TV2 har grepet fatt i en interessant sak, der de også langt på vei unnskylder seg selv for å omtale den – siden det handler unge mennesker, inkludert unge med minoritetsbakgrunn. De vil normalt holde seg unna konflikter blant barn og unge som er sårbare, heter det. Det er faktisk en del av problemet at de etablerte mediene holder seg unna slike konflikter. At de derimot har anonymisert saken er bare rett og rimelig, det er ikke hvem og hvor som er det sentrale. Det sentrale er at problematikken løftes frem.
Ungdomskonflikter – rasisme
Saken handler om en (eller flere) ungdomskonflikter på et sted i Norge, som involverer unge ned i 12-årsalderen. Hva konfliktene konkret handler om, kommer ikke klart frem, men vi husker vel alle fra egen ungdomstid at det var «konflikter» nok å ta av, store som små. Det kunne handle om alt fra erting for «feil» klær til mer organiserte mobbekampanjer, eller kanskje utestengelse av andre for å sikre seg selv i «riktig» selskap. Krangling, knuffing og slåssing, om enn av mer beskjeden karakter, var heller ikke uvanlig. I alle fall var det slik på det lille stedet i nord hvor jeg selv vokste opp.
I denne saken er det imidlertid en, omtalt som storesøster (kvinne i 20-årene), som er hellig overbevist hva konfliktene handler om.
På vegne av sine yngre søstre mener hun det handler om rasisme. Det har fått denne storesøsteren til å legge ut en status på Facebook der hennes versjon fremstår som den eneste riktige tolkningen. Der identifiserte hun også flere av de andre unge involverte, med navn eller bilde. Innlegget gikk viralt, og har gjort mange svært sinte, både unge og foreldre. Da hun fikk kritikk for denne identifiseringen av unge, som igjen førte til hets og alvorlige voldstrusler mot de samme og deres familier, beklaget hun med at hun var så trøtt fordi hun ikke hadde sovet på mange dager. Hun fjernet så identifiseringen, men da var skaden allerede skjedd.
Storesøster hevder til TV2 at hennes «yngre søstre, som går på ungdomsskolen, daglig ble utsatt for hets, rasistiske kommentarer og vold fra andre ungdommer». Hun sier videre at de føler seg lite velkomne i kommunen, som de flyttet til i 2019, som er et sted der alle kjenner alle. Hun hevder at søstrene hennes lever i frykt hver dag, men ingen gjør noe.
«I Facebook-innlegget skriver hun at verken skolen, kommunen eller politiet har grepet inn i saken.»
Ødelagt rasismebegrep
Det er ingen som benekter at det er en pågående konflikt hvor også ungdommene slenger stygge kommentarer mot hverandre, inkludert rasistiske kommentarer, som «apekattfamilie». En av foreldrene sier til TV2:
– Selvfølgelig må det få konsekvenser hvis ungdommer er stygge mot hverandre. Men det er viktig å presisere at vi hele livet har tatt sterk avstand fra rasisme. Det er så utrolig trist å få stempel som rasist når man selv har minoritetsbakgrunn og er så sterkt imot rasisme.
Nettopp. Men det kan jo faktisk også være slik at selv folk med etnisk norsk bakgrunn ikke er rasister, noe man knapt skulle tro med alle de former for «rasisme» vi skal forholde oss til. For nå er det visstnok slik at det bor en rasist i oss alle, vi vet det bare ikke selv. I alle fall hvis vi skal tro for eksempel Antirasistisk senter.
Hvis noen tror at ungdommer ikke alltid har vært «stygge med hverandre», så tro om igjen. Men som et stort sett homogent (hvitt) samfunn tre-fire tiår tilbake, var det naturlig nok lite av rasistiske uttrykk basert på annen hudfarge eller tro. Like naturlig som at slike uttrykk i et fleretnisk samfunn kommer til, uten at det nødvendigvis handler om noen grunnleggende og systematisk rasisme. Når noen likevel synes å tro det, handler det kanskje først og fremst om at vi som samfunn legger opp til det.
Personer med minoritetsbakgrunn (eller muslimer) fôres opp til å tro og mene at deres blotte eksistens tilsier at de blir utsatt for rasisme.
En standard for meg, en annen for deg
På samme måte kan de som mener seg krenket, mene at de kan hevde hva som måtte passe dem.
Flere av meldingsutvekslingene som TV 2 har sett, viser at også søstrene selv har sendt flere meldinger med rasistiske uttrykk tilbake.
Som «Jævla araber» og «Chingchong».
Storesøsteren som har skrevet Facebook-innlegget forteller at søstrene sendte meldingene fordi de følte seg urettferdig behandlet.
– Vi er ikke rasister, forteller kvinnen.
– Men hvorfor er det rasistisk at andre skriver lignende meldinger, men ikke dere?
– Hele byen har gått imot oss som familie. Da er det viktig å stå opp for seg selv og sine – og svare tilbake, sier hun.
Vi skal i alle fall ikke beskylde denne unge kvinnen for å være spesielt nyansert eller rettferdig. Og hvorfor skulle hun? De etablerte mediene, en rekke organisasjoner og politikere har over tid legitimert slike holdninger. Vi har tillatt at de får dyrke egen offerrolle, samtidig med at vi unnlater å si dem imot og vise til at det er få land i verden som klarer den systematiske likebehandlingen så godt som Norge. Tausheten eller unnlatelsen kan forklares nettopp med frykten for å bli beskyldt for rasisme, for «føler» noen seg krenket – av minoriteter, vel og merke – så er de per definisjon krenket. I lengden kan det ikke gå bra.
