Tiltalen mot kvinnen tas ut etter ett års siktelse og fengsling – og etter en rekke tåredryppende historier i norske medier om hvor fælt det var for kvinnen og hennes barn å være internert i Al Hol-leiren i Syria.
Grunnlaget for tilbakehentingen var en syltynn historie om det ene barnets alvorlige sykdom. Tiltroen til regjeringens vurderingsevne ble kraftig svekket under håndteringen av terror-kvinnens retur til Norge. Ikke bare gikk Frp ut av koalisjonsregjeringen, men et kvinnetungt beslutningsapparat i regjeringen – som spilte på følelser – gjorde også folk skeptiske.
Undertegnede gravde grundig i det som fantes av dokumentasjon for ett år siden, og skrev sakene Mystisk fibrose – en røverhistorie uten sidestykke og Sykdom, løgn og en smart advokat som skremte regjeringen til å handle i panikk. For den som er interessert i å forstå hvor syltynt grunnlaget for henting av terror-kvinnen virkelig var, kan sakene fra ett år siden friske opp hukommelsen. Det fantes knapt snev av sannsynlighet for at IS-kvinnens barn var alvorlig sykt, men hun ble likevel hentet til Norge.
Selvvalgt terror – regjeringsvalgt retur
Å velge seg et liv i terror, tilsluttet noe av det mest bestialske verden har vært vitne til av drapsorgier i islams navn, for så å belønnes med eskortert hjemreise, er ikke akkurat forenlig med menigmanns tanker om hva terrorister gjør seg fortjent til. Mens de aller fleste samlet seg bak et ønske om å hente barna, ble den søkte tilnærmingen til at moren måtte følge med – “fordi barna trengte sin mor” – toppen av absurditet.
Til VG 16. januar 2020 uttalte Erna Solberg at hun ikke ville «risikere at en norsk gutt som er syk dør på vår vakt. Jeg ville ikke la en syk fem år gammel gutt dø i Syria».
– Det ble en humanitær situasjon regjeringen måtte løse, sa statsministeren.
Samme kveld, på NRK Debatten, gjorde statsministeren det hele om til et spørsmål om moral. Et valg mellom det gode og det onde. Uttalelsen var direkte rettet mot regjeringspartner Frp, og fire dager senere forlot Frp regjeringen.
Dersom IS-kvinnens femåring ikke var alvorlig syk ble hele Norge blitt holdt for narr, men hvorvidt han var syk fikk vi aldri vite. IS-kvinnens advokat, Nils Christian Nordhus, ble taus som en østers straks flyet med den norsk-pakistanske kvinnen og hennes barn entret norsk luftrom. Det vet enhver journalist som har forsøkt å få vite noe om IS-kvinnen og gutten. Jeg forsøkte sist gang august 2020. Situasjonen er neppe endret.
Også i ettertid har både regjeringen og advokaten forholdt seg tause om guttens helsetilstand, og avvist ethvert forsøk på innhente opplysninger som er av allmenn interesse.
Tiltalen
I dag, ett drøyt år senere, har politiet tatt ut tiltale mot IS-kvinnen. Hun står tiltalt for deltakelse i ekstremistgruppene Nusrafronten og IS fra hun frivillig oppsøkte og tilsluttet seg kalifatet i Syria i juni 2013 til hun forlot det mars 2019.
IS-kvinnen er den første i Norge som blir tiltalt for terrordeltakelse, basert på handlinger som er beskrevet i tiltalen. Det er tilrettelegging for jihadistiske terrorhandlinger hun står tiltalt for.
– Hun reiste til Syria, giftet seg med tre fremmedkrigere og fikk barn med to av dem. Vi mener at det var deltakelse i IS at hun tok seg av barna og tok seg av oppgaver hjemme. På den måten bidro hun til og tilrettela for at ektemennene hennes kunne dra ut og begå kamphandlinger for IS, sier statsadvokat Geir Evanger til NTB.
IS-kvinnen ble pågrepet av PST da hun landet på Gardermoen sammen med sin da fem år gamle sønn og hans tre år gamle lillesøster, og har sittet varetektsfengslet og vært siktet for terrordeltakelse siden da.
