I Norge har vi helt siden innvandringen skjøt fart på 1970-tallet delt ut norsk statsborgerskap som om det var sukkertøy. Det har vært en slags underliggende idé om at bare en blir norsk statsborger, ja da er man like norsk som noen. Etterhvert har det nok gått opp for flere at det ikke finnes en slik automatikk. Integreringen går trått og problemene vokser, mens treffsikre tiltak forblir fraværende – til tross for at det brukes milliarder på milliarder av kroner hvert år.
Bare i fjor ble det delt ut nesten 19.500 nye norske statsborgerskap, som er 6.300 flere enn året før, hvor somaliere topper listen med 3.000. Omtrent like mange (2.700) gikk til eritreere.
I Danmark har pipen en annen lyd. Der blir de mer og mer restriktive når det gjelder å tildele dansk statsborgerskap. I 2019 var det under 1.800 som fikk dansk statsborgerskap, flest fra Tyskland, Storbritannia, Sverige, Irak og Ukraina, viser tall fra DST. Tall for 2020 foreligger ikke enda.
Å fortjene
I en kommentar i Berlingske hevder statsminister Mette Frederiksen (S) og innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) at Danmark i altfor mange år hatt alt for lempelige regler. De peker blant annet på at landet har et sterkt fellesskap, der tillit og ansvar – både for seg selv personlig og for samfunnet – binder dem sammen, og at dette «skattefinansierte velferdssamfunnet skal alle ha respekt for, og hvor det er både plikter og rettigheter – i den rekkefølgen».
Innvandringen endrer imidlertid det danske folk og samfunnets karakter for alltid, sier de, og understreker følgende:
«Derfor må og skal vi ta på dypt alvor hvem vi tildeler det privilegium å bli dansk statsborger. Det er ikke noe man har krav på. Det er noe noen få skal kunne gjøre seg fortjent til.»
Så det er altså ikke bare å grafse i godteposen. Det avgjørende er, sier de, at det kun er dem som «virkelig vil Danmark og de danske verdier som tas opp om fullverdige borgere i det danske samfunnet».
Nå har regjeringen innledet samtaler med Folketinget om nye regler for tildeling av dansk statsborgerskap.
Tas for lett på kriminalitet
Én av de tingene de mener det tas for lett på, er kriminalitet. Ønsket er således å stramme inn, slik at flere typer av kriminalitet kan føre til at man blir fratatt statsborgerskapet. Danmark har allerede innført regelen med å frata fremmedkrigere med dobbelt statsborgerskap det danske, der så langt ti personer i denne kategorien har mistet sitt danske statsborgerskap. Men de vil også fremsette et lovforslag om at ulike former for gjengkriminalitet skal føre til at de kan vinke farvel til det danske passet.
Aller helst ønsker regjeringen å gjøre det danske statsborgerskapet betinget av at senere kriminalitet vil bidra til tilbakekallelse av statsborgerskapet, men her står internasjonale konvensjoner i veien. Der er det et krav om at «kriminaliteten skal være til alvorlig skade for Danmarks vitale interesser» før tilbakekallelse kan iverksettes. Frederiksen og Tesfaye sier ingenting om de har tenkt å ta opp kampen mot internasjonale konvensjoner på dette punktet, men på andre saker, for eksempel retur av asylsøkere til et land utenfor Europa, har de hevdet at konvensjonene ikke står i veien.
At det er så vanskelig å tilbakekalle et dansk statsborgerskap, mener regjeringen er et argument for å være særdeles forsiktig med hvem en tildeler det til. De strammer således skruen til ved å foreslå som en allmenn regel at hvis man tidligere er dømt til fengselsstraff – betinget eller ubetinget – så «kan man ikke bli dansk». Unntak kan vurderes av aktuelle myndigheter.
Demokrati, frihet og deltakelse
De siste årene har det dessuten vært foretatt en rekke innstramninger for å få tildelt dansk statsborgerskap. I 2015 ble det innført et krav om at nye statsborgere blant annet skulle snakke bedre dansk og ha vært selvforsørgende over en lengre tid. I tillegg tillot man dobbelt statsborgerskap.
I 2018 ble kravet om selvforsørgelse ytterligere skjerpet, der det het at en søker ikke måtte ha mottatt offentlige ytelser de siste to år. Samme år besluttet Folketinget at forbrytelser som vold mot barn, gjengrelatert kriminalitet og seksualforbrytelser ikke var forenelig med å få dansk statsborgerskap.
