Det er Fædrelandsvennen som har hatt fokus på de muslimske kvinnenes likestillingskår i anledning kvinnedagen 8. mars. Og konklusjonen kan gis først som sist; likestilte er de på ingen måte. Det bekrefter da også imamen Fædrelandsvennen har intervjuet.
Vold og taushetskrav
Den såkalt æresrelaterte volden er et så omfattende problem at den har fått sin egen handlingsplan. Imamen er opptatt av tre ting når han snakker om den sosiale kontrollen. For det første mener han at ikke all sosial kontroll er en dårlig ting og at det er positivt at man tenker på hvordan ens egne handlinger påvirker familien. Deretter er det ulovlig å bruke vold, selv om det er noe som skjer blant «alle», og for det tredje er det viktig ikke å sladre.
På spørsmål fra Fædrelandsvennen om hva moskeen gjør for å belyse sosial kontroll, svarer imam Akmal Ali:
– Igjen, så minner vi på at det er viktig å ta vare på sine koner og familier. Vi legger vekt på at den beste muslim er den som er den beste mot sin kone og familie. Vold er sterkt mislikt og forbudt ifølge loven. Når noen gjør noe som er dårlig fører det til dårlig renommé for alle muslimer.
– Dessverre er familievold noe som eksisterer blant oss alle. Her må hele samfunnet ta ansvar for bidra til å motvirke dette, sier Akmal Ali.
Moskeen tilbyr familiemegling til familier som opplever vold.
– Dessverre er familievold noe som eksisterer blant oss alle. Her må hele samfunnet ta ansvar for bidra til å motvirke dette.
– Ut fra vårt ståsted, som er grunnet i profeten Mohammeds lære, skal man ha respekt for andre og vise barmhjertighet for sine familiemedlemmer. Man skal ikke spionere. Og man skal ikke sladre, sier Akmal Ali.
Dessverre har ikke Fædrelandsvennens journalist stilt mer inngående spørsmål til Ali. For visst hadde det vært interessant å gå imamens uttalelser nærmere i sømmene. Han beskriver egentlig den sosiale kontrollens vesen når han blir bedt om å beskrive løsningen. For når en enkeltpersons handlinger gir «dårlig renommé for alle muslimer», og man ikke skal sladre, så har man oppskriften på å opprettholde negative sosiale strukturer. Imamen innrømmer også at vold er noe «alle» driver med, og samtidig som at vold ikke er en god ting, skal man heller verken spionere eller sladre. Med andre ord kunne han også sagt at det som foregår innenfor husets fire vegger ikke er farlig – før det kommer ut.
Imamen er opptatt av at det tar lang tid å endre holdninger. Det har han utvilsomt rett i, særlig når endringsstrategien ser ut til å være å opprettholde den strukturelle tilnærmingen til sosial kontroll, men slenge på et plusstegn i stedet for et minustegn.
– Det er fint at man ser på hvordan sin egen oppførsel påvirker familien og nettverket sitt. Men når friheten til å si og mene det man vil blir krenket, eller når man blir forfulgt eller spionert på – det vil vi ikke ha. Det er negativt for mennesker.
Norsk praksis
Ifølge Akmal Ali brukes fredagsbønnen til å informere om norsk praksis.
– Flere ganger har vi snakket om hvordan man oppdrar barn i det norske samfunnet, og tatt opp ting knyttet til negativ sosial kontroll.
Fædrelandsvennen forteller at imamen fokuserer på hvordan barn lærer om familie på skolen, og at de skal få muligheten til å ha det slik i praksis. At imamen lover at de muslimske familiene skal kunne leve akkurat som norske familier, står i direkte kontrast til de videre uttalelsene han har, der han er tydelig på at «norsk praksis» er uforenlig med det muslimske, «riktige» levesettet.
Samtidig forteller imamen at skoleledelsen i noen tilfeller har «tatt direkte kontakt med moskeen der man ser det har vært problemer». Dette punktet hørtes spesielt ut, så undertegnede kontaktet Kristiansand kommunes Oppvekstavdeling med følgende spørsmål:
- Hvordan håndterer skoleledelsen i Kristiansand hendelser som relateres til negativ sosial kontroll i innvandrermiljøene utover å kontakte moskeen?
