Terrorgruppen IS’ langsiktige ambisjon er fremdeles herredømme over større geografiske områder. Militære tap har tvunget IS til å forkaste ideen om å herske over et geografisk «kalifat» for nå, men terrorgruppen har ingen intensjon om å gi opp. Det konkluderer en fersk rapport fra FNs Sikkerhetsråd.
Et avverget terrorangrep i Nederland september 2018 viser hvordan tilbakevendte fremmedkrigere fortsetter å utgjøre en sikkerhetsrisiko på europeisk jord.
Flere av FNs medlemsland rapporterer om koblinger mellom enkeltpersoner i forskjellige europeiske land og kjernen av IS i Syria og Irak. I løpet av rapporteringsperioden oppgir FNs Sikkerhetsråd at den direkte propagandaen fra IS er redusert, mens resirkulert materiale, online meldinger og eierskap til ulike angrep økte. Samtidig er IS’ opplæringsprogram fremdeles tilgjengelig online, noe som utgjør en betydelig radikaliseringstrussel.
Mangler oversikt
Et antatt stort problem for Europa er manglende oversikt over hvor IS-krigere befinner seg. Det vites eksempelvis at omtrent 1.000 personer fra det vestlige Balkan reiste til konfliktområdene i Syria og Irak for å kjempe for IS. Av disse er 100 rapportert drept og 300 returnerte, mens de resterende 600 kan det ikke gjøres rede for.
Hvor mange som kan ha returnert under dekke av å være ordinære asylsøkere til ulike europeiske land vites heller ikke, men at det går terrorkrigere fritt i europeiske gater vet man med sikkerhet. Det er antallet det ikke vites noe om.
30 straffefrie jihadister i Norge
Av de 100 som dro fra Norge til Syria for å delta i terrorhandlinger for IS, returnerte 40, mens de øvrige 60 er antatt drept eller har gått under jorden. Samtidig ble 30 av de 40 returnerte aldri straffeforfulgt.
Hvorvidt de 30 fortsatt er radikaliserte vites heller ikke. Men det vi kan vite er at radikalisert tankegods ikke fordufter over natten. Norges mest kjente terrorister, Anders Behring Breivik og Philip Manshaus, forfekter begge fremdeles radikale holdninger bak murene. Det samme gjør Mohyeldeen Mohammad, som slippes fri om få uker.
«Strasbourg-angrepet viser at radikalisering av kriminelle i fengselssystemet fortsatt er en betydelig utfordring», står det i FN-rapporten.
Den siste årsmeldingen fra Kriminalomsorgsdirektoratet viser at 31 fengslede personer er i fare for å radikaliseres bak murene, samt at åtte av disse er fremmedkrigere som har returnert til Norge etter deltakelse i krigshandlinger.
Sannsynligheten for at de 30 returnerte Syria-farerne som ikke har måttet sone er selvrehabiliterte, framstår lite sannsynlig.
Rehabiliteringsutopien
Under kapittelet Observasjoner i FN-rapporten opplyser Vladimir Voronkov, leder for FNs Senter for terrorbekjempelse:
Den fortsatte transformasjonen av IS til å bli et skjult nettverk med forskjellige regionale tilknyttede underorganisasjoner, men likevel med en sentralisert ledelse, og dens oppbevaring av våpen, samt finansiell og informasjonsteknologisk ekspertise, har potensial til å fremme terrororganisasjonens mål og destabilisere regjeringstjenester og stabiliserings-, forsonings- og gjenoppbyggingsarbeid.
FN-systemet vil fortsette å støtte medlemsstatene i å takle denne utfordringen. Jeg takker medlemslandenes innsats for å ta opp strømmen av utenlandske terrorister, krigere, migranter og hjemvendte, med støtte fra FN, gjennom prosjekter med fokus på de prioriterte områdene skissert i Sikkerhetsrådsresolusjon 2396 (2017), inkludert påtale-, rehabiliterings- og reintegreringsstrategier.
Jeg berømmer Senter for terrorbekjempelse for å tilby et forum der relevant kompetanse og god praksis kan deles for å styrke koordinert handling for å møte medlemsstaters løpende behov.
Lange, tunge setninger med store vyer fra FNs rapport kan oppsummeres med følgende: IS sitter fortsatt med ressurser og ideologi til å utgjøre en global trussel. Samtidig ønsker FN å «rehabilitere» og «reintegrere» IS-krigere med erfaringer så grusomme at det er lite trolig de noensinne kan bli lovlydige borgere.
Samtidig gjør vi som nevnt ikke stort i retning straff her på berget. HRS har løpende dokumentert hvordan terrordeltakere behandles i Norge, nå senest i saken der en somalisk IS-kvinne ikke bare ble løslatt fra internering fordi hun viste seg ureturnerbar, men også ble tildelt leilighet og egen mentor.
Eksempelet er ikke unikt. Norge er både et naivt og tilgivende land med stor tro på at mennesker faktisk snakker sant. Dersom de sier de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko – nei, så gjør de vel ikke det da, synes å være gjennomgangstanken.
