I løpet av året vil Oslo passere 700.000 innbyggere. På ti år har hovedstaden vokst med 106.634 mennesker, der flertallet har innvandrerbakgrunn. Det ødelegger kvaliteter som Oslo har vært kjent for, og legger grunnlag for konflikt mellom hovedstad og distrikt, mener en Rødt-politikeren fra Stavanger, en by som med sine 142.034 innbyggere bare så vidt har noen tusen flere innbyggere totalt enn veksten i Oslo fra 2010 til 2020.
Oslo – dyrt og dårlig
I en kronikk i Aftenposten nevnte han en rekke argument for å gjøre Oslo mindre. Den tidligere Klassekampen-journalisten bodde 15 år i Oslo, og likte seg godt, men han påpeker at det er «vanskelig for meg å forstå at Oslo er blitt en bedre by å bo i med 700.000 innbyggere enn den var med 500.000 innbyggere».
Det tror jeg omtrent alle som har levd i Oslo de siste 20 årene er enig i. Litt mer mangfold var i sin tid forfriskende, veldig mye mer mangfold og masseinnvandring har bare gjort ting verre.
Når en 16 kvadratmeter stor loftsleilighet med skråtak blir solgt for 2,8 millioner kroner er ikke Oslo lenger en menneskevennlig by å bo i. Dyrt og dårlig er ingen god kombinasjon. Å bygge mange leiligheter tett og høyt for å få ned kostnadene per leilighet, gjør ikke Oslo til en triveligere by – bare til en by som kan huse flere fordi boligstandarden senkes i forhold til tidligere.
Rødt-politikeren er selvsagt også opptatt av klasseskiller, noe vi alle bør være. Oslo har vært en velfungerende, hyggelig by også fordi sosiale forskjeller ikke har vært sjokkerende store i etterkrigstida:
Ikke minst blir det et uholdbart klasseskille dersom sentrale strøk i hovedstaden i økende grad reserveres for høytlønte, mens mange med lave eller vanlige inntekter (som sykepleiere) må brukes timevis på å komme seg frem og tilbake til jobb.
Han er heller ikke redd for å nevne innvandring spesifikt, selv om dette poenget gjerne kunne blitt utbrodert mer:
Sannheten er at Oslo-folk har alt å tjene på å holde byen sin passe stor. Det er for eksempel få som er tjent med at hovedstaden får brorparten av landets innvandring, slik at enkelte deler av bydeler på Oslo øst har stort flertall av innvandrere, mens kommuner langs kysten knapt har folk til å drive næringene sine.
– Gjør Oslo mindre
«Nettopp fordi Oslo er en så fin by som den er, bør det være et mål å beholde den på noenlunde dagens størrelse», mener Mímir Kristjánsson.
Et hovedstadsområde som vokser og distrikter som forfaller gir også næring til politiske konflikter. Senterpartiet står sterk i distriktene, men har – inntil nå, Jan Bøhler-effekten kan endre dette i september for Oslos del – vært et lilleputtparti i Oslo og andre universitetsbyer. MDGs oppslutning er omvendt, påpeker Kristjánsson.
Vi får dieselpopulister versus klimaveganere, og kloke kompromiss blir omtrent umulig.
Ved aktiv politikk for å bygge ut industri og offentlige tjenester i distriktene, kan utviklingen snus, mener den løsningsorienterte Rødt-politikeren:
Jeg har et forslag til en sak som kan forene både vaskehjelpen som sliter med å kjøpe seg leilighet i Oslo, og industrimekanikeren som leter etter et passende koneemne i Sauda. Det er å gjøre Oslo mindre.
– Ikke aktuelt
Til dette svarer byrådsleder Raymond Johansen (Ap):
Det ville vært en fallitterklæring om jeg som byrådsleder ikke hadde omfavnet alle som kommer hit. Min oppgave er å håndtere veksten å gjøre den til et gode, ikke stoppe den, sier han. (…) Men det handler om trender vi ikke styrer. Over hele verden ser vi at folk trives i byer. Folk har skjønt at den tette byen kan gi en god ramme om livet og familien.
Det nærmeste konkrete forslaget byrådslederen har, er at de skal bygge flere høyhus. Vi har før skrevet at Oslo bygger ut boligområder nå som kanskje få har lyst til å bli boende mer enn noen år, før de har nok egenkapital til å flytte videre. Det er kortsiktig byutvikling i så fall, for å si det mildt.
Pandemien setter denne strategien i et dårlig lys, også. Hvem vil sitte forgjeldet i en mørk, trang leilighet på 35 kvadratmeter til fem millioner i en nedstengt by?
London erfarer nå stor utflytting. Over 700.000 er flyttet i løpet av et år, og befolkningen har falt med åtte prosent i 2020. Over 40 prosent av byens innbyggere overveier eller har overveiet å flytte fra metropolen. Utleieprisene stuper.
Raymond Johansen svarer på Mímir Kristjánssons brannfakkel som om han var en turistsjef, hotellkonge eller søndagsskolelærer.
Byrådslederen er ingen god representant for et styringsparti som tar ansvar for det samlede resultatet av en samfunnsutvikling som det er fullt mulig å styre.
Hvem hadde trodd at med Ap får vi en la det skure-holdning og håpe på det beste-ideologi, mens en ung rabulist i Rødt peker på et stort politisk handlingsrom?