Når man sitter utenfor Sveriges grenser kan det være at en går glipp av noen nyanser i svensk politikk, men det ser dessverre ut til at sosialdemokratene har gitt opp alt som handler om politikk og forsøker å ri på en anti-Trump-bølge for å sikre seg videre politisk makt i landet.
Trusler
Styrende for strategien til statsminister Stefan Löfven (S) og hans mannskap er til forveksling lik forrige riksdagsvalg; nemlig å spre angst og trusler om hvor galt det vil gå med Sverige hvis de borgerlige får styre. Det skyldes ikke minst Satan sjøl i svensk politikk, Sverigedemokraterna (SD), som kan få ta del i beslutningsprosesser hvis de borgerlige har makta. For Moderaternas (vårt Høyre) leder Ulf Kristersson har nemlig ikke vært avvisende nok mot dette såkalte innvandrerfiendtlige, høyreekstreme SD.
At S gikk seirende ut av forrige riksdagsvalg hadde egentlig lite med M og SD å gjøre, for realitetene var at S og Miljöpartiet lokket de (da) borgerlige partiene Centerpartiet og Liberalerna over på sin side, og etablerte den såkalte Januariavtalen. Siden har sosialdemokratenes kamp mot M og SD tiltatt i styrke.
Det tok ikke mange dagene etter stormingen av kongressen i USA 6. januar,før ledende sosialdemokrater i Sverige advarte om at akkurat det samme kan skje i Sverige. Advarslene kom både fra partisekretæren Lena Rådström Baastad, justisminister Morgan Johansson og forsvarsminister Peter Hultqvist. Denne uken publiserte dessuten statsminister Löfven et innlegg på Facebook om SDs «ekstreme politikk» og hvordan «de grunnleggende demokratiske prinsipper» – som frie medier – kan bli truet i Sverige.
Moderaterna svarte med å anklage sosialdemokratene for å «tilegne seg en trumpsk polarisering». Men S har den bærende strategien klar: Angripe M-leder Kristersson og hans samarbeid med SD, for slik sett å ødelegge Kristerssons – og de borgerliges – troverdighet.
Kritikk
Om ledende S-representanter er fornøyd med strategien, som de mener er «å ta den avgjørende kampen», så møter de motstand også fra egne rekker, melder Expressen.
– Går man tilbake et par måneder så var vi helt enige om at vi skulle vektlegge politiske saker: velferd, eldreomsorg og privatisering. Mange opplevde at pandemien har gitt oss et momentum, Men så kom (stormingen av) Kapitolium og nå prater alle om det, sier en som avisen kaller en «innflytelsesrik sosialdemokrat» som ikke vil gi sin identitet til kjenne.
En ordfør, Claes Nordmark, sier han stiller seg spørrende til S-strategien:
– Å konfrontere SD og Moderaterna er nok nødvendig til en viss grad. SD er ikke et parti som alle andre, men så er spørsmålet hvor mye fokus man skal legge i det. Det som skjedde i USA var veldig alvorlig, men det kan ikke være hovednummeret i vår valgkampstrategi. Det er ikke det som kommer til å avgjøre valget i Sverige, sier Nordmark.
I LO, spesielt fagforbundene som har størst andel SD-sympatisører, er man ikke engang spørrende til strategien; man tar fullstendig avstand fra den.
– Jeg er redd for at hvis man fortsetter den her veien, så kommer det til å gå riktig galt, sier Johan Lindholm, som leder av et av fagforbundene. Han mener sosialdemokratenes ledelse kritiserer motstanderne altfor mye.
– Det vinner en ikke velgere på. I min verden har sosialdemokratiets fremgang alltid vært fundamentert på visjoner om hvordan man forbedrer menneskenes liv og politiske reformer som virkeliggjør visjonene.
Lindholm er opptatt av å finne ut hvorfor LO-medlemmer har gått til SD, men han selv spør aldri hva de stemmer. Hans opplevelse er at medlemmene uroer seg for alderspensjonene, irriterer seg over at pensjonsalderen er blitt høyere og er redd for om helsa holder. I sum frykter de for egen velferd fremover, mener Lindholm.
Når man kommer til bygde-Sverige fremheves også ønsket om god infrastruktur og tilgang til politiet.
Innvandring og høyreekstrem
At svenskene frykter for fremtidig velferd, har de all god grunn til. Men det interessante med Expressens artikkel er at de ikke nevner innvandringen til Sverige med et eneste ord, til tross for at en restriktiv innvandring er SDs kjernesak og en utgiftspost for Sverige som nettopp går på velferden løs.
Blant LO-medlemmene er for øvrig S og SD nå like store, hvor begge partiene står for om lag 30 prosent. Samtidig er det kjønnsforskjell. Blant mannlige LO-medlemmene er SD 9 prosentpoeng høyere enn S.
Samtidig kan sosialdemokratene være i ferd med å bytte ut egen velgerskare. Ved forrige valg slo S seg spesielt opp blant middelklassen i indre Stockholm, mens de stadig taper terreng utover i landet. Spørsmålet er om liberale storbyvelgere er nok til å holde SD unna makta, og eventuelt hvor lenge det lar seg gjøre. Ikke minst siden svenske medier så smått har begynt å våkne opp fra innvandrerdvalen, og der innvandringens konsekvenser nå begynner å bli så synlige at Löfven & Co ikke kan fortsette med en konsekvent avvisning av problemene. Når svenskene virkelig merker det på egen lommebok, da er nok all tålmodighet slutt.
Men ikke tro at S har noen planer om å tenke seg om. Partisekretær Rådström Baastad vil klistre M-leder Kristersson til SD, og hevder at «utviklingen i USA viser hva som står på spill».
– Det som skjedde i USA var at vi så en amerikansk høyreside som er blitt radikalisert og det viser hvor farlig det er å gjøre seg avhengig av ekstremhøyre. For det er krefter som ikke er mulig å kontrollere, fastslår Rådström Baastad til Expressen.
Det som sosialdemokratene i Sverige kanskje burde tenke mer på, er at demokratiet på mange måter er en skjør konstruksjon. Det er fullstendig uansvarlig å dra denne parallellen mellom USA og Sverige som sosialdemokratene gjør, for det bidrar til en polarisering i svensk politikk som ingen er tjent med.