Da Aftenposten onsdag trykket saken Pandemien har rammet norske innvandrermiljøer hardere enn noen har visst, er den overskriften en sannhet med store modifikasjoner. Saken i seg selv underkommuniserer også i hvor stor grad spesielt innvandrere fra Pakistan og Somalia fremdeles i 2021 har ansvar for smittespredning og sykehusbelastning.
Mens Aftenposten fokuserer på at 25.500 innvandrere og deres barn født i Norge testet positivt fra mars i fjor til 21. januar 2021 og dermed utgjør 45,7 prosent av de 55.800 personene som er smittet i Norge, og hvor fødeland er kjent, unnlater avisen samtidig å kommentere de aller vesentligste forholdstallene:
Innvandrere fra Pakistan og Somalia hadde 8 og 10 ganger høyere forekomst av smitte enn personer uten innvandrerbakgrunn i perioden mars 2020 til januar 2021. Innvandrere fra Pakistan hadde hele 13 – og innvandrere fra Somalia hadde hele 17 ganger flere sykehusinnleggelser enn nordmenn i samme periode.
Regnestykket er enkelt: Nedstengingen av samfunnet hadde vært fullstendig unødvendig dersom FHI og regjeringen hadde gitt slipp på berøringsangsten og adressert innvandrermiljøene med harde krav – krav de ikke har vært flaue for å stille til norsk ungdom.
For selv om tallmaterialet FHI nå framlegger, for øvrig etter spørsmål fra FrP, viser at smittespredning og belastning av norske sykehus kan tilskrives visse grupper i særdeleshet, er dette ikke ny informasjon. Dette er informasjon som har vært tilgjengelig i snart ett år – men som har vært unngått og omgått og relativisert grunnet stigmatiseringsfrykt.
«Geografisk fordeling»
Torsdag melder FHI at de straks vil ta en ny vurdering av den «geografiske fordelingen» av norske vaksinedoser. Som vi vet er «geografisk fordeling» en eufemisme for innvandrertette områder.
– Risikogrupper og helsepersonell vil fremdeles prioriteres, men det er fremdeles blandingsforholdet som er endret så langt, sier Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
«Blandingsforholdet er endret». Jaha, hvis du sier det, så. Hva med å si at det er smart å vaksinere opp de områdene der altfor mange folk gir blaffen i smittevern, slik at samfunnet raskere kan gjenåpnes?
Aksel Fridstrøm i Minerva er et hederlig unntak i medienes evige jakt på antirasistisk heder og ære. Han foreslår å bruke AstraZeneca-vaksinene, som har blitt frarådet for dem over 65 år, på nettopp innvandrerbefolkningen:
Men med AstraZeneca er det altså annerledes. Den kan nettopp hjelpe oss med å slå ned smitten. I uke 3 var det dobbelt så mange påviste smittetilfeller i Oslo som landet som helhet. Og ser vi internt i Oslo, ser vi at innvandrertette bydeler i Oslo øst til dels har mer enn dobbelt så høy smitte som gjennomsnittet for byen – mens bydeler i vest på sin side ligger nær landsgjennomsnittet. Samme trend viser seg hvis vi ser på smitten i Norge etter fødeland: I uke 2 og 3 ble det påvist 65 tilfeller per 100 000 innbyggere blant norskfødte. Tilsvarende tall for andre fødeland er 448 for Somalia, 553 for Pakistan, 436 for Irak og 329 for Afghanistan.
Dette gjenspeiler seg også i statistikken for sykehusinnleggelser. I uke 3 ble 73 nye pasienter innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak. Blant disse hadde 41 enten ukjent fødeland eller kjent fødeland i utlandet, altså hele 56 prosent av innleggelsen.
Les også: Muslimsk forsker på islam utpeker muslimer som koronaspredere
Total forvirring
Det er ikke rart helseminister Bent Høie må forklare seg om forvirrende råd og anbefalinger.
– Det er jo alltid spesielt ved nye situasjoner, for eksempel nå med den mer smittsomme koronavarianten, der vi må bruke statlige tiltak for å slå ned lokale utbrudd. Så må vi bruke nye ord for å forklare, og da er min erfaring at det går noen dager før ting setter seg, sa Høie på spørsmål fra Aftenposten.
