Lovforslaget, som først ble løftet av den franske presidenten Emmanuel Macron i en tale 2. oktober i fjor, ble endelig godkjent denne uken, etter 135 timers diskusjon i det franske parlamentet.
«Islam er en religion som er i krise over hele verden,» sa Macron i talen. Han sa videre at det var behov for «å frigjøre islam i Frankrike fra utenlandske påvirkninger».
To uker senere ble det ytterligere debatt om Macrons forslag da lærer Samuel Paty ble halshugget av en islamist i tenårene.
Emmanuel Macron fikk støtte for lovforslaget fra 347 parlamentsmedlemmer. 151 stemte imot, mens 65 avsto fra å stemme, oppsummerer nyhetsbyrået Reuters.
– Dette er en ekstremt sterk sekulær innsats. Det er en tøff lov, men det er nødvendig for vårt land, sa innenriksminister Gérald Darmanin til den franske radiostasjonen RTL foran tirsdagens avstemning, gjengir danske Ekstrabladet.
Sekulære prinsipper styrkes
Det er et sterkt prinsipp i Frankrike at stat og kirke er atskilt, og at religion er en privat sak, og Frankrike styrker med den nye lovgivingen sin egen kultur.
I desember 2020 presenterte den franske regjeringen et utkast til lovgivning for å bekjempe islamistisk separatisme og en ideologi som beskrives som «republikkens fiende». Denne måneden hadde franske parlamentsmedlemmer to uker med heftige debatter i nasjonalforsamlingen, og diskuterte rundt 1.700 endringsforslag til lovens 51 paragrafer, ifølge franske medier.
Spenningen rundt lovgivningen ble fremhevet av det uvanlig store antallet endringer, som kom fra partier over hele Frankrikes politiske spektrum.
Mens Frankrikes venstreside hevder loven er et angrep på sivile friheter, kritiserte høyresiden regjeringen for å ikke ha fullstendig taklet «islamistisk ekstremisme», som ikke er nevnt spesifikt i lovteksten.
Med debatter fullført og 313 endringer akseptert, er loven nå godkjent etter endelig stemmegiving i det franske Underhuset.
Viktige tiltak
En rekke innstramminger vil følge av den nye loven mot islamistisk separatisme. Loven skal sikre at Frankrike forblir et politisk liberalt samfunn. At separatismen er et resultat av enorm innvandring fra muslimske land generelt og de nordafrikanske landene spesielt, er en kjent sak i Frankrike, som har Europas største muslimske befolkning.
Tiltakene skal bekjempe islamistisk ekstremisme og separatisme i et forsøk på å takle de grunnleggende årsakene til jihadistisk vold – som svar på en bølge av angrep i Frankrike, der mer enn 250 mennesker har blitt drept siden 2015, oppsummerer France24.
Blant de viktigste endringene som nevnes er disse:
- En ny lov mot hatefulle ytringer på nettet: Loven vil gjøre det mulig å raskt pågripe og sikte personer som sprer personlig informasjon om ansatte i offentlig sektor på sosiale medier med den hensikt å skade dem, og de vil kunne straffes med inntil tre års fengsel og en bot på 45.000 euro.
- Blokkering eller fjerning av nettsteder: Nettsteder som fremmer hatefulle ytringer skal bli enklere å fjerne – og rettssaker skal akselereres. Under en såkalt «separatisme»-overtredelse, vil alle som har truet, krenket eller skremt en valgt tjenestemann eller offentlig ansatt, bli ilagt opp til fem års fengsel og en bot på 75.000 euro. Hvis lovbruddet begås av en utlending, kan denne bli utestengt fra fransk territorium.
- Kontroll av organisasjoner: Enhver forening i Frankrike som mottar offentlig finansiering, må undertegne en «republikansk engasjements-kontrakt» som, hvis den brytes, kan føre til at finansieringen fjernes. Hvis tilskuddet allerede er gitt, må det tilbakebetales, innen maksimalt seks måneder. Begrunnelsen for å oppløse en forening er heller ikke lenger begrenset til rettskjennelser – de vil utvides til å omfatte administrative avgjørelser.
- Hjemmeskoler og sport: Med sikte på å sette en stopper for «hjemmeskoler» med egen agenda, må all hjemmeundervisning godkjennes av staten i stedet for å være egenerklært fra og med skoleåret 2024/2025. Dette vil påvirke anslagsvis 62.000 barn i Frankrike, selv om unntak inkluderer helse- og funksjonshemningsårsaker, samt geografisk avstand fra skolen. Godkjenningen av idrettsforeninger og -strukturer, betraktet som grobunn for separatisme, skal legges under statlige representanter og ikke lenger nasjonale forbund.
