Dette er et tilsvar fra HRS på en lederartikkel i Hamar Arbeiderblad 4. februar, publisert på internett av HA 10. februar.
Hamar Arbeiderblad (HA) skriver 4. februar at regjeringen Solberg bør ta et krafttak mot ekstremisme og vold.
Det høres jo flott ut. Ekstremisme og vold er vi jo alle imot. Men så viser det seg at det dette krafttaket skal rettes mot – gjett? – Human Rights Service (HRS)!
Samme rettigheter og plikter
Det er visst her regjeringen har forsømt seg mest:
«Verst er videreføringen av millioner i statsstøtte til Human Right Service (HRS), som bruker bloggen sin til å oppfordre til å sjikanere minoriteter og indirekte krymper andres ytringsrom, fordi de blir møtt med en strøm av hat.»
HRS en stiftelse på innvandrings- og integreringsfeltet, som i snart 20 år har arbeidet for at alle mennesker i Norge skal ha de samme rettigheter og plikter og den samme personlige friheten, uavhengig av religion, etnisk tilhørighet, kultur, kjønn eller seksuelle legning.
Vi står for demokrati, rettsstat og ytringsfrihet, og vi er mot alle totalitære ideologier, om det er kommunisme, fascisme, nazisme eller islamisme. HRS har dokumentert og foreslått viktige reformer og tiltak når det gjelder fenomener som kjønnslemlestelse, arrangerte ekteskap, dumping av barn i opprinnelseslandet, æresvold og voldelig islamisme/jihadisme.
HRS er engasjert i å bevare Norge som et godt, trygt og rikt land, og begrense skadelige og negative følger av innvandringen. Et tema som har blitt viktigere og viktigere, er velferdsstatens bærekraft, som forutsetter høy arbeidsdeltakelse.
Er det islam som stikker?
Men HA mener vi bør miste vår beskjedne statsstøtte på 1,8 millioner fordi vi ikke er slik vi selv framstiller oss, men en smålig, ufornuftig «blogg» som oppfordrer til «å sjikanere minoriteter» og at vi «indirekte krymper andres ytringsrom, fordi de blir møtt med en strøm av hat». Alle kan selv gjøre seg opp sin mening; vi publiserer på rights.no, som er åpen for alle.
HA hevder at Hege Storhaug i 2017 oppfordret folk til å sende inn bilder som viser at «islam dominerer offentligheten».
Vi har aldri ment at islam rett og slett dominerer offentligheten i landet, det ville jo åpenbart være en urimelig påstand. Poenget i Hege Storhaugs oppfordring i 2017 var å dokumentere hvordan islam mer og mer preger det norske samfunnet:
«Vi vil i tiden fremover hyppig benytte det visuelle for å vise våre lesere hva som skjer med vårt kjære Norge. Islams fremvekst går raskt. Det ses hver eneste dag i våre større byer, ikke minst i hovedstaden.»
Å lese dette som en oppfordring om å sjikanere minoriteter, er mer enn vrangvillig. Det er en villet avsporing, et forsøk på det som kalles utskamming og scenenekt (shaming og deplatforming). Vi mener at en mest mulig åpen og fri debatt er det beste. Alle sider ved samfunnsutviklingen bør kunne diskuteres. Står HA for det som førte Sverige ut i så store problemer – en tabubelagt, intolerant og fordømmende debattkultur, der ubehagelige fakta ble definert ut som uanstendige, rasistiske og stigmatiserende?
Burka og konspirasjonsteori
Det har falt HA tungt for brystet at vi i et tilsvar til to Ap-politikere i Klassekampen 2. februar (en lengre versjon ble lagt ut på rights.no) eksemplifiserte endringer i det offentlige rom som innvandringen fører med seg med «kvinner i burka ved bussholdeplasser i Hedmark»:
«Takk for omtanken, HRS, men det er nok konspirasjonsteorier nå. Burka-brukere på bussen er ikke et problem vi på noen måte oppfatter som dominerende,» skriver HA.
For det første: Troen på vi ikke skal gjøre noe med problemer før de er blitt omfattende, er ikke en strategi som vi mener er klok å følge.
Deretter: Hva forekomsten av kvinneundertrykkende islamske plagg i Norge har med konspirasjonsteorier å gjøre, forstår vi ikke; her må lederskribenten nesten forklare hvorfor vedkommende bruker et slikt begrep om noe som enhver som beveger seg rundt i Norge kan se med sine egne øyne.
Mangfold?
Er vi her på sporet av en viktig forklaring på Arbeiderpartiets fall på meningsmålingene: Ap-folk er ikke i kontakt med norsk virkelighet og vanlige nordmenn lenger?
Har de blitt helt likeglade med hvordan det står til med alle barns rett til lek og samvær, kvinners likestilte status og at totalitære ideer skal bekjempes selv om de kommer utkledd i religiøse klær?
HA poengterer at å fjerne statsstøtten ikke innskrenker HRS’ ytringsfrihet. Nei, det er jo formelt riktig.
Men argumentet kan overføres til mediene: Har pressestøtte noe med ytringsfrihet å gjøre? Staten bruker hundrevis av millioner på mediemangfold. Nesten 40 millioner brukes årlig på 14 organisasjoner på integreringsfeltet.
Så kan vi legge til: Vi støtter HA i at det bør tas et krafttak mot ekstremisme og vold. Men det fordrer også at en kjenner igjen hvem som representerer ekstremisme og vold i vår tid og i vårt land, og det er ikke HRS.