Den siste tidens avsløringer av terrorplaner både i Norge, Danmark og Tyskland indikerer at terrorviljen lever i beste velgående i Europa. Europols vurderinger samsvarer med opplevelsen av overhengende terrortrussel fra islamister.
Arbeid på tvers av landegrenser
Nylige angrep i Europa demonstrerer intensjonen og evnen jihadistiske terrorister har til å påføre særlig byer og folk bosatt i urbane strøk ubotelig skade. Europol vurderer at Europa befinner seg i tilstand der befolkningen lever med stadig tilstedeværelse av velutviklet terror.
De nøye planlagte angrepene fortsetter å demonstrere den forhøyede trusselen mot Europa fra en ekstremistisk minoritet, operativt basert i Midtøsten, kombinert med et nettverk av mennesker født og oppvokst i Europa, ofte radikaliserte over et kort tidsrom, men beviselig villige og i stand til å fungere som tilretteleggere og aktive medskyldige i terrorisme.
Europols bekjempelse av terrorisme koordineres av European Counter Terrorism Center (ECTC), som offisielt startet sin virksomhet 1. januar 2016. ECTCs mandat er å styrke samarbeidet landene imellom, slik at det finnes koordinert innsats mellom de ulike landenes sikkerhetspoliti.
Allerede før ECTC ble opprettet i 2016, var Europol ansvarlig for informasjonsutveksling og analyse for å støtte etterforskning av Paris-angrepene i november 2015. Europols beredskapsteam (EMRT) ble umiddelbart aktivert for å støtte etterforskningen i Frankrike og Belgia døgnet rundt. Denne støtten inkluderte utplassering av analytikere og spesialister til Paris, til Interpol i Lyon og til Brussel.
De fleste blir forhindret
Terroristers endelige mål er å undergrave de vestlige, demokratiske samfunnene og våre demokratiske politiske systemer. Terrorisme genererer frykt, styrker politiske ekstremister og polariserer samfunn. Europols EU «Terrorism Situation and Trend report» gir fakta og tall om terrorangrep og arrestasjoner i Europa.
Situasjons- og trendrapporten, som Europol har produsert hvert år siden 2007, gir en oversikt over de mislykkede, avvergede og fullførte angrepene i EU, samt terrorrelaterte arrestasjoner, domfellelser og straffer.
Rapporten tar for seg terrorisme i alle dens former:
- Jihadistisk terrorisme
- Etnonasjonalistisk og separatistisk terrorisme
- Venstre- og anarkistisk terrorisme
- Høyreekstem terrorisme
Totalt 119 gjennomførte, mislykkede og fullførte terrorangrep ble rapportert i 2019 av til sammen 13 EU-medlemsstater. 1.004 personer ble arrestert mistenkt for terrorrelaterte lovbrudd i 19 EU-medlemsstater. Belgia, Frankrike, Italia, Spania og Storbritannia rapporterte det høyeste antallet; ti mennesker døde på grunn av terrorangrep og 27 mennesker ble skadet.
I 2019 opplevde Europa tre fullførte og fire mislykkede jihadistiske terrorangrep, ti mennesker ble drept. Alle unntatt ett angrep ble begått av personer som opptrådte alene.
Som i 2018 var antallet angrep som ble forhindret dobbelt så høyt som antallet fullførte og mislykkede angrep. De fleste av de avvergede angrepene involverte flere mistenkte.
Terrortrusselen er jihadistisk
Jihadistiske terroraktiviteter ble observert i ulik grad i EUs medlemsstater. Mens noen land avslørte lite propaganda, rekruttering eller opplæring, observerte andre ingen reduksjon i terrorrelaterte aktiviteter. I flere EU-medlemsstater ble hjemvendte krigere fra konfliktområder arrestert på grunn av terrorisme.
Jihadister i Europa er hovedsakelig koblet sammen gjennom løse nettverk. Disse nettverkene utgjør til sammen et bredere muslimsk ekstremistisk miljø, som kan fungere som rekrutteringsvei inn i terrorengasjement. Nettverkene er stort sett «hjemmelaget» og uten organisatoriske lenker til terrorgrupper som al-Qaida eller IS. I tillegg observeres det at noen individer eller små grupper selvradikaliseres, hovedsakelig på internett, uten å være en del av bredere nettverk.
IS’ offisielle propaganda ble redusert i volum og innvirkning i 2019. Mistenkte som ble arrestert for jihadistisk propaganda hadde oftest langt engasjement i jihadistiske aktiviteter, inkludert forsøk på å reise for å bli med i IS.
To forsøk på å reise for å tilslutte seg terrorgrupper ble rapportert å ha vært hindret av EUs medlemsstater i 2019. Det er rapportert at få personer har returnert fra konfliktsoner, men uoppdagede returer kan ikke ekskluderes. Det er ikke avslørt systematisk bruk av migrasjon fra terrororganisasjoner.
Utenfor Europa
Situasjonen i konfliktområder utenfor Europa fortsetter å påvirke terrorsituasjonen i Europa. Hundrevis av europeiske borgere med IS-forbindelser forble i Irak og Syria. IS gikk over til skjult opprør etter at den siste enklaven i Syria forsvant. Likevel fortsetter IS med aktive grupper i Irak og Syria, med tilknyttede grupper aktive over hele Afrika, Midtøsten og Asia, og de fortsetter å utgjøre en trussel.
