Numbeo har foretatt kontinuerlig kartlegging av hvor trygge europeere føler seg siden 2012. Kartleggingen baserer seg på svar fra besøkende, det er for øvrig verdens største database med brukerbidragsinformasjon. Spørsmålene brukerne besvarer i undersøkelsene er ikke ulik andre vitenskapelige og offentlige undersøkelser, og indeksen over kriminalitet og trygghet er på den måten et supplement til eksempelvis statistikk over anmeldelser og tiltalebeslutninger i hvert enkelt land.
Opplevd trygghet og opplevd risiko for å utsettes for kriminelle handlinger kan ikke kartlegges ved å se på kriminalstatistikk.
Og at nordmenn var tryggere før er det ingen tvil om. Sammenlikner man den norske skåren på kriminalitetsindeksen i 2012 med den i 2020, er utviklingen entydig negativ, og det samme gjelder for den supplerende trygghetsindeksen.
Utrygghet som følge av masseinnvandring
Den største enkeltstående endringen i det norske samfunnet er innvandringens omfang. «Det etniske og kulturelle mangfoldet i Norge er blitt større enn tidligere. Befolkningen vokste med 1,3 prosent i fjor, og innvandringen sto for hele 72 prosent av denne veksten,» het det fra SSB i 2013. Men det kulturelle mangfoldet utgjorde ikke bare 72 prosent av befolkningsveksten i 2012, det kulturelle mangfoldet utvidet seg ytterligere hvert eneste år, med stor innvandring fra Afrika og Asia.
«Det etniske og kulturelle mangfoldet» har gitt registrerbare følger for opplevelsen av hvor trygt det er å bo i Norge. Jo fler innvandrere fra islambeltet, jo mer utrygt opplever nordmenn at samfunnet blir.
I 2012, da Numbeo startet registreringen av opplevd trygghet og kriminalitet, var Norge blant de aller tryggeste landene i Europa, skal vi tro de norske respondentene.
Den norske kriminalitetsindeksen var 19,07 i 2012. Ifølge Numbeo er alle registreringer under 20 tilsvarende veldig lave kriminalitetsnivåer. I 2012 anga også norske respondenter at Norge opplevdes som et veldig trygt land å bo i.
Tilsvarende for Sverige var tallene helt annerledes i 2012 enn hva de var i 2020. Som grafikken viser opplevde svenskene at Sverige var mindre trygt enn Norge i 2012, med en kriminalitetsindeks på 36,24 – betydelig høyere enn den norske. Tilsvarende var opplevd trygghet lavere i Sverige enn i Norge.
Rask og skremmende utvikling
Bare åtte år senere har tallene endret seg dramatisk. Den norske kriminalitetsindeksen har hoppet fra 19,07 til 35,43 – og Norge oppleves i dag omtrent som Sverige i 2012.
Svenskenes kriminalitetsindeks ligger øverst blant de elleve nordeuropeiske landene i 2020, med en skåre på hele 47,07. Dette nivået beskrives av Numbeo som moderat. Likevel er det faretruende, både med tanke på den raske utviklingen siden 2012 og med tanke på at bare ett eneste annet europeisk land oppleves mer kriminelt og utrygt enn Sverige.
Blant 40 registrerte europeiske land er bare Ukraina høyere på den totale kriminalitetsindeksen enn hva Sverige er. Vel vitende om at Ukraina fortsatt er i alvorlig konflikt med Russland, er Sveriges plassering alarmerende. Forskjellen på opplevd trygghet blant innbyggerne i henholdsvis Sverige og Ukraina er marginal. Under to poeng skiller de to landene, noe som indikerer at svenskene har samme følelse av trygghet som mennesker har i land som er i lavintensiv krig.
Det er også verdt å merke seg at Norge har beveget seg i negativ retning på den totale europeiske oversikten. Mens finnene var de eneste europeerne som opplevde eget land tryggere enn nordmenn i 2012, er opplevelsen annerledes i 2020. Hele 20 europeiske land oppleves tryggere av egne innbyggere enn Norge oppleves av nordmenn i 2020.
Faktisk.no underkjenner Numbeo
Tidligere tall fra Numbeo har vært presentert av HRS, og Faktisk.no har vært raskt på banen for å underkjenne både Numbeos tallmateriale og ikke minst HRS.
Numbeo skriver selv at enhver person med internettilgang kan endre dataene på siden. De skriver også at de ikke kan garantere at informasjonen som ligger på sidene deres er korrekt.
I alle databaser som benytter brukerbidrag, finnes selvsagt muligheten til å manipulere tallmaterialet – risikoen for at folk svarer tull og tøys, slik Faktisk.no selv gjorde i overnevnte lenke for å bevise at tallmaterialet lar seg manipulere, er åpenbart tilstede.
Samtidig er det interessant at når det foretas undersøkelser, sågar stemplet som «vitenskapelige» – der respondentene ikke kontaktes direkte, men blir eksponert via lenker på «visse» nettsteder til «visse» organisasjoner – så er det ingen som stiller spørsmål med undersøkelsens validitet og reliabilitet. Dette så vi nylig i en undersøkelse om såkalt strukturell rasisme i Bergen, som ble en opplest og vedtatt sannhet for både lederen i Bergens Tidende og for politikerne, ifølge NRK. Da var det ingen som nevnte at dette primært er snakk om følelse av diskriminering/forskjellsbehandling, som jo er et ganske subjektivt mål og som er vanskelig å vurdere påliteligheten av i en slik sammenligning – slik som en professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Torbjørn Skardhamar, påpekte om Numbeo til Faktisk.no.
Gyldige tall
Det er likevel gode grunner til å ta Numbeos kartlegging på alvor, da kanskje de færreste personer opererer så villedende som Faktisk.no.
I noen land fører myndighetene detaljert statistikk basert på en rekke rapporterte forbrytelser per innbygger. Disse undersøkelsene er spesielt gode når det gjelder å sammenligne kriminalitet mellom to byer i det aktuelle landet, men er ikke så gode for å sammenlikne land. Til det foretas undersøkelser på altfor avvikende måter, og tilbøyeligheten til å anmelde kriminelle forhold er svært ulik fra land til land. Et annet forhold ved offentlig statistikk er at statlige institusjoner i enkelte land kan la politiske interesser legge føringer for statistiske oppføringer, mens andre knapt fører nasjonal statstikk som er relevant.
Selvrapporterende, filtrerte undersøkelser av Numbeos art er derfor en pekepinn for å kunne sammenlikne opplevelsen av trygghet i ulike land.
Så får heller politikere, myndigheter og Faktisk.no finne gode forklaringer på at trygghetsfølelsen synker i takt med masseinnvandringen.