Man kan få inntrykk av at mange unge mener at min generasjon er dessertgenerasjonen, skriver Tor Merckoll (66) i et debattinnlegg, snart pensjonist etter 43 år på post som petroleumsingeniør. Men vi snakker om en generasjon som aldri kastet mat, der telttur til Sverige representerte fenomenet «utenlandstur» og alle barn gikk eller syklet til fotball- eller skøytetrening.
Det ikonisk klagemålet er det vel unge Greta Thunberg som stod for, da hun under en klimakonferanse i FN-regi i 2019 slynget ut til verdens ledere: «You have stolen my dreams and my childhood with your empty words.»
Vil koste dyrt
Pussig nok er det få unge som klager på at de eldre generasjonene etterlater seg et enormt integreringsunderskudd.
Dagens unge vil arve statsfinansielle forpliktelser knyttet til masseinnvandringen de siste tiårene som beløper seg på mange hundre milliarder utover i vårt hundreår.
Dette er riktignok kompliserte regnestykker og ikke et fullført regnskap; vi har gjort et forsøk på å få en slags oversikt over hva asylinnvandringen i 2015 vil koste her. Googler du «erling holmøy innvandring» får du mange interessante treff.
Det eneste helt sikre, er vel at innvandringen vil koste framtidige generasjoner dyrt, ikke bare økonomisk, men også i form av mer kriminalitet og mindre trygghet og samhold enn vi ellers kunne innkalkulert.
Hva dagens pensjonister arvet
Men tilbake til Merckoll og ungdommens miljø- og klimaklager.
Han tar utgangspunkt i at samfunnsdebatten preges av tema som global oppvarming, flyskam, kjøttskam og overforbruk.
Man kan få inntrykk i mediene av at mange unge mener at min generasjon (+/-) er dessertgenerasjonen som fikk alt lettvint og gratis. Og at de unge i dag er «oppvaskgenerasjonen» som må rydde opp etter kalaset vårt.
Dette er ikke riktig. Dagens pensjonister er en supergenerasjon, en bokstavelig talt «generasjon prestasjon», heller enn «dessertgenerasjonen». Norske pensjonistene overlater ikke et miljø i krise eller et fattig samfunn til den oppvoksende slekt.
Det var tvert om dagens pensjonister som arvet store miljøproblemer, godt skildret av Merckoll:
Da jeg var ni år gammel, bodde vi i en gammel bygård sentralt i Oslo. En av pliktene til meg og min bror var å hente koks i kjelleren og parafin i bakgården. «Alle» fyrte med koks og parafin. Jeg tror at Bogstadveien var mye mer trafikkert enn i dag, bilene kjørte på blybensin og hadde ikke katalysator.
Når vi var på Tryvann eller Holmenkollen, kunne vi se «Oslo-suppen» – en brun skodde som dekket Oslo fra oktober til april. Akerselva var mer eller mindre en kloakk der den rant ut i fjorden.
Etterlater en enorm sparekonto
Luft, vann og sjø er i dag renere i Oslo enn for 50 år siden. Gjenbruksstasjoner, rentbrennende ovner, nedlagt industri og panteordninger er bare noe av hva de eldre generasjonene har bidratt med. Ikke minst har dagens pensjonister etterlatt seg en kollektiv sparekonto, oljefondet:
Nå når min generasjon går av med pensjon, har vi over 11.000 milliarder kroner på bok. Jeg kan ikke si å ha hørt noen takknemlige ord, fra de unge eller resten av samfunnet, til dem som i praksis har gjort dette mulig.
Her legger petroleumsingeniøren inn et godt ord for seg og sine kolleger i Nordsjøen:
Politikere og embetsmenn har gjort en fin jobb her, men selve arbeidet er blitt utført av alle som i praksis har jobbet i oljeselskaper, serviceselskaper, boreselskaper, supplyskipsselskaper osv. Det rare er at vi nesten aldri får høre noe om dette fra mediene.
Det er også de som er gamle i dag som opprettet verdens første miljøverndepartement, i 1972, og var blant de første til å innføre CO₂-avgift (1991). Merckoll minner også leserne på at fra 1996 er CO₂ fra gassproduksjon på norsk sokkel blitt injisert tilbake under havbunnen:
CO₂-injeksjonene ved Sleipner, Utgard og Snøhvit er de eneste CO₂-håndteringsprosjektene i drift i Europa i dag.
Befolkningseksplosjonen
Det som driver klima- og miljøproblemene globalt i dag, er noe som verken norske eller andre vestlige lands pensjonister kan ta ansvar for: Det er befolkningsveksten globalt. Den demografiske vending, som brakte fødselskull i harmoni med fallende barnedødelighet, har for lengst skjedd i Vesten, ja, problemet er snarere at det fødes for få barn.
Merckoll skriver:
Det store problemet på miljøsiden i dag er befolkningstilveksten. Jordens befolkning er blitt tre ganger så stor i min levetid – fra ca. 2,6 til ca. 7,8 milliarder mennesker i dag.
«Generasjons prestasjon» arvet en rekke miljøproblemer fra tidligere generasjoner; «de visste ikke bedre og gjorde vel så godt de kunne», skriver Merckoll forståelsesfullt.
Han håper at yngre generasjoner blir minst like flinke som den som nå takker av i yrkeslivet. Ungdommen har gode forutsetninger:
De har tross alt arvet et samfunn hvor mange problemer er blitt løst. De arver også dagens kunnskap og kompetanse, samt store midler til å kunne løse morgendagens utfordringer.
Tor Merckoll framstår som en klok, balansert mann – en fin rollemodell for nye generasjoner.
Illustrasjon: HRS