Flerkoneri, eller «månggiften» som de sier i Sverige, da de ikke høylydt påpeker hvem som hovedsakelig har flere ektefeller, har over lang tid vært en kjent praksis i Sverige. Når den svenske regjeringen, med justisminister Morgan Johansson (S) i spissen, sier de ønsker å skjerpe loven mot polygami eller bigami (som det heter på fagspråket), begrunnes det med at «det (flerkoneri, red.) strider mot våre grunnleggende likestillingspolitiske ambisjoner».
Likestilling
– Jeg mener det her kjennes veldig bra, jeg mener vi ikke skal ha den her typen praksis i Sverige. Det strider mot våre grunnleggende likestillingspolitiske ambisjoner. Bigami har vært forbudt i alle tider i Sverige og da må det også finnes en mulighet til å lukke den her typen hull som har eksistert, sier justisminister Johansson til SR.
Det er ikke tillatt i Sverige å være gift med flere samtidig, i alle fall ikke hvis du er etnisk svensk, men med en gang det kommer inn noe med «innvandringsbakgrunn», og i alle fall «islam», da går de fleste politikerne inn i det totale mørket.
Problemet er at hvis ekteskapet er inngått lovlig i utlandet, med partnere som i utgangspunktet ikke har tilknytning til Sverige, så ansees ekteskapene som gyldige.
Men fra 1. juli 2021 skal dette være historie, om vi skal tro justisminister Johansson. Polygame ekteskap skal ikke lengre anerkjennes som gyldige ekteskap i Sverige.
Så er spørsmålet hvordan en skal forholde seg til slike ekteskap som allerede er inngått? Regjeringens utredere mener at loven ikke kan ha tilbakevirkende kraft, ikke minst fordi de som lever i slike ekteskap allerede «har innrettet sine liv med å være gift med hverandre». Så for dem eksisterer det åpenbart ingen likestillingspolitiske ambisjoner.
Justisminsteren er imidlertid uenig. Han ønsker det skal gjelde alle ekteskap som ikke er registrert i Folkeregisteret.
Sverigedemokraternas Mikael Eskilandersson vil ta det enda lengre. Eskilandersson mener at alle slike ekteskap som allerede er registrert, skal annulleres. Så langt ønsker ikke Johansson å gå, blant annet fordi det kan gå ut over kvinnens rett til å ta del i bolig eller hennes arverett.
Kompass ute av kurs
At Sverige står i denne situasjonen handler ikke minst om at landet over tid har hatt en ekteskapslov som har vært beint frem rasistisk og som har fremmet alt annet enn likestilling. For eksempel har det vært ulik aldersgrense for ekteskap for de med (kun) svensk statsborgerskap og de med utenlandsk eller dobbelt statsborgerskap. For førstnevnte gruppe var aldersgrensen 18 år, for sistnevnte 15 år, der også barn under 15 år kunne gifte seg, men måtte da ha fylkesstyrets dispensasjon. Allerede i februar 2000 ba Riksdagen regjeringen om å utarbeide et lovforslag som skulle forhindre barneekteskap og arrangerte ekteskap/tvangsekteskap, inkludert hvordan ekteskap inngått i et annet land av eller med svært unge personer, skulle erklæres som ugyldig i Sverige. Siden har ekteskapsloven blitt skjerpet, men det går fryktelig langsomt. I 2014 ble man enige om at alle dispensasjoner for barneekteskap skulle fjernes, men fortsatt klarte man ikke å gjøre noe med slike ekteskap inngått i utlandet. Dette var mer eller mindre på plass først i 2019.
Problemet kan således tilskrives det som skjer i «utlandet» og som svenskene ikke har klart å kompensere ved egen nasjonal lovgivning. Men det er verre enn som så. For det største problemet er at svenskenes moralske og etiske kompass er ute av kurs.
