«Han kom fra en flokk» sies det av og til. I tilfellet halshuggingen av Samuel Paty var flokken så stor og omfattende at det er vanskelig å ta inn over seg, og hatet mot demokratiske frihetsverdier brer om seg. Det bør ikke lenger stilles spørsmål ved hvorvidt det er uvitenhet eller ideologi – når ungdom ned i 13-årsalderen i skoler over hele Frankrike åpent sympatiserer med terrorister, da er det uttrykk for at den islamistiske ideologien har funnet fotfeste.
Journalist Mathieu Delahousse i den franske avisen Le Nouvelle Observateur har lest gjennom avhørene av flere av ungdomsskoleelevene som er siktet for medvirkning til terrorhandlinger. Det er skremmende lesning når han gjengir hendelsesforløpet.
Avhørene gir detaljert kunnskap om hva som foregikk i dagene og timene før drapet – og hvordan barn ned i 13-årsalderen ble brukt som nyttige brikker i et kynisk planlagt angrep av politisk islam.
Timene før halshuggingen
Avhørene av den 14 år gamle «Mehdi» er fortellingen om skolebarn som lar seg lokke av penger for å gjøre noe forferdelig – noe som skal lede til drapet på historielærer Samuel Paty. For i avhørene har 14-åringen fortalt om hvordan han ventet på vennene sine etter siste skoledag før ferien, da han ble oppsøkt av en svartkledd mann.
«Han stoppet meg og sa: ‘Hei, du! Kom hit! Jeg har noe å tilby deg.’ Jeg sa: ‘Hva har du?’ Han viste meg en bunke sedler og sa: ‘Du får dem hvis du tar video av en lærer så jeg vet hvordan han ser ut.'»
Møtet med Abdoullakh Anzorov, som to timer senere skulle myrde og halshugge Samuel Paty skulle bli skjebnesvangert for Mehdi, som likhet med fire andre elever ble tiltalt 11. februar for medvirkning til drapet på historielæreren.
Etterforskningen hadde allerede ført til at antiterrorpolitiet kjente til ideologen Abdelhakim Sefrioui og faren til en annen elev ved skolen, Brahim Chnina, gjengir avisen, og politiet kunne påvise hvordan disse hadde jobbet i forkant av drapet. Sefrioui og Chnina er også begge tiltalt for medvirkning til drapet.
At gutter i alderen 13 til 15 også sitter på tiltalebenken, er derimot mindre kjent, men å se på hvor lett de lot seg lede er vesentlig for å forstå hvor aktivt den islamistiske propagandaen bedrives i de muslimske miljøene.
***
Utenfor skolen 16. oktober forstår Mehdi raskt hvem den sortkledde mannen er ute etter. Han måtte vært både blind og døv for ikke å ha fått med seg oppstyret etter undervisningstimen om ytringsfrihet som Samuel Paty hadde hatt, der han hadde vist fram karikaturer fra Charlie Hebdo. Mehdi visste at både Brahim Chnina og Abdelhakim Sefrioui hadde vært ute etter historielæreren. Mehdi kjente dessuten Zarie, datteren til Brahim Chnina, som hevdet å ha blitt sjokkert i Samuel Patys time, som hun faktisk ikke deltok i. Mehdi hadde derimot vært tilstede i Patys timer selv.
Da mannen i svart hettegenser tilbød Mehdi penger, visste altså Mehdi godt at han var ute etter Samuel Paty, og den hettekledde hadde gitt klare instrukser om at Mehdi skulle finne ut når læreren var ferdig med arbeidsdagen, hvilken dør han pleide å komme ut av og hvorvidt han syklet, gikk eller hadde bil. Den hettekledde mannen hadde forklart Mehdi at han «hatet den skitne bastarden» og at han ville legge ut video av Paty «så han må beklage det han har gjort mot muslimene».
«Tro bare på Allah»
Den fremtidige drapsmannen er gjengitt å ha en seddelbunke med 300 euro, og halvparten av sedlene blir umiddelbart gitt til hami, skal Mehdi ha opplyst i avhør.
«Ja, det han gjorde skal ikke skje mer» sier den hettekledde til Medhi, og gir 14-åringen et råd: «Følg religionen. Tro bare på Allah.» Mehdi, som bor sammen med begge foreldrene i Conflans og noen ganger går med dem til moskeen, kommenterer ikke.
