Landets aller tøffeste smittetrykk finner du i Drammen. Det å være en «internasjonalt sammensatt by krever noe mer» heter det i et skryteskriv om Drammen på regjeringens nettsider. Og ja – det krever utvilsomt noe mer å ha et helt segregert samfunn som en del av byen.
Det har politisk status å iverksette «inkluderende tiltak» i Drammen, noe som har blitt gjort i en årrekke med påfølgende milliard-prislapp. Men effektene kan man fremdeles se langt etter. Pallplass i smitte er ikke akkurat noen staselig indikator på integreringseffekt – tvert i mot.
Supertallene
Det finnes flere supertall for Fjell bydel, tall som kan få bydeler som sammenlikner seg til å måpe. Det ene er smittetall, det andre er tall for drift av bydelen, som huser knappe 4.000 mennesker.
For å ta smittetallene først som sist; på det som omtales som bydelene Danvik, Austad og Fjell ligger smitteforekomsten på hele 2.267 per 100.000. Til sammenlikning er smittetallet i den tilstøtende bydelen Konnerud og Skoger kun en tidel, og innvandrerandelen i respektive bydeler korrelerer direkte med smittetallene. På Drammen Kommunes nettsider finner vi oppdaterte smittetall.
Et annet supertall for bydel Fjell finner vi for investeringer. Ingen skal påstå at Drammen by har latt Fjell-beboerne seile sin egen sjø, her er det investert i alt som skal få det til å se ut til at integreringen går på skinner. Årlig koster det nær 200 millioner kroner å drifte alle tilbudene bydelens innbyggere kan nyte godt av i integreringens ånd.
Den innvandrertette bydelen der 75 prosent av alle barn har innvandrerforeldre, er ikke bare en enorm utgiftspost for Drammen. Bydelen mottar midler fra staten, ergo dine og mine skattepenger enten vi bor i Drammen eller Ålesund, i en størrelsesorden som kan ta pusten fra noen og enhver.
«I tillegg har kommunen årlige driftsutgifter på 188 millioner», kan vi lese i regjeringens publikasjon om bydel Fjell.
Integreringssvikt i tiår etter tiår
Undertegnede var selv elev ved Galterud Ungdomsskole tidlig på 90-tallet, ungdomsskolen som ligger i bydel Fjell. I saken Derfor valgte jeg HRS har jeg oppsummert det naive 80- og 90-tallet:
Jeg begynte på ungdomsskolen i 1989. Vi ungene fra landsbygda ble busset til Fjell, hvor nærmeste ungdomsskole lå, og fortsatt ligger. Fjell er bydelen i Drammen som er kjent langt utenfor bygrensene på grunn av innvandrertettheten. Vi sluttet å si «mongo’n». På Fjell het det «jøden». Og «homo’n». «Sjekk jøden ‘a!» Vi hadde vel aldri tatt en jøde i nærmere øyesyn heller, men det var ingen tvil om at det var det mest håpløse du kunne være.
Men ingen snakket om islam selv om det var mange muslimer på Fjell. Vi tenkte aldri over hvorfor «jøde» var et skjellsord, det eneste vi fikk høre om islam i 1989 var da en pakistansk trikkefører sa på Dagsrevyen at Rushdie måtte dø. Og selv om gymtimene den gangen var kjønnsdelte og vi visste at de pakistanske jentene fikk ha helt egne timer der de badet fullt påkledd, var vi langt mer opptatt av at de kanskje kunne drukne av vekten av våte bukser enn vi var opptatt av islam.
Islam ble heller ikke nevnt da en senere ganske kjent politiker solgte hasj i storefri eller da «Mahmoud» kom bevæpnet med skrutrekker for å stikke noen han ikke likte. En jente i parallellklassen var marokkansk og hun viste oss ryggen sin en gang. Hun fortalte at hun hadde vist ryggen til to av lærerne også. Hun sa det hadde skjedd hjemme. Ryggen var dekket av lange hvite arr etter piskeslag. Jeg spurte om det var noe vi kunne gjøre, men hun svarte at det trodde hun ikke. Sånn er det bare, sa hun. Vi sa ifra til en lærer, men hva som eventuelt skjedde videre vet jeg ikke. Hun fortsatte å gå i parallellklassen, men vi hadde ingen kontakt. Men kultur og religion snakket vi likevel ikke om, vi var bare enige om at faren til «Samira» måtte være forferdelig.
Man skulle tro at endringsbehovet på integreringsfronten ville åpenbare seg for politikerne etterhvert, men det motsatte skjedde. I stedet for å ta tak i de høyst reelle problemene i det selvvalgt segregerte innvandrermiljøet på Fjell, valgte politikerne, fra topphold, å «sminke brura» i stedet.
Statssubsidiert omsorgssvikt
De lave forventningers rasisme lever i beste velgående i elvebyen Drammen. Ingen krav stilles, alle tiltak er frivillige og bydel Fjell ligger på norgestoppen i både manglende skolegang og skolefrafall, selv etter massiv innsats i form av gratis barnehageplasser og tilsvarende gratis skolefritidsordninger.
Lokalavisen Dagsavisen Fremtiden i Drammen oppsummerte den påstått «svært vellykkede satsingen Fjell 2020» som ble presentert i Sluttevaluering rapport Fjell 2020 og viste at konklusjonen på prosjektet var direkte misvisende.