- Jomfruelighetsbevis, polygami og tvangsekteskap: Leger vil bli bøtelagt med 15.000 euro og fengselsstraff på opptil ett år for å utstede «jomfru-sertifikater», og regler vil bli innført mot polygami. Innvandrere som praktiserer polygami vil ikke få oppholdstillatelse. Mistenkte tvangsekteskap vil også bli anmeldt, og det vil bli innført lover for å garantere likestilling i arveoppgjør.
- Kontroll av utenlandsk finansiering: Det vil bli innført strengere økonomiske kontroller av utenlandske penger som sendes til religiøse organisasjoner i Frankrike, og regler for religiøse foreninger blir utformet slik at regjeringen kan forhindre at ekstremister overtar dem. De som mottar utenlandsk finansiering må deklarere eventuelle inntekter på mer enn 10.000 euro fra utlandet og publisere årsregnskap som myndighetene kan få tilgang til. Høyere straffer for lovbrudd begått i forbindelse med trossamfunn inkluderer at myndighetene kan stenge fellesbønn i opptil to måneder for å stoppe hat-imamer. Terrordømte vil ha forbud mot å lede religiøse foreninger i ti år.
- Utvidet forbud mot religiøse symboler: Loven utvider det som er kjent i Frankrike som «nøytralitetsprinsippet», som forbyr tjenestemenn å bruke religiøse symboler som eksempelvis hijab og gi uttrykk for politiske synspunkter. Mens loven tidligere har vært gjeldende kun for offentlig ansatte, utvides den til å omfatte alle private anbudstilbydere til offentlige tjenester, eksempelvis ansatte i transportselskaper.
Muslimer protesterer
«Franske muslimer vil lide» under separatisme-lover, sier kritikere av den nye loven, og mener at den vil virke stigmatiserende for muslimer. Frankrikes 5,7 millioner muslimer utgjør den største muslimske befolkningen i Europa, og loven har skapt stor motstand.
Dens motstandere inkluderer de 100 imamene, 50 lærerne i islamsk vitenskap og 50 lederne for foreninger i Frankrike som undertegnet et åpent brev mot det «uakseptable» charteret 10. februar, opplyser Aljazeera.
Muslimske frontfigurer får drahjelp i klagene fra venstresiden, som mener den nye loven vil fremme «høyreekstremt hat» og ramme uskyldige muslimer.
Multikulturell rekyl
Men den nye loven er på ingen måte stigmatiserende. Tvert i mot er den fullstendig nødvendig for å rydde opp i Frankrikes feilslåtte «forstå og hjelpe»-politikk, som har ridd landet som en mare.
Frankrike, der muslimene utgjør omtrent 10 prosent av befolkningen, har hatt fanen for frihet og likhet høyt reist for innvandrere i mange tiår, men intensjonen bak tankene fikk en kraftig rekyl etter implementering av ulike lover som blant annet skulle sikre innvandrerkvinnenes rett til å leve som andre kvinner.
Som et skrekkens integreringseksempel står Loi Pasqua, Pasqua-loven. Polygami har vært ulovlig i Frankrike og er lovfestet i både 1945-forordningen om utlendinger og i Pasqua-loven av 24. august 1993, som forbyr familiegjenforening for polygamister. Men i integreringens ånd vedtok Frankrike at dersom flerkone-husholdningene «flyttet fra hverandre», kunne oppholdstillatelsen for polygame familier som ankom Frankrike før 1993 likevel bli fornyet.
Loven var ment å oppmuntre kvinner å komme seg ut av flerkoneri ved å fremme konenes autonomi. Men loven fikk en rekyl uten sidestykke. Bortsett fra førstekone som ankom landet, ble alle de som kom inn i Frankrike etter 1993 stående i en situasjon der de ikke kunne kreve hjelp til å komme seg ut av flerkone-ekteskapet.
Forsøket på å tilrettelegge for kvinnenes mulighet til frie liv førte, stikk i strid med den multikulturelle godhetsintensjonen, til at unger i hopetall vokste opp i overfylte leiligheter i forstedene med flere mødre og en fullstendig fraværende far – fordi «flytte fra hverandre»- regelen ble praktisert helt motsatt av hvordan den var tenkt å fungere. Integreringsfiaskoen for disse barna og mødrene ble et åpenbart og vedvarende resultat.
Den nye loven vil i stedet for å forsøke tilrettelegging og «forståelse», stille harde krav til innvandrerne. Det er på høy tid og bør være til inspirasjon ikke minst for den norske regjeringen, som har lagt et enormt arbeid i å lovfeste og implementere troen på at muslimer alltid har det vondere og vanskeligere enn alle andre. Sannheten er at krav fungerer og at særrettigheter ikke fører noe godt med seg.
En seier for friheten
At Macron har fått gjennomslag for svært omfattende lover mot ekstremisme og islamistisk separatisme er en seier for europeiske frihetsverdier og europeisk kultur, og bør inspirere andre europeiske politiske ledere til å slutte å være ofre for det Karl Popper beskriver som toleransens paradoks:
«Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem.»