Noen elever nærmer seg, og den fremtidige drapsmannen hveser mot Mehdi: «Gå videre, gå, gå, flytt deg litt bort.» Så ringer skoleklokken, og Mehdi skynder seg mot vennene sine, som slutter klokken 15.45.
Mehdi er ivrig på å fortelle vennene hva som har skjedd. Fyren i svart hettegenser, pengene, Samuel Paty og avtalen han har inngått. Mehdis kamerat Eitan, 15 år gammel, har hatt time med Paty samme dag. Eitan forteller raskt at læreren den dagen var kledd «i blå jeans og rød skjorte». Så kommer Imad, nok en elev i klassen over Mehdi. Han hadde Paty i geografi og historie året før. På dagen for timen om ytringsfrihet hadde han bestemt seg for å forlate klasserommet for ikke å se karikaturene.
Gjennomgangen av avhørene viser at skoleelevene oppførte seg som mange 14-åringer gjør; de har fokus på seg og sitt. Men gjennomgangen viser også at disse 14-åringene ikke hadde verken evne til refleksjon eller sympati da andre elever overhørte samtalene deres om penger og angiveri og advarte om at noe fælt kunne skje.
«Vi hørte ikke på ham» har Mehdi sagt i avhør. Ei heller hørte de på alle advarslene som haglet gjennom luften. «Det kommer til å skje noe, tenk om han dreper ham.» En annen snakker om «kidnapping».
Så tømmes skolegården, mens Mehdi og kompisene blir stående. De snakker høyt. Mehdi skryter av de 300 euroene, men er bekymret for om han kan gjenkjennes på overvåkningskameraene ved skolen, og at han har blitt filmet sammen med mannen i svart hettegenser. Han ber Imad gi ham jakken og capsen sin så han ikke blir så lett gjenkjennelig når han skal snakke med mannen igjen. Guttene hauser hverandre opp og synes det er spennende.
Forholdsreglene som ikke fantes
Gjennomgang av politiets og skolens arbeid i dagene før drapet på Paty viser også at verken skolen eller politiet tok nødvendige forholdsregler, for det var allerede varslet om daglige telefontrusler. Disse ble dog ikke ansett som truende nok til at historielæreren hadde krav på kontinuerlig beskyttelse. Ryktene i de muslimske miljøene ble ikke tatt tilstrekkelig på alvor – alternativt var ikke ryktene i sin helhet nådd verken skole eller politi, til tross for at de definitivt hadde nådd skolegården og de muslimske elevene.
***
Klokken 16.03 passerer en politibil. Spontant spres elevene. Mehdi, som tar med seg Eitan, gjemmer seg sammen med mannen i svart hettegenser i en smal enveiskjørt gate med høye hekker på hver side. Imad og to andre elever, Jérémy og Hassan, blir stående foran skolen.
De to gruppene kommuniserer med hverandre på Snapchat, og hver må varsle den andre dersom patruljebilen kommer tilbake. Mannen i svart hettegenser tilbyr tilkoblingsdeling med Samsung-telefonen sin. I mellomtiden «snapper» Mehdi og Eitan et bilde av seg selv med pengene de allerede har fått, tjueto ti-eurosedler. På bildet smiler de stort.
«Hva var din sinnstilstand den gangen?» blir Mehdi spurt i avhør. «Vel, jeg var lykkelig. Jeg så for meg mange ting, som spill, poeng på Fifa, på Fortnite», svarer Mehdi. «Jeg var redd for at jeg måtte gjøre det alene, så jeg ble glad for å få med kompisene mine. Jeg ble rolig. Da jeg delte ut pengene, var alle fornøyde.»
Mannen i svart er eldre enn dem, han er sikker på seg selv, han legger frem religiøse imperativer. Ungdommene synes han er «skremmende», men han truer dem aldri direkte, bortsett fra å be dem å «komme seg unna» når de flokker seg rundt ham og kreve at de lager mindre støy. I stedet snakker han ustanselig.
Overfor Eitan gjentar han gang på gang at han «vil tvinge [læreren] til å be om unnskyldning og ydmyke ham». Eitan sa til ham at det er «risikabelt». Den fremmede svarer at han «kommer langveisfra». Han kom «fra Evreux, i 27». Eitan insisterer: «Hva om Mr. Paty sender inn en klage?» Den andre svarer skarpt: «Hvis jeg faller, faller jeg. I det minste vil jeg ha hevnet profeten!»
«Der er han!»
