Det var i desember i fjor at det ble kjent at danskene vil ha mer presis statistikk. DST, som vårt eget SSB, har i alle år har puttet alle ikke-vestlige i samme kategori, noe som verken er rettferdig eller gir spesiell presis informasjon. Danmark tok grep og innførte en ny kategori, den såkalte MENAPT, som står for Midtøsten, Nord-Afrika, Pakistan og Tyrkia. Dette fordi det er innvandring fra disse landene vi i Vesten har helt andre utfordringer med, enn de fra for eksempel Kina, Thailand, Brasil eller Vietnam.
Da MENAPT-kategorien ble kjent reagerte imam Fatih Alev, opprinnelig fra Tyrkia, på nyheten med følgende påstand på Facebook:
«Adolf Hitler publiserte også lister over forbrytelser begått av grupper han ikke likte.»
Halima El Abassi, leder i det danske Rådet for Etniske Minoriteter, som også gir råd til den danske regjeringen, mener det er «problematisk» fordi det vil forsterke danske muslimers opplevelse av å være utenfor.
Pierre Collignon, debattredaktør i danske Berlingske, går rett i strupen på disse reaksjonene:
«Man kan lukke øynene for ubehagelige sannheter på mange måter. I debatten om islam er den vanligste avvergelsesmanøveren å trekke offerkortet. Når noen sier noe negativt om islam eller om muslimers ikke helt vellykkede integrering i vestlige samfunn, tolkes det som ‘stigmatiserende’.»
Ja, man skulle ønske at det fantes en, bare én, slik debattredaktør i MSM i Norge. Men her slåss de alle sammen om å være mest mulig korrekt og beskyttende overfor islam.
MENAPT-tallene
Den danske innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) lar seg heller ikke rokke av kritikken. Han står fast på at vi må kjenne utfordringenes faktiske omfang heller enn å bidra til å tilsløre realitetene.
MENAPT-tallene avslører da også at sekkekategorien «ikke-vestlige» har dekket over faktuelle forhold. For eksempel viser sysselsettingstallene i 2018 for kvinner (25-64 år) at noe over 50 prosent av ikke-vestlige er i arbeid. Men delt opp på MENAPT og øvrige ikke-vestlige avdekket at MENAPT bare har 41,9 prosent i arbeid, de øvrige ikke-vestlige har 61,6 prosent. Det er en differanse på 19,2 prosentpoeng.
Kriminalitetsstatistikken avdekker at unge menn (15-29 år) fra MENAPT-landene er markant mer kriminelle, de er 2,5 ganger mer kriminelle enn de øvrige ikke-vestlige (se faksimile fra Berlingske).
Tesfaye har i et intervju med Jyllands-Posten påpekt følgende:
«Vi diskuterer disse tingene fordi vi har innvandring fra Midtøsten. Hvis ikke den innvandringen fantes hadde jeg fått avskjed på grått papir som integreringsminister, for da hadde jeg ikke hatt noe å gjøre.»
Og det har han nok rett i. Da det lørdag ble kjent at ikke siden 1992 har færre asylsøkere fått opphold i til Danmark (600 personer), kalte Tesfaye det et «pusterom» for integrering. I tillegg sa han at det er «færre en skal finne leilighet til, færre det skal finnes en praktiserende lege til, færre som jobbsentrene skal forsøke å hjelpe inn på arbeidsmarkedet». Han pekte videre på at fem av seks syriske kvinner ikke er i jobb i Danmark. Det er nedslående tall.
Importert fra den muslimske verden
Debattredaktør Collignon viser til at vi alle kjenner til hvilke utfordringer vi snakker om:
«Sosial kontroll, undertrykkelse av kvinner, antisemittisme, homofobi, vold, parallellsamfunn med shariadomstoler og forskrudd æreskodeks. I de mest radikale kretser finner vi også hat til Vesten og sympati for terrorhandlinger begått i islams navn. Alle disse problemene er direkte import fra en muslimsk verden som er ufri, udemokratisk, voldelig og langt fattigere enn den burde være.»
Collignon viser til at når den nederlandske sosiologen og forfatteren Ruud Koopmans (i boka Islam forfaldne hus) forsøker å forklare hvordan fundamentalistiske strømninger og politiseringen av islam har ført til stagnasjon, borgerkrig og terror i hele den muslimske verden, så blir han stort sett møtt med avvisning fra muslimer.
Du kan lese mer om Koopmans bok og analyser her
For Collignon minner dette om debattene om vest-europeisk avvisning av kritikk av Sovjetunionen under Den Kalde Krigen, da ved at Gulag og Stalin slett ikke var uttrykk for «den ekte kommunismen». Han mener dette er et teoretisk forsvar, som ikke tar høyde for at de reelle eksperimentene med kommunisme endte med diktatur. Dette er det samme som mange muslimer gjør i dag, hevder Collignon, når de avviser at islamistisk terror, vold og undertrykkelse har noe å gjøre med «den ekte islam».
Akkurt derfor er det viktig å erkjenne krisen og dets røtter, slik at debatten kommer videre og vi finner de beste løsningene. Så kan man alltids forvente at det er staten og majoritetssamfunnet som skal «ordne opp», men her må nok de muslimske grupperingene og aktuelle muslimer ta et ansvar selv. Hadde jeg vært en velintegrert og vellykket innvandret muslim i et vestlig land, så hadde jeg vært rasende på «mine egne». For er det noen det først og fremst går identitetsmessig ut over, så er det jo dem. Men denne «reformbevegelsen innenfra» ser ut til å ta sin tid – om den noen gang kommer.
Macrons press
Statsråd Tesfaye har ikke lagt skjul på at han følger nøye med på hva Frankrikes president Emanuelle Macron holder på med i kampen mot politisk islam. Nå har Macron fått en rekke av landets muslimske organisasjoner med på et «charter for fransk islam», men fire av ni organisasjoner har ikke signert. De som ikke har signert er koordineringskomiteen for tyrkiske muslimer i Frankrike, foreningen Tro og praksis (relatert til Tabligh, en islamistisk bevegelse av pakistansk opprinnelse), Millî Görüs (CIMG) og foreningen Islam Sounnat Djammate.
Charteret slår blant annet fast at fransk lov står over religiøse lover, at det er kjønnslikestilling, franske moskeer forplikter seg til ikke å bli misbrukt av fremmede makter som har til hensikt å angripe Frankrike, og muslimer skal fritt kunne forlate islam. Begreper som «frafalne» og «vantro» skal ikke benyttes.
I tillegg forplikter de samme seg til å ta avstand fra konspirasjoner om «statsrasisme» og forplikte seg til å bekjempe nedsettende propaganda om Frankrike.
Det er, som Collignon sier; «Tenk om danske (og norske, om jeg får legge til) også kunne legge fra seg offerrollen og begynne å ta sin religion inn i moderniteten».
Så skal det sies at det har visstnok vært syslet med et dansk manifest for islam i Danmark. I en kronikk i Jyllands-Posten tilbake i 2016, lanserte tre imamer ideen. Den ene av disse var imam Fatih Alev, som altså nå sammenligner Tesfaye med Hitler. Vi bør nok ikke holde pusten.
Her på berget kan vi nok også se langt etter et slikt manifest, vi bruker jo tid og penger på handlingsplaner og -fora mot muslimhat. Med andre ord: vi legitimerer offerrollen.