Men Høies svar er forvirrende i seg selv. For ikke bare har berøringsangsten satt seg, tiltakene regjeringen iverksetter står i spagaten mellom smittevern og ivaretakelse av «de sårbare», nok en eufemisme som er populær i disse koronatider. «De sårbare» er som vi allerede vet en eufemisme for barn og unge med innvandrerbakgrunn. Og absurditeten ved tiltakene ville ingen ende ta da helsedirektør Bjørn Guldvog på regjeringens pressekonferanse om koronasituasjonen onsdag fokuserte på at det er viktig å inkludere alle, selv om man skal forsøke å begrense antall kontakter.
– Det er viktigere at alle blir inkludert enn at man strengt forholder seg til et totalantall på fem besøkende i hjemmet.
– Kanskje er det spesielt viktig for den sjette ungdommen eller det barnet utenfor kohorten å bli inkludert, sa helsedirektøren videre.
Hva i all verden skal vi forstå av dette? Med et smittetrykk i muslimske miljøer som tilsvarer ti-gangen, skal vi fremdeles prioritere å være gode og inkluderende?
Godhet og inkludering skal også prioriteres ved landets sykehjem framover, når Høie nå gir klarsignal for klemming fra om med neste uke.
– Det blir lov å klemme igjen. Beboere som er vaksinert, trenger ikke holde avstand til besøkende som er vaksinert, sa helseminister Bent Høie onsdag.
Men deretter la han til at beboere også kan ha nærkontakt med besøkende som ikke er vaksinert, så lenge det er få personer. Å legge opp til besøk av ikke-vaksinerte, er neppe noen god løsning på smitteutviklingen ved norske sykehjem.
Behandler innvandrere som småbarn
Av regjeringens mest hårreisende tiltak for å tilrettelegge for innvandrerne, får dagens pressemelding fra regjeringskontorene førsteplass:
«…nøkkelen er direkte kommunikasjon, dialog i nærmiljøet og tett samarbeid med lokale ressurspersoner og organisasjoner, konkluderer en ny rapport» oppsummerer altså de som er ansvarlige for å håndtere pandemien i landet vårt. De lave forventningers rasisme – arbeidet med tilrettelagt informasjon til innvandrerne – har så langt kostet skjorta, men mer må til:
Regjeringen har brukt mer enn 45 millioner på slike tiltak hittil i pandemien og har nylig foreslått ytterligere 20 millioner til målrettede informasjonstiltak, leser vi.
Hva skal enda 20 millioner gå til? Jo, én-til-én-kommunikasjon:
Alle organisasjonene forskerne har snakket med, legger vekt på fordelen med direkte kommunikasjon med én eller få deltakere. Det gjør det lettere for folk å spørre om det de lurer på og bydelene og organisasjonene får vite om nye behov for tiltak, hvorfor informasjonen ikke når fram til alle, og hva de må gjøre for å nå bedre frem.
Regjeringen ser – eller vil ikke se – det vanvittige i ikke å kreve at folk innhenter informasjonen selv. Informasjonen må leveres direkte, gjerne i «direkte kommunikasjon med én eller få deltakere».
– Mange stoler jo mer på folk fra nærmiljøet sitt eller venner og familie. Det handler både om tillit og forståelse: Tillit fordi man ofte stoler mer på folk fra nærmiljøet sitt, og forståelse fordi én til én-kommunikasjon fra organisasjonene er mer tilpasset folks situasjon, sier kunnskaps- og integreringsminister fra Venstre, Guri Melby i pressemeldingen.
At ikke innvandrerne selv blir flaue og river seg i håret av å bli behandlet som de yngste barna i den lokale barnehagekohorten, er nesten ikke til å tro.
Må tillegges innvandringsregnskapet
Vi har en regjering som tror at fravær av krav er et uttrykk for omtanke, og under koronakrisen ser vi resultatet av feilslått innvandringspolitikk. Nå videreføres berøringsangsten like tungt som innvandrere fortsetter å ignorere smittevern i vaksineringspolitikken.
Det må på ett eller annet tidspunkt synke inn at man må bruke harde virkemidler for å få bukt med smitte. Mens importsmitten har kunnet dure og gå fram til innstrammingene ble iverksatt onsdag forrige uke – slett ikke bare fra Polen, men også fra Midtøsten – er det tydelig å se at både smittevern og vaksinering må gjennomføres på en annen måte enn i dag.
Tallenes tale er klar – koronamilliardene må sees som en del av innvandringsregnskapet, og regjeringen må sette liv og helse foran eget behov for å framstå anti-stigmatiserende.
Vi er et lydig folkeferd, men hvor lenge tåler folk å holdes isolerte under restriksjoner fordi «noen» gir blaffen?