Det er anslått at 19 danske barn befinner seg i to kurdiskkontrollerte leirer i Syria.
En rekke partier og diverse organisasjoner krever at regjeringen henter disse til Danmark, «de skal hjem», heter det, men en ny meningsmåling avdekker at danskene ikke er enige.
Sier nei
Voxmeters måling, utført for nyhetsbyrået Ritzau (5-11. mars), avdekker at 34 prosent mener at disse barna skal hentes til Danmark. Men omtrent halvparten, 49 prosent, sier derimot nei. De resterende svarer vet ikke.
Direktør Rasmus Grue Christensen i organisasjonen Dignity – Dansk Institut Mod Tortur, som spiller en aktiv rolle i debatten for å «få barna hjem», forstår motstanden.
– Men vi mener ikke desto mindre at vi har et moralsk og antakelig også et juridisk ansvar for å ta imot disse barna, sier Grue Christensen til Ritzau.
Ifølge Dignity er det en god sjanse for at barna – med den rette behandling – kan få et godt liv, til tross for at de med stor sannsynlighet er traumatisert.
Regjeringen står fast
Den danske regjeringen står fast på at barna ikke skal hentes til Danmark. Begrunnelsen er at man ikke, med loven i hånd, kan hente barna og la foreldrene bli igjen.
Socialdemokratiets innvandring- og integreringspolitiske talsperson, Rasmus Stoklund, sier at partiet ikke kan basere sin politikk på meningsmålinger eller for å «tekkes velgerne». Samtidig er han fornøyd med at en så stor andel av de spurte er enige i regjeringens valg.
– Jeg synes dette er en utrolig vanskelig sak. Det er noen barn som er satt i en tragisk situasjon fordi deres foreldre har tatt en absurd og vanvittig beslutning om å reise ned og tilslutte seg det islamske kalifatet, sier Stoklund, og fortsetter:
– Vi skal gjøre det som er riktig sikkerhetsmessig. Jeg er glad for at en stor andel av dem som er spurt her, er enige i vår vurdering.
Taust i Norge og dom i Sverige
En lignende undersøkelse er ikke gjennomført i Norge. Det er kanskje ikke så rart, da problematikken med norske IS-barna stort sett er fullstendig lagt offentlig lokk på.
Her følger vi heller rettssaken mot den terrortiltalte kvinnen som Solberg-regjeringen besluttet å hente til Norge, da ett av hennes to barn angivelig var dødssyk. En handling som fikk Fremskrittspartiet til å gå ut av regjering, og siden har vi ikke hørt et ord om verken disse barna eller andre IS-barn.
Vi har tidligere omtalt at det nødvendigvis ikke blir så lett å få straffet IS-kvinnen, og straffen kan uansett bli lav, noe også NRK omtaler i dag. Her får vi vite at det kan vanke betydelig strafferabatt for kvinnen, da hun har visstnok har vært svært så samarbeidsvillig overfor PST.
I Sverige ble nylig en kvinne som tok med seg sin sønn (da 2 år), uten fars samtykke, til Syria i 2014 dømt til 3 års fengsel. Kvinnen har hele tiden nektet for at hun var tilsluttet IS, hun hevder hun ble «fanget der» etter at hun dro dit frivillig, hun er med andre ord et offer. Hun fikk for øvrig to barn til, med en IS-kriger fra Tunisia, under det seks år lange oppholdet. Hun skal angivelig ha klart å rømme til Tyrkia. Men retten tror ikke på kvinnens forklaringer om hennes antatte uvitenhet og ufrihet. Det tror heller ikke terrorforsker Magnus Ranstorp, som har vitnet i rettssaken.
– Klart att hon visste vad hon reste till, sier Ranstorp.
Den i dag 31 år gamle kvinne er dømt for grov omsorgssvikt av barna. Dommen er anket av kvinnens forsvarer. Forsvarsadvokat Lars Kruse er blant annet kritisk til at retten ikke har tatt nok hensyn til kvinnens «psykiske status» (hun mistet plutselig sin mor rett før hun dro til Syria) og at hun ikke kan arabisk.