For et par dager siden kom NRK med nyheten om at Språkrådet mener det kan bli aktuelt å vrake ordet «nordmann». Saken vekket stor oppmerksomhet og trendet Storyboard (mest engasjerte saker i sosiale medier).
På sosiale medier fikk Språkrådet kraftig kritikk, og mange hevdet at er det noe som skal vrakes, så burde det vært «supperådet» Språkrådet.
Skrote nordmannen?
NRKs beveggrunn for å hevde at Språkrådet vurderer «nordmann» som et lite gangbart begrep, henger sammen med debatten om innføringen av kjønnsnøytrale begrep, slik som for eksempel «lensmann» nå står for fall. Den nye, kjønnsnøytrale tittelen er foreslått til «politiavdelingsleder». Nylig falt «sysselmann» i den språklige søppelbøtta, som er erstattet med «sysselmester».
Men én ting er om politikere eller sentrale myndigheter finner det formålstjenelig å endre profesjonelle offentlige yrkestitler, noe annet er det å rote med en nasjons identitet. «Nordmann» er et slikt begrep, mange av oss opplever oss som nordmenn, uavhengig av kjønn. Det henger etter all sannsynlighet sammen med at vi henger oss ikke for mye opp i begrepet «menn» som en henvisning til hankjønn (som for øvrig også står for fall som en utelukkende kategori i disse identitetspolitiske grenseløse tider), men som henvisning til «menneske». På samme måter er det flere som reagerer på å endre tittelen lensmann, ikke minst fordi begrepet er forbundet med en lang og interessant norsk historie.
Flere medier hev seg på en eventuell skroting av «nordmenn». VG fikk til og med statsminister Erna Solberg (H) på banen. Men Solberg skjønte nok at dette er noe helt annet enn yrkestitler, for hun forsvarte begrepet:
– Jeg føler meg helt bekvem som kvinne med å være nordmann, sier statsminister Solberg til VG.
Heller ikke Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var imponert over at Språkrådet brukte tid på dette:
– Jeg synes det er fullstendig historieløst, at Språkrådet i det hele tatt skal bruke tid på det. Nordmann et godt trygt, og innarbeidet begrep som vi alle har et forhold til. Jeg tror det er få eller ingen kvinner eller menn i Norge som synes det er et problem å kalle seg nordmenn, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG.
Også Nettavisen omtalte saken. Her forsvarte blant Jenny Klinge (Sp), Himanshu Gulati (FrP) og Abid Raja (V) begrepet nordmann. Det ble hevdet at «galskapen har gått for langt» og at nordmann-debatten var bare «å legge død».
Men så var det altså slik at NRK overhodet ikke hadde dekning for debatten de selv dro opp.
Skadet omdømme
Den opprinnelige overskriften til NRK var at «Ordet ‘nordmann’ kan bli vraket», deretter ble det endret til «Språkrådet: Kan bli aktuelt å vurdere ordet ‘nordmann'», for å ende på «Stor debatt om ord som oppleves kjønnsmarkerte».
Endringene kom etter at Språkrådet mente at NRK drev med fullstendig villedning. Ifølge Språkrådets direktør, Åse Wetås, hadde de aldri uttalt at de ønsker å fjerne «nordmann» fra det norske språket.
– Vi synes dette er fryktelig ille. Det er en sak som er egnet til å skade Språkrådets omdømme i offentligheten, sa Wetås til Medier24.
På Språkrådets hjemmeside har de forklart eget ståsted:
Det hører ikke med til Språkrådets oppgaver å bestemme hvilke ord i det norske ordforrådet det er lov eller forbudt å bruke. Nordmann er et «vanlig» allmennord i norsk, og det faller ikke inn under Språkrådets arbeidsområde å vurdere om dette hører hjemme i språket vårt. Språkrådet gir derimot råd i spørsmål om statlige yrkestitler, som skal bli kjønnsnøytrale etter et stortingsvedtak i 2019. ( … )
Feilsiteringen sparket i gang en debatt om ordet «nordmann» i redaksjonelle og sosiale medier. Vi beklager at Språkrådet stadig kobles til denne debatten. Det gir et galt og uheldig inntrykk av Språkrådets virksomhet.
På twitter takket også Wetås statsminster Solberg for å avblåse debatten:
NRK har beklaget feilen, men det er vel liten vil om at skaden allerede har skjedd. Så får vi heller være fornøyd med at vi fortsatt får lov å være nordmenn – med Språkrådets velsignelse.
Så hører det med til historien at både Nettavisen og VG har endret sine oppslag.