På disse årene (2011–2021) er 298 personer drept, hvor av nesten 9 av 10 gjerningspersoner er menn. Ofrene er imidlertid mer jevnt fordelt, 52 prosent er menn og 48 prosent er kvinner.
Drapsoversikten viser at utenlandsfødte gjerningspersoner er overrepresentert. I perioden ble 29 prosent av drapene gjennomført av personer uten norsk statsborgerskap, mens 8 prosent tidligere har hatt et utenlandsk statsborgerskap. Det gir at totalt er 37 prosent av gjerningspersonene som er utenlandskfødte. Det gir en enorm overrepresentasjon da de utgjør 15 prosent av befolkningen, rapporterer Nettavisen, og da antar jeg at disse 15 prosentene omfatter begge kjønn og alle aldre.
Riktig, men …
Avisen viser videre til at regjeringen i sin drapsoversikt for 2020 ikke nevnte denne overrepresentasjonen med et eneste ord. Regjeringen konsentrerte seg om å forebygge drap, og rettet seg spesielt mot partnerdrap. På spørsmål fra Nettavisen hvorfor denne overrepresentasjonen ikke ble nevnt – og om regjeringen mener det er relevant – svarer Justisdepartementets kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik på e-post:
– Det er riktig at andelen gjerningspersoner med utenlandsk bakgrunn har en viss overrepresentasjon målt opp mot denne gruppens andel av befolkningen ellers. Men vold og drap skyldes sammensatte forhold, og drap kan sjelden forklares med en årsaksfaktor alene. Statsborgerskap kan være en slik faktor.
Departementet mener det vil hemme det forebyggende arbeidet om man fokuserer for mye på statsborgerskap.
– Dersom all risiko henges på en «knagg» vil man ikke lykkes i det forebyggende arbeidet, skrev departementet.
God dag, mann! – Økseskaft.
Vil ikke vite
Svarer fra kommunikasjonsrådgiver Bondevik er så meningsløst talt at man knapt vet hva en skal si. Det er vel ingen som «henger alt på en knagg» eller mener at en kun skal fokusere på statsborgerskap. Statsborgerskap er for øvrig uinteressant i seg selv, det interessante er opphav. Det kan være stor forskjell på hvordan en forholder seg til drap om en kommer fra en kultur der drap er langt vanligere, for ikke å si «normalisert», enn i Norge. Eller skal det være en slags «statshemmelighet»?
Siv Jenser, FrP-leder, mener heller ikke forklaringen holder vann. Hun kategoriserer opplysningen under «ubehagelige tall».
– Dette er et høyt tall. Det er påfallende at regjeringen unnlater å fortelle om det. Her prøver man å glatte over ubehagelig statistikk, og feie problemene med innvandring og integrering under teppet, sier Jensen til Nettavisen.
Det gjelder som kjent ikke bare drap. Alt som handler om negative konsekvenser av innvandringen skal ikke bare forties om det er mulig, men det skal også tilsløres hvis man må snakke om det. Det er akkurat her den danske regjeringen har tatt et nytt grep, og innført mer presise statistikk-kategorier. Med mer korrekt informasjon og kunnskap, er det selvsagt også lettere å sette inn treffsikre tiltak. Slike «presise» tiltak som den norske regjeringen gjerne vil innføre for å «forebygge drap».
Men det er akkurat slike presiseringer som sosionompolitiet ikke vil ha noe av, og igjen er en evolusjonspsykolog og kriminolog behjelpelig med bortforklaringene.
Velferdssamfunnet
Evolusjonspsykolog og kriminolog Vibeke Ottesen ved UiO, kan nemlig fortelle Nettavisen at det «er menn som begår flest drap i alle land». Ja, det var jo interessant, særlig siden nesten 9 av 10 drap i Norge er utført av menn. Men så er det «litt spesielt» at ofrene er mer jevnt fordel i Norge, siden det i andre land gjerne er slik at menn dreper andre menn. Men det betyr ikke at det er farligere å være kvinne i Norge, fastslår Ottesen.
Nei, men det er det da ingen som har sagt heller. Men det sier kanskje noe om det som jeg ymtet om over – denne kulturen vet dere, denne kulturen som åpenbart ikke skal ha noen betydning. Nei, for forklaringen finner vi nemlig i velferdssamfunnet, ifølge samme Ottesen. For fordeling av goder (sosial mobilitet) fjerner mye av kriminaliteten, sier hun, for det har de sett i andre land.
Du verden! Hvis du ikke må drepe for å overleve selv, er det kanskje det hun mener?
– Gjennom velferdssamfunnet har vi klart å forebygge kriminalitet, og det har ført til biproduktet at man forebygger drap. Internasjonalt er det ofte unge menn som dreper andre unge menn, ofte knyttet til kriminell livsstil, der konflikter blir løst på denne måten. Men det unngår vi i stor grad, fordi vi har god velferd og god sosial mobilitet, sier Ottesen.
Ja, særlig – det ultimate beviset finner vi i velferdsstaten Sverige?
Jeg sier som Gro Harlem Brundtland i sin kommentar om at norskopplæringen for innvandrere kom for sent i gang i Norge:
– Det skjedde fordi sosionomene fortalte oss det. Jeg sier det på den måten, for det er ikke deres skyld. For vi skulle ikke ha hørt på dem. Men det var der det kom fra: Alle mennesker har rett til sitt eget språk, sitt eget morsmål. Styrken i det argumentet fikk altfor stort gjennomslag.
Noen som tar tegninga?