Lørdag 20. mars ble det kastet en brannbombe, en såkalt molotovcocktail, mot Stovner politistasjon. Ingen ble skadd og det ble ikke rapportert om noe omfattende skadeverk, men politiet ser likevel svært alvorlig på hendelsen.
Fire personer ble relativt raskt innbrakt, der to er siktet i saken. De to mennene, i slutten av tenårene, er siktet for straffelovens § 155 som omhandler vold, trusler, skadeverk eller rettsstridig atferd mot offentlig tjenesteperson.
Begge blir varetektsfengslet i fire uker, melder Aftenposten. De siktede skal ha vært i konflikt med politiet etter at de i forrige uke ble pågrepet i forbindelse med forulemping av en politipatrulje, opplyser politiadvokat Eric Lindset til avisen. De to mennene erkjenner ikke straffskyld, opplyser mennenes forsvarere.
Fuck The Police
Hendelsen fikk Jan Bøhler (Sp) raskt på banen, der han i et innlegg i Nettavisen viser til at «brannbomben er en ny vending» i Norge. Han påpeker videre at forulemping, hindring, trusler og vold mot politifolk øker, med 878 registrerte tilfeller i 2016 til 1.171 i 2019, og at stadig yngre personer opponerer mot politiet.
«Vi ser dessverre at den internasjonale gangster-trenden der politiet er en fiende og legitimt mål, også sprer seg i enkelte miljøer her i Norge. Vi må alle være med å avvise denne skadelige Fuck The Police-kulturen. Det er ikke bare en politioppgave, men et ansvar for hele sivilsamfunnet fra skoler og fritidsklubber til oss politikere og frivillige organisasjoner. Å jatte med disse FTP-holdningene er å undergrave tryggheten i samfunnet. Politiet må få full støtte i å bruke de hjemler som eksisterer for at uakseptabel og kriminell atferd får straffereaksjoner.»
Nå er vel denne Fuck The Police-mentaliteten ikke bare isolert til en (internasjonal) gangster-trend, men også noe som ulike rollemodeller tillater seg å gjøre bruk av. Eksempler fra Norge er blant annet rapperen «Kamelen» (Marcus Kabelo Møll Mosele) og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Førstnevnte ble ilagt en bot, til tross for at det ble argumentert med at frasen er kjent innenfor hiphop-miljøet, mens sistnevnte har beklaget utsagnet.
En beklagelse er helt på sin plass, da respekten for politiet settes under stadig større press. I møte med grenseløse unge personer mangler politiet verktøy.
Glem guttestreker
Nå skjønner vi jo alle at forsvarsadvokater gjør sitt for å sette klientene sine i et best mulig lys, men det hadde likevel vært en fordel om de samme advokatene også hadde et visst moralsk samfunnsansvar.
Advokat Fisnik Baki som forvarer en av de siktede for brannbomben mot Stovner politistasjon sier til Avisa Oslo at en burde være forsiktig med å «generalisere» slik som Jan Bøhler gjør.
– Å konkludere slik Jan Bøhler gjør etter det som fram til nå ser ut til å være et enkeltstående tilfelle, ser jeg som svært uheldig, sier advokaten til ao.no, og fortsetter:
– Det stigmatiserer ikke bare de to ungdommene som nå er fengslet, men også en hel ungdomsgruppe i et av Oslos bomiljøer. For alt vi vet, kan dette være snakk om en form for guttestreker som gikk altfor langt.
De siktede er over 18 år. Glem preiket om ungdommer. Glem tøvet om guttestreker. Glem påstandene om generalisering. Men vi bør henge oss opp i «for alt vi vet».
For hvis vi vil vite, kan vi bare se på den ulykksalige utviklingen i Sverige. Der begynte det akkurat på samme måten, med forsvarsadvokater, kriminologer, sosiologer, sosionomer og dets like, som klarte å overbevise politikerne om guttestreker – og at disse «guttestrekene» hadde en noen annen karakter enn hva Sverige var vant med. Da ikke fordi det var unge med innvandrerbakgrunn som tøyde grensene på grunn av kulturforskjeller, men fordi de samme unge led under sosiøkonomiske faktorer. Så i realiteten var de uskyldige, ansvarsløse stakkarser som trengte storsamfunnets hjelp, ikke straff.
Det er en ubehjelpelig beskjed å gi til voldsparate unge.
Bombeeksplosjoner er hverdagen
Inntil for noen år siden prøvde HRS å holde oss oppdatert om bombeeksplosjonene i Sverige. Det har vi gitt opp. Bare i 2019 var det i underkant av 260 bomber. Vi har ikke sett tall for 2020, men det er ingenting som tilsier at antallet bombeeksplosjoner går betydelig ned. Sannsynligheten er vel større for at det har vært en ny økning også i fjor, da det i 2018 «bare» var 168 bombeeksplosjoner. Da er antakelig heller ikke alle molotovcocktail-hendelsene registrert, i tillegg til at kriminelle i Sverige har tatt i bruk håndgranater.
I morgentimene i går var en ny eksplosjon i Sverige toppsaken, men etter noen timer forsvant den ut av nyhetsbilde. Hverdagshendelser mister raskt nyhetsverdi. Det til tross for at denne bomben i et leilighetskompleks i Höganäs, nord for Helsingborg, rammet hele 40 leiligheter fordelt på tre hus. Eksplosjonen skal ha blitt hørt 6-7 kilometer unna. Rundt 60 vinduer skal være blåst ut og balkongdører har falt av. Utrolig nok skal ingen være alvorlig skadet av hendelsen.
Politiet har så langt ingen mistenkte og ingen motiv for eksplosjonen. Men i et land der de mangler hundrevis av politifolk og der oppklaringsprosenten er lav, også for alvorlig kriminalitet som drap, er det vel et åpent spørsmål om vi noen gang får vite hva og hvem som forårsaket denne eksplosjonen.
Bedre blir det ikke av at tiltalte i svenske rettssaler demonstrerer sin forakt mot det svenske samfunnet. I retten kan politiet bli møtt med griselyder og hvor skjellsord som «horunger», «søsterknullere» eller «moraknullere» slenges ut.
Hvis vi «ønsker» et samfunn der en stadig økende del av befolkningen har null respekt for rettsstaten og gjerne tar loven i egne hender, da skal vi lytte til advokat Fisnik Baki. Hvis vi tror vi kan unngå svenske tilstander, må vi henge bjella på katta – og heller bli beskyldt for å være fæle mennesker.
(Illustrasjonsfoto: HRS)