Digital terror
FN-rapporten er tydelig på at internett er en vesentlig radikaliserings- og rekrutteringsarena for IS.
PST er opptatt av det samme, og ga tidligere denne måneden ut rapporten Dataspill, selfie-jihad og livestreaming av terrorangrep: Hvordan ekstreme digitale nettverk påvirker terrortrusselen i Vesten og Norge.
Sammendraget inneholder blant annet disse punktene:
- Terrortrusselen i Europa og Norge vil de kommende årene hovedsakelig komme fra enkeltpersoner. Mange vil ha en tilknytning til ekstreme digitale nettverk.
- Gruppedynamikken som karakteriserer digitale nettverk bidrar til å øke voldspotensialet til ekstremistiske ideologier. For hvert tilfelle der personer tilknyttet en ekstrem digital subkultur begår et terrorangrep, så senkes også voldsterskelen for en del av de øvrige medlemmene. Denne dynamikken blir spesielt utfordrende som følge av nettverkenes omfang og potensielt globale rekkevidde.
- Utviklingen av de ekstreme digitale nettverkene gjør en ideologis kapasitet til å inspirere til terror mindre avhengig av en terrororganisasjons styrke. Terrortrusselen vil derfor i økende grad også påvirkes av tiltrekningskraften ulike digitale subkulturer har på enkeltpersoner.
- Terrororganisasjoner som lykkes i å ha en tilstedeværelse både fysisk og digitalt vil fremdeles representere en trussel. Samtidig vil nye organisasjoner og nye terroraksjoner springe ut av ekstreme digitale nettverk. Dette skaper nye utfordringer for arbeidet med å identifisere og avdekke terror.
Al-Hol arnested for framtidens terrorister
FN-rapporten framholder at interneringsleire med tidligere IS-krigere og -deltakere utgjør en fare for å bli arnested for framtidens terrorister. Dette synet støttes fra flere hold. De siste ukene oppgir NTB/AFP at det har vært 12 drap inne i leiren. Kvinnene som sitter internert har tilgang på mobiltelefoner og våpen, og de bedriver online rekruttering og propagandaarbeid fra innsiden av leiren.
– Dagens antiterrorinnsats er vanskeligere enn å stå ansikt til ansikt i krig mot IS-jihadister, og blir også vurdert som farligere, heter det i en uttalelse fra Syriske demokratiske styrker (SDF) i anledning toårsmarkeringen for IS’ fall, melder NTB/AFP.
– IS’ tap av sin siste bit av territoriet nordøst i Syria betyr ikke at IS er fullstendig nedkjempet, legger SDF til.
Kurdiske styrker gjennomførte søndag en sikkerhetsoperasjon i al-Hol-leiren i Syria. Over 30 kvinner og menn skal ha blitt pågrepet.
Internerte IS-kvinner og deres barn bebor leire som al Hol, og mange av dem har fremdeles ekstremt tankegods. Dette tankegodset videreformidles barna, som vokser opp ideologisk som barn av kalifatet. Tidligere denne måneden gikk også den finske diplomaten Jussi Tanner ut med en advarsel om at barn med europeiske statsborgerskap vil utgjøre en fremtidig trussel mot Europa.
Bestialske metoder
Mens Norge ser ut til å tenke på IS mest som kvinner som ble «lokket» til kalifatet av kyniske kommende ektemenn, kan man vende blikket mot Afrika for å minnes hva IS står for. De står for ekstrem voldsideologisk islam og en krigføring som preges av nedslakting og systematiske voldtekter av vantro.
Den danske avisen Jyllands-Posten hadde denne uken en reportasje fra Tigray-regionen i Etiopia, der islamistiske krigere systematisk bruker voldtekt som del av krigføringen:
Det gjør vondt over hele kroppen å se på.
På bildet viser en lege med gummihansker fram tingene han nettopp har gravd ut av magen til en kvinne som har søkt hjelp fra ham etter å ha blitt voldtatt av etiopiske soldater: en kantet stein på størrelse med en kiwi. Store plastbiter. Brukte kondomer. Og syv og en halv centimeter lange negler.
Kvinnen er bare en av mange som har vært utsatt for seksuell vold siden november under den blodige konflikten i Etiopias nordlige Tigray-region.
Afrika er hardt rammet av islamistisk terror, og framheves i FN-rapporten. Samtidig har koronasituasjonen i verden gjort det mulig for IS og liknende islamistiske separatistbevegelser å blomstre opp igjen. Senest denne uken var en engelskmann blant de drepte i IS-terror i Mozambique.
Terrortrusselen i Norge er fremdeles forhøyet og politiet er fremdeles bevæpnet grunnet fare for islamistiske angrep.
Det er viktig å ikke glemme hvilken skrekkideologi IS fremmer, og samtidig viktig å huske at IS fremdeles eksisterer. At organisasjonen er mer fragmentert og i større grad opererer via hemmelige nettverk, er ikke betryggende for framtiden. Tvert i mot.