Det er advokaten Richard Malka, som forsvarte Charlie Hebdo og slik ble nasjonal kjendis, som kommer med den svært oppsiktsvekkende uttalelsen om Milas situasjon. Han parallellfører den unge jentas sikkerhetssituasjon med voksne ansatte i Europas fremste satiremagasin, som har blitt utsatt for flere terrorangrep, det mest dødelige 7. januar 2015.
Malka sier: «I en alder av 17 år lever hun som de ansatte i Charlie Hebdo.»
Mila har ikke tegnet eller sagt ett ord om profeten Muhammed. Velkommen til det nye Frankrike – og glem ytringsfriheten i dette landet. Den forsvant ut med islams økende makt blant 10 prosent av befolkningen. Når vi i fjor fikk vite at 74 prosent av unge muslimer under 25 år setter islam foran franske verdier, er kun dette ene eksemplet en bekreftelse av at det religiøse kompasset har fullstendig løpt løpsk.
Trusler om voldtekt og drap
Det hele startet i fjor rundt denne tiden. På Instagram diskuterte Mila, da 16 år gammel, musikk med noen av sine følgere. Debatten gikk over til å snakke om kjærester. Men så tok diskusjonen en annen retning. Mila avviste tilnærmelser fra en ung mann, der han blant annet kommenterte kroppen hennes og maste om hennes alder. «Han begynte å fornærme meg», sier hun. Han anklagde henne så for å være «rasist».
Den modige unge jenta har vært åpen om at hun er lesbisk. Hun hadde tidligere i denne diskusjonen også sagt at hun ikke er særlig begeistret for «rebeus» (fransk uttrykk for arabere). De er ikke «hennes stil», sa hun. Den unge mannen hadde imidlertid ikke tenkt å gi seg, og kritisere henne i «Allahs navn» for å være et «ludder» og en «skitten lesbe».
Denne diskusjonen fikk Mila til å svare med en videohilsen (på 45 sekunder). Først erklærte hun at hun generelt «hater religion», hvorpå hun sier sin mening om islam:
«I koranen er det bare hat, og islam, det er noe dritt (…) Jeg er ikke rasist, overhodet ikke. For man kan ikke være rasistisk mot en religion, men jeg sier det jeg mener.»
På slutten sier hun:
«Deres religion er noe dritt, og jeg stikker fingeren opp i ræva på deres gud. Takk, farvel.»
Reaksjonene kom umiddelbart, også på hennes profil: Hundrevis av trusler om overfall, voldtekt og drap. Hun – som et «LHBT-ludder» – hadde skitnet til islams navn.
137 trusler per dag
Trusselnivået var voldsomt fra første stund. Le Figaro summerer nå trusselbildet opp slik: På ett år har Mila mottatt 50.000 trussel- og hatmeldinger. 50.000 meldinger blir i snitt omtrent 137 meldinger om dagen. Meldingene inkluderer trusler om å lide samme skjebne som læreren Samuel Paty; å få hodet kappet av.
Skjermdump, YouTube.
Mila drømte om å bli sanger. Den drømmen henger antakelig i en tynn tråd. Som hun selv sier det i en sangtekst:
– Sant å si så vet jeg ikke om jeg kommer til å leve særlig lenge.
Endog under et opphold på språkskole på Malta ble hun gjenkjent og drapstruet av en muslim.
Nå kommer det også frem at en militærskole, der Mila ble anbrakt etter at en videregående skole ikke opplevde å kunne sikre henne beskyttelse, heller ikke mener de ansatte kan tilby jenta undervisning under trygge forhold. På en militærskole.
Som advokat Malka kommenterer dette: «Det er helt fantastisk: Selv hæren ser seg ikke lenger i stand til å sørge for hennes sikkerhet!»
Skribenten Céline Pina slår fast dette: «Det vil si at på fransk jord skjer det at hvis radikal islam utpeker noen som et mål, så lar man vedkommende i stikken, fordi det blir for vanskelig å beskytte den det gjelder.»
Hvor kan hun flytte i trygghet?
President Macron klarer altså ikke å sikre tryggheten til ei 17 år gammel jente grunnet voldelig islam. Det er volden som vinner frem, ikke minst grunnet de omfattende gettoene ved de franske storbyene, gettoer som ser ut til å vokse i takt med voldsnivåets økende utbredelse.
Mila har tapt friheten sin, og det er jammen ikke enkelt å se hvor i Europa hun eventuelt kunne flytte. Kanskje til rurale strøk i Øst-Europa, eventuelt at Macron sørger for en full ansiktsoperasjon som gjør henne ugjenkjennelig, og deretter utstyrer jenta med ny identitet.
Forstår politisk ledelse i Norge og Frankrike hvor langt dette har gått? Våger man å se inn i krystallkulen og tenke fem år, 10 år, 20 år inn i fremtiden?
Men det er da godt at Norge har fått en egen handlingsplan mot vårt muslimhat. Det er da noe i en ellers ganske dyster tid.