Lite troverdige historier
For «storesøster» ser ikke konflikten gjennom annet enn egne familiære og etniske briller. På FB hevder hun at lillesøsteren (15) ble angrepet av tre gutter på skolen (august 2020).
«Hun ble skambanket mens hele skolen samlet seg og så på det. Det første lærerne gjorde var å holde henne mens de tre andre guttene slo henne fortsatt, og ingen prøvde å holde de tre andre guttene unna, … «
Selvsagt står ikke historien til troende, slike lærere har ikke norske skoler, og skolen benekter da også at hendelsesforløpet var som beskrevet. Det var en slåsskamp mellom jenta og en medelev, der seks voksne var involvert for å skille dem.
Storesøster legger også frem en hendelse fra bussen nylig (7. januar 2021). Her skal søstrene ha blitt angrepet av fem gutter med sprettkniv «og var klar til å bruke det på jentene». Bussjåføren skal ha «klart» å kaste ut guttene før det eskalerte. Busselskapet benekter hendelsesforløpet. Det skal ha vært en intens diskusjon mellom en jente og en gutt, der bussjåføren gikk imellom. Den aktuelle gutten og vennene hans valgte helt frivillig å gå av bussen, og sjåføren så ingen kniv. Men storesøster mener bussjåføren lyver.
Hun påpeker videre at vi «trenger en kommune som er der til å beskytte minoritetsbarn som blir mobbet», samtidig som hun mener at politiet ikke gjør nok. De tar ikke familien seriøst, sier hun, og viser til at saken bare blir henlagt. Nå har sikkert ingen fortalt storesøster at den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år, så det blir ikke opprettet noe straffesak for barn under 15 år.
Men selvsagt vil mange hjertegode nordmenn stole blindt på storesøsters fortelling – og fyre løs på det de måtte mene er de skyldige. I denne saken får kommunen gjennomgå på sosiale medier, av voksne folk som åpenbart mener at minoriteter forvalter sannheten.
Sviket
Både kommunen, skolen og politiet mener at de har iverksatt en rekke tiltak i sakens anledning. Ordføreren forteller at de i august i fjor satte inn et stort hjelpeapparat i samarbeid mellom skolen, politiet, foreldrene, konfliktrådet, familiesenteret, helsestasjonen og Navs ungdomsteam. Skolen har iverksatt tiltak og politiet sier det ikke er én uskyldig part her. Basert på den etterforskningen og informasjonen som de sitter på, oppfatter heller ikke politiet at de ulike hendelsene er rasistisk motivert.
I sum snakker vi etter all sannsynlighet om en familie som tolker det meste i rasismens navn. Det er jo som kjent ikke legitimt å si høyt – og akkurat derfor vil denne form for problematikk bare bre om seg, og vi vil i tillegg få store problemer med å ta tak i den virkelige rasismen. Det blir for mye «ulv, ulv», som ikke engang trenger å være bevisst fra avsenders side. Vi «lærer» dem at det er slik.
Det er akkurat her de etablerte mediene har sviktet. I sin angst for å «nøre opp under problemer», har de ikke innsett at de undergraver at slike saker har «flere sider» og at fakta bør sjekkes. Det gjelder ikke minst ulike historier om angivelig rasisme.
Nyhetsredaktør Karianne Solbrække sier dette om hvorfor TV 2 velger å omtale denne saken:
– Etter en del tvil ble det til slutt viktig for oss i TV 2 å lage denne saken. Den er et viktig eksempel på hva som kan skje når innlegg på sosiale medier deles ukritisk – uten at fakta sjekkes eller at man vet begge sider av saken. Det handler også om voksnes ansvar – de har også delt og kommentert innlegget. Foreldre, lærere og andre voksne må snakke med unge om kildekritikk. I virkeligheten har en sak alltid to sider, sier Solbrække.
TV2 avslutter for øvrig saken med følgende pekefinger: TV 2 tar sterk avstand fra enhver form for hets og trakassering mot alle parter, inklusive storesøsteren som står bak innlegget, søstrene og deres familie.
Nå er det ikke godt å si om jeg oppfattes slik at jeg har «hetset» storesøsteren og hennes familie. For også «hets» er blitt så mangt. Å påpeke at denne storesøsteren ikke akkurat fremstår som spesielt troverdig, oppfatter hun sikkert selv som hets. At hun heller ikke fremstår som en kvinne som ønsker at alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, skal slippe å bli mobbet, er kanskje hets det også. At hun uten skrupler hevder at andre lyver, er sikkert hets å påpeke.
Dette vitner vel heller om at flere må stå frem som voksne, om det så er i skoleverket, i hjelpeapparatet, i politiet, i mediene eller som folkevalgte. Hvis vi stadig bøyer av for urimelige beskyldninger om rasisme og forskjellsbehandling (og såkalt islamofobi), går vi dypere og dypere inn i en ond spiral som ingen vil tjene på.
TV2: Rasisme-innlegg tar fyr på nett: – Det er flere sider av historien