«Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».
Slik lød det på daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebookside 9. mars 2018. Bakgrunnen for meldingen var Arbeiderpartiets manglende støtte til regjeringens forslag om at departementet raskt og effektivt kunne inndra norsk pass og statsborgerskap for fremmedkrigere og terrorister med dobbelt statsborgerskap. Ap ville derimot at slike saker skulle avgjøres ved domstolsbehandling, som i sakens natur ikke gjør det like raskt og effektivt.
Politisk spill
Ap gikk opp i det røde feltet for det de mente var en grov anklage mot partiet. Til NRK uttalte Jonas Gahr Støre blant annet:
– Jeg mener den (FB-statusen, red.) er nedverdigende. Og det er rettet mot et parti som har erfart hva terrorisme er.
Så ble det et sabla sirkus. Men det var altså ikke forslaget i seg selv som skapte sirkuset, det var et krenket Ap som blant annet ble beskyldt for å trekke Utøya-kortet, partiet Rødt som danset på bordet og ville opprette mistillitsforslag mot Listhaug, og en politisk ulveflokk som ville at Listhaug skulle legge seg skinnflat og unnskylde. De øvrige partiene oppdaget raskt hvilket politisk spill som var iferd med å utspille seg og da gjaldt det å sikre seg de riktige kortene.
Kort fortalt ble forslaget fra FrP og Høyre nedstemt, også av Venstre som da nylig hadde trådt inn i Solberg-regjeringen. Det kan jo også være verdt å merke seg at Senterpartiet er, eller var?, motstander av loven. For Listhaug endte det med at hun gikk av som statsråd.
Men nå, tre år etter, har både Venstre og KrF snudd.
Flertall
Etter nederlaget i Stortinget på denne saken, ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om at tap av statsborgerskap – uavhengig av årsak – skal avgjøres av domstolen.
Men den gang ei, for Solberg-regjeringen kommer nå til Stortinget med det opprinnelige forslaget, vel vitende om at de nå har flertall i Stortinget med FrP på laget.
Finnes det så noen politisk ydmykhet å spore i Venstre og KrF? Sistnevnte har sprunget og gjemt seg, mens Venstre-leder og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby dytter sin egen statssekretær, Gunde Kreken Almeland, foran seg.
Til Aftenposten sier Almeland:
– For Venstre var det viktig at man sikret best mulig rettssikkerhet for den enkelte. Det har skjedd en ganske stor utvikling siden den gang, sier Almeland.
Kanskje Almeland forstår selv hva han sier, men det høres unektelig ut som reinspikka tøv. I alle fall tror jeg ikke mange gir stående ovasjoner for å ivareta terrorister rettssikkerhet foran borgerne trygghet. Altså det Listhaug i sin tid sa.
Hvis det har «skjedd en stor utvikling» disse tre årene, så må det være i Venstre. Vi kan jo minne om at det fortsatt sitter mange fremmedkrigere og deres familier i leire i Syria med pass og statsborgerskap til land som ikke vil ha dem tilbake. Hva skal vi gjøre? Se en annen vei og håpe at noen andre løser problemet?
Domstolen
Det bør nevnes at for eksempel Finland og Danmark har innført en lignende lov, uten at jeg har fått med meg noe som helst oppstyr. Det tror jeg i grunnen forteller sitt. De fleste skjønner at det er behov for effektive verktøy for å forhindre terrorisme, om det så er fra fremmedkrigere eller andre, og de fleste saker som gjelder grunnleggende nasjonale interesser behandles nettopp i forvaltningen.
Min påstand er at spillet om denne loven handlet ene og alene om avsenderen. Sylvi Listhaug spesielt og FrP generelt skulle tas. Det gjaldt også for Venstre, som gikk inn i Høyre/FrP-regjeringen med hånden for nesa. Deres mål var nok å bli kvitt Listhaug fra regjeringen. At det endte med Listhaugs avgang skyldtes at hun var for lite taktisk, men det kan vel også være at det ikke hadde hjulpet hva enn hun enn gjorde. Når politikerne har kommet til politisk korsfestelse, er det demokratiske sinnelaget fullstendig forduftet.
Likevel synes det å være svakheter ved denne loven. For ifølge statssekretær Almeland (V) kan departementets vedtak om tap av statsborgerskap «kostnadsfritt» bringes inn for domstolen.
«Vedkommende har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving, fri sakførsel uten behovsprøving og fritak for rettsgebyr», melder Aftenposten. Vel, da er vi vel like langt, for er det noen som tror at tap av norsk statsborgerskap mottas med et skuldertrekk? Dessuten vil den «kostnadsfrie» fri rettshjelp koste skattebetalerne dyrt.
Dermed er vel både tilhengere og motstandere av denne loven vinnere i dag.