Al-Qaida viste igjen sin intensjon og ambisjon om å ta vestlige mål ved komplekse angrep, mens de regionale tilknyttede jihadistorganisasjonene har som mål å integrere og koordinere befolkninger og væpnede fraksjoner i konfliktområder i tråd med sin overordnede strategi for å bygge lokale støttebaser.
Endringene er dermed ikke store de siste årene, og jihadistisk terrorisme fortsetter å prege det europeiske terrorbildet. Av de 12 trendene som ble identifisert i TE-SAT 2017, var også de fleste hendelsene relatert til jihadistisk terrorisme. Jihadistisk terror utgjør de mest alvorlige formene for terroraktivitet, da disse skiller seg ut både i antall drepte og i bestialitet.
Jihad i Europa
Angrepene i Manchester (med eksplosiver) og Barcelona (med kjøretøyer), begge i 2017, som hadde til hensikt å tilfeldig drepe og ramme så mange mennesker som mulig, demonstrerte skadene jihadistiske militante aktivister er i stand til og villige til å påføre Europa-borgere, legitimert av tolkningen av koranen.
Jihadistiske terrorister kan både ledes av IS eller bare inspireres av IS-ideologi og retorikk. Jihadistiske terrorister bruker en rekke ulike våpen. Kniver, automatiske rifler, eksplosiver og kjøretøy er hyppigst brukt, og Europol forventer framtidige angrep av liknende art.
Jihadistiske angrep kan både være nøye forberedt og utføres spontant. Terrorister som handler på vegne av IS har vist seg å være i stand til å planlegge relativt komplekse angrep – inkludert angrep på flere mål samtidig – raskt og effektivt.
Når det gjelder høyreekstrem terrorisme, bemerker rapporten at politikere, offentlige personer, politiske partier, samfunnsaksjonsgrupper og media som ser kritisk på høyreekstremisme, eller forfekter migrasjonspolitikk, må betraktes som potensielle mål for høyreekstrem agitasjon, gitt forekomsten av angrep og fysiske overgrep mot dem.
Anarkister og venstreorienterte ekstremister benytter seg oftere av «fredelige demonstrasjoner» for å gjennomføre angrep på myndigheters eiendom og på politiet, konkluderer rapporten.
De avslørte terrorplanene i Norge, Danmark og Tyskland den siste tiden er bare del av et større bilde. Det samme er den omfattende terrorvirksomheten i Frankrike, der en betydelig andel av den muslimske befolkningen er salafister. Mens Frankrike har vært det europeiske landet med størst forekomst av koranrelatert terror, er også Spania hardt rammet.
Det vil være av stor betydning for øvrige europeiske stater å observere hva som skjer i land der andelen muslimske migranter er høyere enn hva den er i for eksempel Norge. Når andelen muslimer forhøyes, forhøyes også terrorfaren og den jihadistiske aktivismen.
Europol og aktive terrorceller
28. oktober 2020 fikk det spanske nasjonale politiet (Comisaría General de Información de la Policía Nacional) hjelp av Europol til å arrestere tre mistenkte knyttet til en terrorcelle som aktivt rekrutterte og indoktrinerte ungdom. Blant de arresterte var de påståtte lederne av cellen, som ble pågrepet under husransakelser i henholdsvis San Sebastian og Pasaia i Nord-Spania. De antas å ha skapt terrorstrukturen for å utføre jihadistisk terrorisme til støtte for IS.
Måten terrorcellen jobbet på, er vesentlig for å forstå terrortrusselen i Europa.
Denne terroristcellen var veldig aktiv online, og spredte en stor mengde jihadistisk propaganda med det formål å rekruttere og indoktrinere spesielt ungdom. Innholdet inkluderte en rekke voldelige bilder som viser mindreårige som er involvert i islamske staters jihadistkamp og promoterer dem som forbilder. De mistenkte brukte sosiale medier for å spre propaganda.
De opprettet flere profiler på sosiale medier, der to av kontoene som ble opprettet akkumulerte over 10.000 følgere.
Fysisk og mental terrortrening av mindreårige
Under planlagte møter fikk de yngste medlemmene fysisk og mental trening for å bli i stand til å utføre jihadistisk terrorisme. Terrorcellen muliggjorde regelmessig trening av kontaktsport og ga håndbøker om bruk og håndtering av våpen som kniver og skytevåpen.
Etterforskere identifiserte et hierarki i organisasjonen som strukturerer forholdet mellom medlemmene. De mistenkte brukte forskjellige tiltak for å skjule kriminelle aktiviteter som foregår både online og i fysiske omgivelser for politiet.
Arrestasjonene av de hovedmistenkte for denne terrorcellen var et resultat av en to år lang etterforskning og en uttømmende analyse av informasjon samlet gjennom flere operasjoner gjennomført i den spanske provinsen Guipuzcoa.
ECTC støttet etterforskningen ved å gi langsiktig analytisk og operativ støtte.
Kommende terrorvirksomhet
Europol er tydeligere i sine vurderinger enn hva norske PST er. Men Norge er en del av Europa – endog en del av Europa som tar i mot tusenvis av migranter fra muslimske land årlig – og følgelig kan ikke en vurdering av terrortrusselen i Norge være et arbeid som foretas løsrevet fra de øvrige europeiske land.
Risikoen er der, og hvorvidt samfunnet rammes er ikke minst avhenging av forebyggende og etterforskende virksomhet.
Det vi kan si med rimelig sikkerhet er at terroren rammer igjen. Hvor og når vet vi i ikke, men at terrorcellene lever – det vet vi.