Selv med mangel på vaksinedoser og et svært sent vaksinasjonstempo, mener SV at alle som oppholder seg i Norge, også illegalt, må få egen fastlege og rett til vaksine mot korona, på lik linje med nordmenn og personer med gyldig oppholdstillatelse. Nå er SV bekymret for at ikke absolutt alle som oppholder seg i landet kan bli vaksinert.
Helsedirektoratet opplyser om hvilke helse- og omsorgsrettigheter personer uten lovlig opphold i landet har.
Voksnes rett til helsetjenester
Personer over 18 år, uten lovlig opphold har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente (inkludert svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, samt abort). Pasienten skal i utgangspunktet betale for helsehjelpen, men det kan ikke kreves forhåndsbetaling. Vedkommende helseinstitusjon eller tjenesteyter skal dekke utgiftene dersom pasienten ikke har betalingsevne.
Illegales rettigheter
I inkluderingens ånd vil SV at alle som selvvalgt er i Norge skal ha like rettigheter som norske borgere. Det grenseløse forslaget, «Representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort», skal behandles i Stortinget mandag.
Skulle forslaget bli vedtatt, vil det bety at enhver som tar seg over grensen til Norge automatisk vil få tildelt fastlege og ha krav på behandling av eventuell sykdom, liten som stor, samt rett til vaksiner. Så er det da lite trolig at forslaget får flertall, men det pussige er at FHI også har fokus på illegale migranter som befinner seg i landet.
FHI har utarbeidet det de kaller «Verktøykasse for et likeverdig vaksinasjonstilbud». Følgende er gjeldende for illegale migranter:
For papirløse, bostedsløse og andre spesielt sårbare grupper kan det være aktuelt for kommunene å inngå avtale med helsesentre som allerede har et etablert helsetilbud for disse gruppene. Retten til helsetilbud i form av vaksine til risikogrupper gjelder uavhengig av mulighetene for å registrere vaksinasjoner i SYSVAK.
De illegale, som sjelden er «papirløse» uten at det betyr at «papirene» er tilgjengelig for norske myndigheter, har altså rett på vaksiner uten at det registreres i nasjonalt register. Og som vi er kjent med fra tidligere, de omtales som «sårbare». Sårbarhet som defineres med manglende vilje til å forlate landet etter avslag på søknad om asyl, er ingen god definisjon.
Avslag på asyl betyr at personene har fått vurdert sin asylsøknad, og nettopp blitt vurdert ikke å være sårbare, men grunnløse asylsøkere. Dessuten er jo «alle» partiene enige om at de med avslag skal returneres raskt.
Gratis lege- og psykologtjenester for skattepenger
Helsesenterne FHI viser til, drives av blant annet Kirkens Bymisjon. Det betyr at de illegale migrantenes helse ivaretas allerede av deg og meg via skatteseddelen, for som Kirkens Bymisjon selv opplyser, har de «mange samarbeidspartnere økonomisk, faglig og sosialt. Store deler av arbeidet drives etter avtale med offentlige oppdragsgivere som Helse Sør-Øst og Oslo kommune. 4/5 av det samlede budsjettet kommer fra offentlige tilskudd og avtaler.»
Det er langt fra Helsedirektoratets vedtak om at personer over 18 år, uten lovlig opphold, kun har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. For helsesenterne tilbyr tjenester langt utover dette.
Gratis. Drop in. Taushetsplikt.
Du kan komme med alle helsemessige plager og spørsmål, uavhengig av din juridiske status, og så lenge du er i Norge. All helsehjelp er gratis, reklamerer helsesenteret med store bokstaver.
«Gratis» helsehjelp av frivillige aktører er utvilsomt raust, spesielt til en gruppe mennesker som ikke har noen grunn til å oppholde seg i landet, men rausheten betales altså av deg og meg. Dersom du har forsøkt selv å bli henvist til psykolog via fastlegen din, vet du at ventetiden er lang. Du blir henvist enten til DPS (et distriktpsykiatrisk senter) eller til privat psykolog som har avtale med Helfo (dvs. at du betaler egenandel).
De illegale har derimot verken egenandel eller ventetid, skal vi tro Kirkens Bymisjons helsesenter.
Noe av det vi kan tilby deg når du kommer til oss er:
- Konsultasjon hos sykepleier, lege og psykolog.
- Tester og blodprøver
- Gruppetilbud innen foreldreveiledning og psykisk helse.
- Tilbud om frivillige aktiviteter og sosialt felleskap.
Institusjonalisert stigmatiseringsangst
Stigmatiseringsangsten er stor og tung i FHI. For det som skal formidles er at mange er helt ute av stand til å ta et informert valg vedrørende vaksinasjon. Det er behov for både forenklinger og tegninger i møte med mennesker som er underkvalifiserte for samfunnet de har valgt å bosette seg i. Men at noen kan leke med påstanden om institusjonalisert og systemisk rasisme i Norge er nesten ubegripelig når man leser offentlige skriv og retningslinjer.
Å være mer ivaretakende enn det norsk offentlighet er i møte med minoriteter, er antakelig ikke mulig:
Å peke ut grupper med en særskilt risiko for et lavere vaksineopptak innebærer både en risiko for overgeneraliseringer, risiko for å utelate grupper med tilsvarende utfordringer og risiko for stigmatisering av de gruppene det fokuseres på. Dessuten består grupper kategorisert ut fra for eksempel sosioøkonomiske variabler av enkeltpersoner som ofte – hverken av seg selv eller andre – oppfattes som en enhetlig sosial gruppe eller miljø. Vi velger her likevel å fremheve noen grupper, med de begrensninger det innebærer, fordi det kan være nyttig i planlegging og gjennomføring av tiltak for å øke vaksineopptaket i befolkningen. Det er da svært viktig at kommunikasjonen vedrørende spesifikke grupper er på en slik måte at det ikke bidrar til stigmatisering av grupper.
Når offentlig ansatte innprentes et så omfattende ansvar for andre menneskers følelser, er det sannelig ikke rart at det meste i staten tar uendelig lang tid – eller ikke blir gjennomført overhodet. Som å få ut illegale migranter for eksempel.