Imad, en av Mehdis venner, skal ha vært tydelig bestemt på å være den første som pekte ut Samuel Paty. «Der er han, der er han!» skal gutten ha ropt, før terroristen ga dem resten av pengene.
Abdoullakh Anzorov har deretter gått etter Samuel Paty. Mehdi har fortalt i avhør at han var den eneste som fulgte etter terroristen, og at han var den eneste som fikk se historielærer Samuel Patys hode ligge på asfalten i en blodpøl, skilt fra kroppen.
Samme kveld spredte bildet av hodet seg på sosiale medier, uten at politiet på dette tidspunktet var oppmerksomme på det, skriver L’Obs.
På Snapchat, WhatsApp, Twitter og Facebook deler elever fra Conflans bildet av det halshuggede hodet til Samuel Paty. Bildet sprer seg raskt og det tar ikke mange minuttene før det finnes i alle sosiale medier. Til og med Anzorov selv rakk å legge ut det makabre bildet på kontoen sin @Tchetchene_270, med påskriften «det er herr paty» før han ble drept under pågripelse.
Radikalisering under radaren
Ti dager etter drapet, siktes 19 mennesker for «forherligelse av terrorisme», «vold» og «trusler». En måned etter dette steg tallet til 57, deretter til 69 på slutten av året. I retten i Versailles er kommuneadvokat Maryvonne Caillibotte skremt av «blind, dum og voldelig bruk» av sosiale nettverk. Fremfor alt bemerker hun:
«11 av de siktede var under 15 år, og de trodde ikke det var alvorlig å spre Samuel Patys avhuggede hode. Det verste er at de virkelig trodde på det.»
«Hva slags skole er dette?! Jeg forstår hvorfor vi dreper dem!» er en mors respons et annet sted i Frankrike etter å ha blitt innkalt til samtale ved skolen der sønnen hennes hadde framsatt drapstrusler mot en lærer. Og tilfellet var ikke unikt. Over hele landet beskrives tiltakende islamistiske holdninger blant elever med tilhørighet i de muslimske miljøene.
Alle avhørene av elever bekrefter utviklingen. Skoleungdommer pumpes fulle av islamistisk tankegods, og klarer ikke å se at det er noe galt i å peke ut en lærer som underviser i ytringsfrihet. De anser at han fortjente å bli utpekt for det han gjorde, fordi de fortelles at blasfemi er ulovlig i islam.
Et propagandakontrollert angrep
Etterforskningen, overlatt til fem dommere og utført av de tre tjenestene spesialisert i antiterrorisme (DGSI, Sdat og DCPJ), har fastslått rollene til de ulike involverte bak drapet på Samuel Paty.
Gjennomgangen i den franske avisen har følgende blitt kartlagt:
I sentrum for etterforskningen er den drepte terroristen, 18 år gammel, Abdoullakh Anzorov, av tsjetsjensk russisk opprinnelse.
Etterforskningen fokuserer også på handlingene til Brahim Chnina, faren til eleven Zarie som iverksatte en hatkampanje mot Samuel Paty, og på den islamistiske aktivisten som støttet ham, Abdelhakim Sefrioui. Begge er tiltalt for «medvirkning». Fjorten personer er totalt tiltalt, hovedsakelig for medvirkning. Også Zarie er for tiltalt for å ha bedrevet hatkampanje mot historielæreren.
Paty-saken har ingen forbindelse til andre pågående terrorsaker. Til L’Obs understreker Laurent Nuñez, nasjonal koordinator for etterretning og terrorbekjempelse «fra de første analysene av attentatet begått mot Samuel Paty, ser det ut til at det for første gang i løpet av angrepene begått på det nasjonale territoriet, er målet utpekt av politisk islam.»
I en rapport skrevet i oktober, like etter angrepet, understreket General Inspectorate of National Education at de mange varslene fra lærere og rektor ved skolen i Conflans ikke hadde blitt tatt tilstrekkelig på alvor.
«Det synes tydelig at vi må forberede landets skoler på at det utenkelige kan skje, og det er behov for grunnleggende risikoanalyser på alle nivåer» står det i rapporten.
«Det ser ut til at det er begått en rekke feil fra myndighetene side hva gjelder håndteringen av skolemiljøet etter det Samuel Paty selv omtalte som ‘et ondsinnet rykte’«, sier Virginie Le Roy, advokat for lærerens familie, ifølge L’Obs.
Frankrikes lover mot islamistisk separatisme kommer ikke et øyeblikk for tidlig.