«Stakkars husmor»-argumentene
HRS har kunnet dokumentere at hun har fått besøk av barna i fengselet og fremdeles bestemmer over barna – i tråd med KrFs påstander om at «barna har behov for moren», som i ethvert tilfelle burde bli fratatt omsorgen for barna. En mor som frivillig utsetter barn for terror og øyensynlig også lot være å gi gutten tilstrekkelig mat i Al Hol-leiren, anses av «de gode» som «god nok». KrF burde tatt en kikk på norske omsorgsovertakelser og grunnlaget for de samme overtakelsene før de argumenterte for terror-kvinnens omsorgsevner. Det må være et av de mest avskyelige argumentene som er brukt som politisk brekkstang noen sinne.
Forsvareren hennes, advokat Nils Christian Nordhus, sier til NTB i dag at IS-kvinnen bekrefter hovedtrekkene i handlingene tiltalen bygger på, men hun erkjenner ikke straffskyld.
– Vi mener at tiltalte må bli å frifinne. Hun har ikke deltatt i IS. Hun har overlevd IS. Særlig grunnet karakteren av hva tiltalte opplevde i Syria, er det krevende, men nødvendig, for henne å forklare seg, sier han.
I en uttalelse en måneds tid etter pågripelsen, sa advokat Nordhus til NTB at kvinnen er glad for å være med på å oppklare sin egen straffesak og at hun håper informasjonen hun bidrar med, kan forebygge at andre unge i fremtiden reiser inn i konfliktområder.
Forebygge terrordeltakelse ved å erfare terrordeltakelse? Ja, du verden, slike kvinner vil kanskje gamle Norge ha?
– Retten må avgjøre om handlingene tiltalen tillegger kvinnen er straffbare som deltakelse i terrororganisasjon i straffelovens forstand. Retten må også ta stilling til om tiltalte var tvunget til å opptre som hun gjorde, og om hun derfor må frifinnes, sier Nordhus nå.
Men det var ingen tvang – tilslutningen til kalifatet var høyst frivillig fra kvinnens side. Det samme var å nekte å gi fra seg barna til norske myndigheter, noe hun tidlig fikk mulighet til. Denne «gode moren» var slett ikke villig til å sette barnas helse foran eget hentebehov, men beholdt det påståtte syke barnet som et forhandlingskort for å komme seg tilbake til Norge. Eller som hun selv sa da hun satt i leiren i Syria: – Tror ikke jeg klarer det. Og regjeringen lot seg presse.
På høy tid at regjeringen svarer
Svaret på spørsmålet om hvorvidt regjeringen hadde rett i sin syltynne antakelse om sønnens sykdom, gjenstår ubesvart. Når IS-kvinnen nå er tiltalt og straffesaken skal i gang, er det på høy tid at både regjering og advokat tar bladet fra munnen.
Det er ikke bare vesentlig å få terrorhandlinger prøvd for retten, det er vesentlig å vite hvorvidt vi kan stole på regjeringens vurderinger for hjemhenting av IS-tilsluttede personer. Det er ingen grunn til fortsatt hemmelighold, opplysningene om guttens helse burde vært gitt for lengst.
Anne Kjersti Befring, ekspert på helserett, sa til NRK for ett år siden at mye av poenget var at det allerede var gitt informasjon om barnets helsetilstand, som er uavhengig om informasjonen er riktig eller ikke.
Hun mente derfor myndighetene kan dele oppdatert informasjon om det guttens mor, hennes advokat og norske myndigheter tidligere hadde uttalt seg om. Om det ikke hadde vært lov, hadde det ikke vært noen muligheter for å korrigere feilaktige opplysninger, påpekte Befring.
– I så fall kunne man sagt hva man ville om et barn, og om det viste seg at det var uriktig, kunne man ikke korrigere det, fordi det da er brudd på taushetsplikten? spør Befring retorisk.
– Det som burde skje nå er at man avkrefter eller bekrefter om barnet er alvorlig sykt, og så gir man ikke mer informasjon av hensyn til barnet.
Men «taushetsplikten» regjeringen innførte ble opprettholdt. Det eneste vi fortsatt kan vite med sikkerhet er at gutten lever. Det vi kan vite med stor sannsynlighet er at han lever i beste velgående, siden han etter all sannsynlighet ikke var syk i utgangspunket.
Saken mot IS-kvinnen kommer for opp for Oslo tingrett 1. mars. Det er satt av fire uker til saksbehandlingen.