Rapporten, som er et samarbeidsprosjekt mellom Malmö By og Den Jødiske Forsamlingen i Malmö, viser dessverre to forutsigbare tendenser:
- Antisemittismen er økende og utgjør et stort sikkerhetsproblem for byens jøder – særlig rammes barn.
- Verken Malmö By eller Den Jødiske Forsamlingen tør å sette ord på hva den ekstreme veksten i hatkriminalitet mot jøder skyldes.
Hvorvidt det er frykt for å stigmatisere muslimer, frykt for rasismestempel eller frykt for reelle angrep vites ikke, men rapporten viser i all hovedsak til utfordringer i skolenes håndtering, manglende kunnskap og utydelige føringer.
Importert jødehat
En som derimot tør sette ord på hvorfor det har blitt uutholdelig for mange jøder å bli værende i byen, er Per Gudmundson. På lederplass i nettavisen Bulletin skriver han det åpenbare: Antisemittismen i Malmö er det forventede utfallet av innvandringspolitikken som er blitt ført.
Huvudanledningen till Malmös judefientliga utveckling är den demografiska förändring som skapats av den förda invandringspolitiken. Antisemitismen är utbredd i muslimskt dominerade länder, och lever kvar även efter flytt.
Studier av antisemitiska attityder i Sverige visar att de i mycket stor grad har rötter i islamiska länder. Inte heller är de begränsade till extremister. Denna kunskap är långtifrån ny.
At kunnskapen ikke er ny har Gudmundson fullstendig rett i. Jødehatet eksisterer ikke bare i ekstremistiske muslimske hjem, det er langt mer omfattende og omtrent like alminnelig som det er ikke å mene seg berettiget til jødehat. Gudmundson viser til Forum for levende historie, som i 2006 publiserte studien»Antisemittiske holdninger og oppfatninger i Sverige», basert på svar fra nesten 3.000 mennesker i alderen 16–75 år.
Blant de som beskrev seg selv som muslimer, hadde 39 prosent «en systematisk antisemittisk holdning», sammenlignet med 5 prosent av hele befolkningen.
En rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) ser tilsvarende på holdninger til jøder blant befolkningen og muslimer i Norge. Rapporten viser akkurat det samme som kartleggingene i Sverige. Negative holdninger til jøder er betydelig større blant muslimer enn resten av befolkningen.
Fenomenet er til og med belyst av Kulturminister Abid Raja i VG i 2017, før han ble opptatt med nordmenns «hat» mot muslimer:
«I mange muslimske hjem er dessverre det jødiske samfunnet en naturlig fiende.» (…) «Nei, denne kvinnen som hadde blitt en av mine beste venner, kunne fortelle meg at hun tilhørte den jødiske tro. Reaksjonen min var fysisk. Det var som om kroppen min låste seg i motvilje, alle musklene ble satt i spenn og adrenalinet steg opp i meg. For jeg hadde jo lært at jøder, de var fienden. De likte ikke oss muslimer, og vi likte ikke dem. (…)»
De jødiske barna betaler prisen
Til tross for at kunnskapen om den nye antisemittismen har vært kjent i en årrekke, har masseinnvandringen fortsatt, og i dag er det de jødiske minoritetssamfunnene som betaler prisen. Men verst av alt er det at de jødiske barna må være målskiver for importert jødehat. Ingen kan overraskes over at jøder velger å flytte bort fra Malmö, når man ser hvilke restriksjoner de må leve under dersom de forblir i den svenske byen med stor andel muslimer. Slik oppsummerer Bulletin situasjonen:
«På bare et par tiår har Malmös tidligere blomstrende jødiske befolkning krypet til det bare er ruiner tilbake. Og de jødiske barna som er igjen blir gjentatte ganger utsatt for antisemittisme. Mulighetene for en jødisk hverdag er både avgrenset og begrenset. Det jødiske forsamlingslokalet har ståldører, overvåkningskameraer og veisperringer utenfor. Den jødiske barnehagen er gjemt bak panserglass. Småbarns utendørsaktiviteter krever sikkerhetsopplegg.»
Verst er det at barna lever i kontinuerlig frykt. Den nye Malmö-rapporten viser med all tydelighet at ofrene for jødehat er barn, og ikke bare noen få, tilfeldige barn. Hvert eneste intervjuede jødiske barn hadde selv opplevd hatet.
Studien har också visat att det finns en tydlig förekomst av hatbrott mot individuella judar, av såväl verbal som fysisk natur, i Malmös skolor. I princip alla intervjuade elever har varit med om verbala eller fysiska angrepp av något slag någon gång, men hur vanligt och hur allvarligt det är varierar.
I det altomfattende fokuset på våre egne fordommer og iboende rasisme må vi ikke glemme at barn trues, slås og sjikaneres når vi unnlater å se på hvor hatet kommer fra.