det er nødvendig å skape åpenhet. Det er «gift for integreringen» når imamer eksempelvis snakker positivt om terror mot Vesten, sier sosialdemokratene til Jyllands-Posten.
Så gjenstår det å se i hvilken grad kristne miljøer klarer å spolere den danske regjeringens planer om å få bukt med hatprat i moskeene.