«Gjennom sluttevalueringen fremkommer det at Fjell 2020 har vært en svært vellykket satsning med gode og viktige tiltak som har hatt stor betydning for befolkningen på Fjell,» sto det, men det var langt fra tilfelle. Tvert i mot viste det seg at andelen unge voksne med lav utdanning var økende.
Fjell er sonen i kommunen der flest ungdommer dropper ut av videregående skole. 51,6 prosent av dem mellom 21-29 år på Fjell sto uten fullført videregående fem år etter at de er ferdige på grunnskolen.
Og mye tyder på at millioninvesteringene er feilslåtte.
Drammen kommune har gjort offentlig informasjon tilgjengelig på arabisk, urdu, tyrkisk og polsk, og derved fjernet behovet for å lære seg norsk i det hele tatt. Kommunen har i praksis ansett språkkrav som en slags straff som innvandrerne må skjermes for.
Skoleåret 2009/2010 fikk to av tre barn særskilt norskopplæring ved Fjell skole, til tross for at 90 prosent av elevene var født i Norge. De kunne rett og slett ikke norsk språk i det hele tatt. Tallet har gått ned, men ikke grunnet krav til foreldrene. I stedet har Drammen kommune belønnet foreldrene med gratis barnehageplasser og tilsvarende skolefritidsordning, slik at samfunnet har overtatt ansvaret.
Mange foreldre snakker fremdeles ikke norsk. Enorme summer er brukt på bydel Fjell. I praksis ligger det stor belønning i å være «sårbar», og i den tidligere nevnte regjeringspublikasjonen om bydelen, framkommer følgende:
Fjell/Austad er eneste bydel med:
- Eget bydelshus med festsal
- Bibliotek
- Frivillighetssentral
- Nærmiljøkontor
- Helsestasjon
- Jordmor
- Klubbhus
- NAVs tilstedeværelse, med mer
For å kompensere for all «sårbarheten», vises det videre til at beboerne får:
- Ferieaktiviteter på Fjell skole – 180 elever på sommerskole – 48 på høstferieaktiviteter
- Ferieaktiviteter på Galterud skole – Åpen hall i alle skolens ferier – Fysisk aktivitet og kulturelle uttrykk
Blir aldri mer enn 2. generasjons innvandrere
Den selvvalgte segregeringen har både blitt belønnet og fremheiet av kommunen. Resultatene viser seg i SSBs statistikk. På Fjell blir man sjelden mer enn andregenerasjons innvandrer, for miljøet henter ektefeller i opprinnelseslandet:
Seks av ti familiegjenforente i Drammen kommune var kvinner, som understreker en generell tendens i migrasjonen der den mannlige «pioneren» (flyktning eller arbeidsinnvandrer) kommer først, etterfulgt av sin familie. Blant familieetablerte var andelen kvinner enda større, 70 prosent. (min uthev.)
Statistikken viser også en annen svært negativ tendens. Til tross for at bydel Fjell deler ut gratis barnehageplasser for å bidra til at innvandrerbarna får norsk språk, velger svært mange å holde barna hjemme i stedet, slik at de kan motta kontantstøtte. Den mister de som kjent dersom de benytter barnehageplassene.
Hele 60 prosent av innvandrerfamiliene med bakgrunn fra Asia og Afrika dropper de gratis barnehageplassene til fordel for kontantstøtteutbetalinger.
Når det gjelder 1-åringer, ligger Drammen omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder andelen som bruker kontantstøtte, både når det gjelder 1-åringer i alt og 1-åringer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. For 2-åringer er forskjellen imidlertid betydelig. Mens 18 prosent av 2-åringer i alt bruker kontantstøtte i landet, er andelen i Drammen 25 prosent. Når det gjelder 2-åringer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er forskjellen særlig stor, fra 45 prosent i landet til 60 prosent i Drammen. (min uthev.)
All godvilje og valgfrihet sementerer innvandrerbarna i utenforskapet. Eller som Hassan Etminan, leder i organisasjonen BevisstUng og miljøarbeider ved Galterud skole, påpeker til Dagsavisen Fremtiden:
– Mange ungdommer på skolen vår har for dårlige norskkunnskaper. De forstår ikke uttrykk, de forstår ikke sammenhenger. Da blir det gjerne til at lærerne snakker over hodet på dem. Så kan heller ikke foreldrene deres språket, og da får du ikke oppfølging hjemme heller. Og da er det fort gjort å tenke at jeg skjønner det ikke, jeg får det ikke til, og droppe ut, sier han.
Integreringssvikt og påskekarantene
HRS omtalte fredag studien som bekrefter at trangboddhet og dårlig økonomi ikke har noen sammenheng med smitte. Studien viser at det utelukkende er innvandrerandel som kan forklare høye smittetall. Det handler om adferdsmønstre som avviker fra majoritetsbefolkningens.
Slik også i Drammen. Nå er alle barnehagene på Fjell stengt til over påske. Haugevis er satt i karantene. «Dette skjer som følge av en dramatisk økning i koronasmitte i dette området. Barnehagene vil være åpne for barn med særlige behov eller som har minst én forelder i samfunnskritisk funksjon», skriver Drammen kommune på sine nettsider.
Så er det bare å sette seg og vente på politisk bekymring for «sårbare barn» under nedstengning. Som om det ikke er politikerne selv som er ansvarlige for at disse barna aldri får det bedre. Det hjelper ikke med festsal og kunstgress når det er hjemmet i seg selv som utgjør risiko.