Det er Stina Söderman, statistiker på Brå, som forteller til Aftonbladet om den tragisk rekorden for Sverige. Men ingen kan vel hevde at den er overraskende, gitt den kriminalitetsutviklingen som landet har hatt.
«Uforklarelig» økning
I 2019 var det 111 tilfeller av dødelig vold i Sverige, der 25 kvinner og 86 menn ble drept. Av de drepte var 11 personer under 18 år.
I 2020 har tallet økt til 124 personer, der 99 av de drepte var gutter/menn og 25 jenter/kvinner. 48 av disse ble skutt. Av de drapene som ble begått med skytevåpen fant de fleste (33) sted i Stockholmsområdet.
Men tro så ikke at svenske analytikere klarer å analysere seg frem til noen valide forklaringer.
– Hvorfor 124 personer er blitt drept akkurat i år, er vanskelig å si noe om. Det kan jo være nokså store forskjeller fra år til år, som er vanskelig å forklare med en konkret årsak – som at det har vært en pandemi nå for eksempel, sier Jonas Öberg som er utreder på Brå.
Tja, forskjellene er nå ikke akkurat så store, utover at man plutselig kan ha et fall (som for eksempel i 2012 med 68 drap) i antall drepte, men ellers ser nå drapstallene ut til å stige relativt jevnt og trutt. Det er vel kanskje heller ikke noe forklaringskraft i pandemien, hvis ikke svenskenes mangelfulle koronastrategi har fått flere i mordmodus.
Samtidig har Brå merket seg følgende:
«En større andel menn myrdes nå enn for ti år siden, og det handler om at det først og fremst er menn som er i de kriminelle miljøene.» Ja, ikke sant – og da forteller de jo indirekte at de kriminelle miljøene, typisk i gjenger, vokser i Sverige.
– Det er menn som dreper menn og det er unge menn, mellom 20–29 år, og det handler som oftest om skytevåpen. Mordene skjer først og fremst utenomhus, sier Öberg. Men utover at unge menn, skytevåpen og gatekriminalitet, så er det visstnok ingen andre identifiserbare faktorer som er verdt å nevne. Gjett hvor mye vi tror på det.
Bortforklaring 1
For å holde oss til Aftonbladets terminologi så heter det «Men den kriminaliteten som øker mest i Brås statistikk, er hærverk og narkotikaforbrytelser» (min uthev.)
Skal vi så tro at hærverk og narkotikakriminalitet, kanskje særlig sistnevnte, ikke har noe med mordene å gjøre? Det er vel sjelden en hører om mord i Sverige som nettopp ikke har noe med narkotikaoppgjør å gjøre, ikke minst kamp om omsetningsterritorier.
Brå har imidlertid helt andre forklaringer:
– Narkotikakriminaliteten har økt, men det kan bero på at politiet har fått mer tid til å utrede denne typen kriminalitet. Politiet har blant annet innstilt all etterutdanning det siste året, som har frigjort mer tid, forteller Stina Söderman, som mener at det samme gjelder for hærverk.
For å si det slik: Da er det jo synd at ikke svensk politi bruker mer av sin frigjorte tid på å oppklare mordene, for den oppklaringsprosenten er ikke mye å skryte av. Og da har vi ikke med et ord nevnt alle mordforsøkene som er i Sverige. Drap som er begått i nødverge teller for øvrig heller ikke med i statistikken.
Bortforklaring 2
Vi fortsetter heller med Aftonbladets terminologi: «Selv antallet voldtekter økte i 2020″ (min uthev.)
Ja, nå ble vi (enda mer) sjokkert, for det har vel ingen i hele verden kunne forutsett. Landet kan skilte med 9.360 anmeldte voldtekter i 2020, som er 779 flere enn året før. Men, fortvil ikke eller noe slikt, for heller ikke voldtektene kan settes i sammenheng med korona.
– Vi har analysert måned for måned og ikke oppfattet noen pandemieffekt. Jeg tror det begynte allerede før pandemien kom, og vi har ikke fått signaler på at det skule ha hendt noe i samfunnet som skulle ha påvirket eller medført flere voldtekter, sier Stina Holmberg som er forsker på Brå.
Etter alle solemerker har Brå-forsker Holmberg helt rett i at det begynte før pandemien, skal vi driste oss frempå med den alldeles ville gjetningen om at det kanskje har bittelitt med den ikke-bærekraftige innvandringen å gjøre? Både hva gjelder mord, narkotikaforbrytelser, hærverk og voldtekter?
For øvrig kan vi minne om hva som skjedde da tre forskere så litt nærmere på Brås rolle, der de spurte om Brå er fri og uavhengig eller politisert. Det var dessverre en del som tydet på politisering, noe som Brå med dagens «analyse» kanskje bekrefter – etter all sannsynlighet godt hjulpet av Aftonbladet.
Så kan vi ta med at det i Norge i 2020 ble registrert 28 drapssaker med totalt 31 ofre, hvor det foreligger siktelse i samtlige saker. Nesten halvparten (48 prosent) av ofrene var kvinner, og de fleste gjerningspersonene var menn (88 prosent). Voldtektstall for 2020 foreligger ikke enda (kommer i oktober), men i 2019 var det 1.991 anmeldte voldtekter.