Frederiksen og Tesfaye nevner også at de får kritikk for at regjeringen fører en for streng innvandringspolitikk, noe de avviser:
«Vi vil tvert imot understreke at vi selvfølgelig ikke forventer at et menneske skal glemme sine røtter. Man kan sagtens være dansk og samtidig være stolt av det land man stammer fra. Men på samme som en ikke skal glemme hvor man kommer fra, så skal man huske hva man er en del av nå. Nemlig Danmark.»
Regjeringens ønske er åpenbart at de som faktisk klarer å få tildelt dansk statsborgerskap, skal vite at de har lagt ned en stor innsats – og at det står respekt av hva de har fått til. De er blitt medborger med medansvar, og lovet å ivareta Danmark som et land «bygget på demokrati, frihet og deltakelse» – og slik skal det også være for fremtiden, fastslår Frederiksen og Tesfaye.
Kampen for Danmark
Forslaget fra regjeringen er ikke revolusjonerende nytt. I 2017 så et lignende forslag dagens lys – fra daværende innvandring- og integreringsminister Inger Støjberg, da i Venstre. Som kjent har Støjberg et sterkt eierforhold til en restriktiv innvandringspolitikk, men Støjberg har nylig forlatt Venstre og blitt løsgjenger i Folketinget. Så det kan være at Sosialdemokratene nå benytter anledningen til å markere seg på feltet. Det er stor folkelig oppbakking i Danmark om en restriktiv innvandringspolitikk, og når «dronningen» Støjberg ikke er i veien, kan målet synes åpent.
Men det vet også Venstre. Derfor har også de hatt en rekke utspill den siste tiden. Det handler også om å stramme inn retten til dansk statsborgerskap. Mens partiet tidligere frontet at enhver som overholdt danske lover, erklærer sin tilslutning til demokratiets spilleregler og passer sine samfunnsplikter er å betrakte som dansk, har de nå kommet til at det er ikke nok med å overholde noen regler – en må også rent faktisk tilegne seg de grunnleggende verdier som gjelder i Danmark. Det vil de, ifølge partiets talsperson Morten Dahlin, gjøre ved blant annet å innføre fem nye spørsmål i statsborgerskapstesten. Dahlin formulerer det som følgende:
«Hvis din religion siger A, og lovgivningen siger B, hvad siger du så? Og så skal det helt klare svar være, at man følger lovgivningen.»
Overnevnte får selvsagt flere til å mene at det handler om at islam er uønsket av Venstre. I tillegg vil Venstre nå følge linjen i Østerrike og Sveits, der de har en individuell samtale, en «demokratisamtale«, med alle som søker statsborgerskap. Det går etter en intervjumodell, der det sendes inn en motivert søknad og så intervjuet.
Etter det politiske bråket med Støjberg har Venstre mistet mye av tilliten hos velgerne, de faller som en stein på meningsmålingene. Det nyter ikke minst De Konservative godt av, og de vet å være tilstede når deres piler peker oppover. De Konservatives utspill er at man enkelt og greit skal sette et årlig tak på hvor mange som skal kunne tildeles dansk statsborgerskap.
Som kjent har også Nye Borgerlige (NB), med Pernille Vermund i spissen, gjort seg bemerket som både innvandring- og islamkritisk. Partiet gjør det svært godt på meningsmålinger, noe som går ut over Dansk Folkeparti (DF) som tidligere hadde eierskapet til en restriktiv innvandringspolitikk. Nå slåss for øvrig både NB og DF om å overbevise Støjberg at de er riktig parti for henne. Hva Støjberg selv kan finne på, vet ingen – enda.
Når så Frederiksen-regjeringen kommer til Folketinget med innstramningsforslagene, kan de altså vente støtte fra både, Venstre, De Konservative, Nye Borgerlige og Dansk Folkeparti – og løsgjengeren Støjberg.
Tenk bare et øyeblikk om våre egne nasjonale politikere kunne være så klar i talen? Om de hadde skjønt at å omfavne Norge ikke er å være innvandringsfiendtlig, men at det handler om å omfavne de innvandrere som er frihetsorienterte og som husker hva de selv har valgt å være en del av – Norge, at de «vil Norge». Da må våre politikere og vi andre stå opp for de verdiene Norge er tuftet på – hvis vi vil at landets egenart skal bestå.