PST anslår at 100 mennesker dro fra Norge til Syria for å tilslutte seg Islamsk Stat (IS). Av disse 100 returnerte 40. Hvilke terrorhandlinger de har begått i Syria er vanskelig å vite med sikkerhet. Men det vi vet med sikkerhet er at de som dro tidligst slapp straffeansvar. Norges lover var rett og slett ikke kalibrert for å kunne straffeforfølge dem.
Det samme var tilfellet for jihadisten Mohyeldeen Mohammad, som snart har sonet ferdig dommen på 2 år og 6 måneder for trusler mot stortingsrepresentant Abid Raja, som han kalte «skittent svin». Til tross for at norske myndigheter vet med sikkerhet at Mohammad tilsluttet seg IS, ble ikke lov om straff for deltakelse i en terrororganisasjon nedfelt i lovverket før i 2013. De aller mest entusiastiske jihadistene dro før loven tredde i kraft, og kan dermed ikke straffeforfølges.
§ 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon
Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
Medvirkning straffes ikke.
Tilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 85 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 687)
30 straffefrie jihadister
Av de 100 som dro fra Norge til Syria for å delta i terrorhandlinger for IS, returnerte 40, mens de øvrige 60 er drept eller har gått under jorden. Men 30 av de 40 returnerte ble aldri straffeforfulgt. De har heller ingen «kjendisstatus», slik nevnte Mohyeldeen Mohammad har, men kan bevege seg fritt i det norske samfunnet.
Hvorvidt de 30 fortsatt er radikaliserte vites heller ikke. Men det vi kan vite er at radikalisert tankegods ikke fordufter over natten. Norges mest kjente terrorister, Anders Behring Breivik og Philip Manshaus, forfekter begge fremdeles radikale holdninger bak murene. Det samme gjør Mohyeldeen Mohammad, som slippes fri om ca. tre måneder.
Den siste årsmeldingen fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at 31 fengslede personer er i fare for å radikaliseres bak murene, samt at åtte av disse er fremmedkrigere som har returnert til Norge etter deltakelse i krigshandlinger.
Sannsynligheten for at de 30 returnerte Syria-farerne som ikke har måttet sone er selvrehabiliterte, framstår lite sannsynlig.
Ikke rehabilitert
Rehabiliteringen av Mohyeldeen Mohammad har ikke vært gjennomførbart, meldte NRK før jul 2020:
- Fra Halden til Hamar: «Det er ved avgjørelsen lagt vekt på hendelse som fant sted den 30.11.19. Vold mot innsatt på K-bygg. På bakgrunn av dette finner Halden fengsel det nødvendig med en overføring til annet fengsel for å opprettholde ro, orden og sikkerhet.»
- Fra Hamar til Drammen: «(…) i mai 2020 ved flere tilfeller utvist uakseptabel atferd, herunder at han 10.05.20 ropte ut av vinduet «dere som puler barna deres kan drepes/brennes» eller lignende, at han 21.05.20 rettet drapstrusler mot betjenter ved at han uttalte «jeg skal drepe dere alle sammen» (sak henlagt journ.anm.) samt at han viste aggressiv atferd ved å kaste melkeglass i gulvet og matvarer i veggen med stor kraft og ropte og banket på dør og vindu.»
- Fra Drammen til Ringerike: Frivillig overføring (Etter det NRK forstår ville det bli fattet vedtak om tvangsflytting, hvis Mohammad motsatte seg overføring)
Ringerike er et høysikkerhetsfengsel, som endog har flyforbud over området det ligger i.
Norge overrepresentert
Radikaliserte muslimer reiste fra Norge for å bli IS-krigere. I 2013 samlet terrorforsker Thomas Hegghammer tallene og så på hvor stor del av den muslimske befolkningen i det enkelte land som Syria-krigerne utgjorde. Da havnet Norge nesten helt på topp.
– Tallene viser at noen av de mindre landene, deriblant Norge, er overrepresentert, sier Hegghammer til NRK.
– Det sier noe om størrelsen på det radikale, islamistiske miljøet i Norge, la han til.
– Det kan også være et problem for krigernes hjemland. Historisk sett har sett har det alltid vært sånn at en liten andel av fremmedkrigerne blir involvert i terror i Vesten, uttalte Hegghammer den gang til NRK.no
Risiko
Det er en rekke risikofaktorer som gjør radikalisering av norske muslimer sannsynlig. Ikke alle faktorene nevnes i Kriminalomsorgsdirektoratets årsrapport, snarere tvert i mot. Men ser man samfunnet som helhet, vil man kunne utpeke noen faktorer:
- Høy innvandring fra MENA-land
- Manglende krav til assimilering til norsk kultur gir større utenforskap og setter barn og unge i kulturell «skvis»
- Sosialsektor uten kompetanse til å møte klankultur
- Unnvikende barnehage-, skole- og barnevernssektor i møte med muslimske barn som utsettes for omsorgssvikt, «men som for all del ikke må stigmatiseres»
- Overrepresentasjon av dommer for grov vold blant norske muslimer
- Manglende oversikt over fremmedkrigere
Her henger også risikofaktorene tett sammen. Eksempelvis kan første og siste punkt overlappe, dersom fremmedkrigere opererer med ingen eller falske identitetspapirer. Risikoen for radikalisering er sannsynligvis større utenfor fengslene enn på innsiden av fengselsmurene, og de 31 identifiserte innsatte som står i fare for radikalisering er sånn sett toppen av isfjellet.
De 30 tilbakevendte Syria-farerne har fremdeles mulighet til å radikalisere andre med sitt tankegods. Og om få måneder slipper Mohyeldeen Mohammad ut og kan hjelpe dem med arbeidet.