- Kontaktes barneverntjenesten og Politiets forebyggende enhet samtidig?
- Er det tilfeller der dere utelukkende kontakter moskeen?
I skrivende stund er henvendelsen ikke besvart, men videresendt en kommunal saksbehandler. At skoleledelsen har et samarbeid med moskeen i enkeltsaker, synes dog dårlig faglig fundert. Ville kommunen kontaktet kirken dersom de opplevde at en kristen elev ble utsatt for negativ sosial kontroll?
«Moskeen har også snakket direkte med foreldre og elever» heter det i saken. Når barn omtales som «elever» er problematikken skolerelatert. Mens regjeringens mye omtalte Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer er tydelig på at skolen skal være en arena for demokratiske verdier og holdninger, kan det se ut til at de muslimske barna som utsettes for negativ sosial kontroll unntas dette formålet og at skolen søker råd hos moskeen. Det er i såfall diskriminerende i seg selv. Handlingsplanen sier:
Barnehagen og skolen skal være trygge arenaer for lek og læring, der alle skal oppleve å bli inkludert. Alle skal behandles likeverdig og ingen skal utsettes for diskriminering. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fastslår at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
Man kan vanskelig se hvordan negativ sosial kontroll er noe annet enn nettopp «diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre», og at skolen søker moskeen om råd til løsning på et problem de selv opprettholder, synes mer enn underlig.
Ingen likestilling
Den likestillingen og det norske politikere omtaler som det «frie valget til å velge hijab», er ikke så enkelt å få øye på når imamen skal forklare hva som er forskjellene mellom kravene som stilles til henholdsvis gutter og jenter.
– Men ta et eksempel. Kan en muslimsk jente gifte seg med en norsk gutt?
– Ifølge islam kan en muslimsk gutt kun gifte seg med en muslimsk jente og omvendt. Men det finnes unntak. Muslimske gutter kan gifte seg med utøvende kristne eller jødiske jenter.
– Men hvorfor er det forskjell på gutter og jenter?
– Det er det bare Gud som kan svare på det. Det er han som lager reglene.
Og der er selve poenget. Allahs befalinger skal ikke stilles spørsmål ved. De skal bare være som de er og følges lydig. Av samme grunn kan ikke en muslimsk jente snakke med gutter uten at noen følger med. Hvis de snakker sammen og ingen ser på, kan det jo resultere i at de har sex utenfor ekteskapet, forklarer Ali.
Igjen – kulturforskjeller
– I islam er det begrensninger for gutter og jenter. De skal ikke ha et seksuelt relatert forhold, eller fysisk kontakt. Men en samtale, i nærvær av andre, er ikke forbudt. Men så er det kulturforskjeller når det kommer til hvordan man ser på dette. I noen kulturer ser man dårlig på det.
– Her er det en begrensning i islam og sunnimuslimske kulturer. Kjæresteforhold kan resultere i sex utenfor ekteskapet og sees derfor på som synd. Derfor fraråder man i islam kjæresteforhold mellom menn og kvinner. Profesjonelle forhold man har som student eller kollega er ikke mot islam.
Utdannelse er derimot greit, forklarer imamen, og har ingenting i mot at muslimske jenter tar utdannelse. Hva gjelder frafall fra islam, er imamen også tydelig på at ingen kan tvinges til å være muslimer. Men han får ingen spørsmål om hva som skjer ved frafall fra religionen, om vedkommende fremdeles er inkludert i familiesammenheng eller fremdeles verdsatt på lik linje med de troende. Man må anta han mener det samme om frafall som han gjør om jenters hijab. Det er en synd mot Allah å kaste hijaben – det er jo han som har befalt den.
– Hijab er en befaling fra Gud og en religiøs praksis. Dette er noe som går tilbake til Noahs tid. Også jøder og kristne kvinner er pålagt å dekke hodet. Det å la være å bruke hijab er synd etter Guds befaling, men det er ikke en synd mot mennesket. Man kan ikke tvinge andre til å bruke hijab. Dette praktiseres på samme måte som trosfrihet.