Nye tall fra Statistisk sentralbyrå avdekker at andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. I alt 115.000 barn tilhørte en husholdning som over de siste tre årene (2017-2019) hadde så lave inntekter at de havnet i denne lavinntektsgruppen. Det er vel 4.000 flere barn enn året før, melder SSB. Fra 2006 har antallet barn i befolkningen økt med 2,7 prosent, mens antallet barn i lavinntektsgruppen har økt med 70,8 prosent.
Barn med innvandrerbakgrunn utgjør i alt 18 prosent av alle barn (over en treårsperiode), men utgjør over halvparten, seks av ti, av alle barn med vedvarende lavinntekt. Siden 2013 har barn med innvandrerbakgrunn vært i flertall i lavinntektsgruppen. Det er også i denne gruppen det har vært størst økning de siste årene.
Faksimile fra SSB:
Ifølge SSB har andelen med lavinntekt siden 2011 vært høyest blant de yngste barna (0-5 år). I denne aldersgruppen passerte andelen 10 prosent i 2014, og nådde 12,7 prosent i 2019. Andelen blant 6-10 åringene er litt lavere, 12,2 prosent i 2019, mens den er lavest blant 11-17 åringene som passerte 10 prosent i 2018 og var 10,8 prosent i 2019.
Så må det legges til at siden lavinntekt måles opp mot inntektsutviklingen til samtlige, så kan inntektene også øke selv for dem som faller under (den definerte) lavinntektsgrensen.
Innvandrerbakgrunn
Av de 115.000 barna med vedvarende lavinntekt i 2019, hadde 67.700 innvandrerbakgrunn (innvandret selv eller var barn av foreldre som hadde innvandret). Det utgjør seks av ti, 58,8 prosent, av alle barn i lavinntektsgruppen.
Det gir at nærmere fire av ti, 39,1 prosent, av alle barn med innvandrerbakgrunn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt. Ifølge SSB har denne andelen svingt noe siden 2006, da den var på 35,5 prosent og var nede i 33,1 prosent i 2011. De peker også på at det går noe bedre med andregenerasjon (norskfødte barn av innvandrerforeldre), der lavinntektsandelen var 33,8 prosent i 2019, mens den var på 49,4 prosent for førstegenerasjonsbarn.
Men når SSB ser på antallet barn, så var økningen i 2019 like stor for andregenerasjon- som for førstegenerasjonsbarn. SSB har sammenfattet andelen (prosent) og antallet barn med og uten innvandrerbakgrunn i denne figuren:
Her fremkommer også at andelen har økt noe blant etnisk norsk barn de siste årene, fra 4,6 prosent i 2011 til 5,8 prosent i 2018, som har holdt seg stabil i 2019.
Flest fra Somalia, størst økning fra Syria
Det er fremdeles barn med bakgrunn fra Somalia som er den største gruppen i antall barn i lavinntekstgruppen, med vel 11.000 barn i 2019, som er omtrent samme andel og antall som året før.
Men i 2018 var det mer enn en dobling av antallet barn i lavinntektsfamilier fra Syria, til over 6.000 barn. Ifølge SSB fortsatte denne økningen i 2019, til over 9.000 barn. Det gir at nesten ni av ti barn med bakgrunn fra Syria bodde i en lavinntektsfamilie i 2019.
SSB forklarer økningen fra Syria med at disse barna er relativt nyankomne, og det at de ser på inntektene over en treårsperiode, men de utelater å si så mye om hvorfor somalierne holder seg på toppen selv etter relativ lang botid i Norge – og som også er det landet som topper statistikken over penger sendt ut av Norge fra privatpersoner. Så noe av dette må også handle om familiers prioriteringer. Og det selv om vi vet at somaliere har svak yrkestilknytning og mange barn.
Det er også stor økning blant barn med bakgrunn fra Eritrea. Nesten 4.000 barn eritreiske barn tilhørte lavinntektsgruppen i 2019, godt over 700 flere enn i 2018. På den positive siden finner SSB at antallet barn i lavinntektsfamilier fra Litauen og Polen er på vei ned.
Kommuneforskjeller
Av de femten største kommunene varierte andelen barn i lavinntektsfamilier fra 6,9 prosent i Tromsø til 19,1 prosent i Sarpsborg. Sistnevnte passerte i 2019 Drammen som den kommunen med størst «barnefattigdom». Deretter følger Fredrikstad, Skien og Oslo.
Økningen har vært størst, sammenlignet med fem år tidligere, i Fredrikstad (økt med 4,4 prosentpoeng) og Stavanger (4,0 prosentpoeng). Oslo har de siste årene ligget stabilt på 17,7-17,8 prosent, ifølge SSB.
Men det vi kan slå fast er at andelen barn i vedvarende lave husholdningsinntekter øker og barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert. Det vi også kan slå fast er at syrere ikke ble den integreringssuksessen som mange av våre politikere argumenterte med, likevel skal vi fortsette med å importere mer barnefattigdom? Kanskje vi må lære oss å leve med at det flerkulturelle samfunnet også skaper større forskjeller?