Eksemplene er mange, men vi kan jo vise til historien fra 2017 om mannen (57), hans tre hustruer (40, 40 og 43 år) og 16 barn som kom til Sverige fra Syria, Raqqa, og ble plassert i tre leiligheter i samme borettslag – kjøpt av kommunen for rundt 14 millioner kroner. De kommunale myndighetene viste til at Sverige aksepterer polygami når ekteskapene er inngått før partene hadde tilknytning til Sverige. Det het videre at det skulle være rundt 300 polygame forhold som var registrert og akseptert av svenske myndigheter.
Et moment er alle de ulike historiene som kan trekkes frem i Sverige, men langt verre er den (misforståtte) toleransen som til stadighet viser seg. Som for eksempel da svenske skattebetalere måtte finne seg i å finansiere en ideologisk revolusjon for sine barn, da bibliotek kjøpte inn barnebøker som blant annet fremmet et positivt syn på flerkoneri (også i 2017). En av disse bøkene hadde tittelen «Farfar har fyra fruar», hvor det blant annet het følgende:
«Asli har aldrig varit i Somalia, men nu skall hon äntligen få åka dit med sin pappa, för att träffa farfar och alla sina farmödrar.»
Så hører det med til historien at forfatteren Oscar Trimbel trakk boken, uvisst av hvilken grunn, men han var nøye med å presisere at Somali Nordic Culture ikke hadde «noe ansvar for medlemmenes private bøker». Kanskje noen hadde hvisket Trimbel i øret at ikke alle i Sverige er like «tolerante» som bibliotekene – de samme bibliotekene som har kastet ut Pippi-bøker fordi hun hadde en far med feil tittel?
Samme år kom førskolelæreren, islamologen, debattanten og «feministen» Suad Mohamed på banen og argumenterte for at flerkoneri i Sverige burde være lov. «Alle muslimer som tror på koranen og profetens vei vet at en mann kan gifte seg med flere,» hevdet hun, som selv hadde bodd 32 år i Sverige på dette tidspunktet. Dessuten var det ingen vits å regulere dette, ifølge henne, da de som ønsker det «tar flere koner uansett». De bare gifter seg i utlandet og unnlater å registrere det hos de svenske myndighetene. Vel, vi ville vel tro at inngåtte ekteskap med kone nr 1, 2 og 3 er vanligere å gjøre i Sveriges moskeer.
Hvordan få kontroll?
Det kan være at regjeringen og Riksdagen klarer å bli enige med seg selv om at importert polygami ikke skal være lovlig i Sverige, men hva gjør de med religiøst inngåtte ekteskap som ikke er registrert?
Vel, så langt virker det ikke som om de en gang har oppdaget at det er et problem. Eller de holder «klokelig kjeft».
I Norge er utfordringen kjent, men derfra til å gjøre noe med det, er veien lang. Her har Venstres Guri Melby, ansvarlig statsråd for integrering, uttalt følgende (2020):
– Det er (imidlertid) kun sivilrettslige ekteskap som er omfattet av straffelovens bestemmelse. Det medfører at religiøst inngåtte ekteskap ( … ) ikke omfattes av bestemmelsen. Det skyldes at slike ekteskap ikke sidestilles med gyldige ekteskap etter ekteskapsloven. Dersom en person har inngått et sivilrettslig ekteskap i Norge og senere inngår et religiøst ekteskap med en ny kvinne, er det ikke straffbart i henhold straffeloven.
Når Abid Raja (V) ble spurt om hva han mener om at den statsstøttede tenketanken Minotenk, ved daglig leder Linda Noor, har tatt til ordet for at Norge må akseptere at muslimer praktiserer flerkoneri, og om han kjenner til at moskeer i Norge praktiserer flerkoneri, var han taus til siste ledd i spørsmålet.
Vi kan vel slå fast sharia har fått fotfeste i Vest-Europa. Langt på vei eksisterer parallelle rettssystemer, uten at vi vet hvordan vi skal gripe inn. Men vi vet nok godt hvem det går mest utover.