NRK skriver onsdag at den første kvinnen i Norge som er dømt for deltakelse i terrororganisasjonen IS, nå er løslatt.
– En tvangsretur vil, slik situasjonen er per nå, være i strid med menneskerettighetene, sier politiadvokat Marianne Aune i Oslo politidistrikt til NRK.
Dommen mot den somaliske kvinnen i 30-årene beskriver et hendelsesforløp ikke ulikt det som er gjeldende for IS-kvinnen som nå sitter tiltalt for terrordeltakelse i Oslo Tingrett. Også denne kvinnen skulle reise fra Norge for å gifte seg med en terrorkriger i IS. Mens den nå tiltalte IS-kvinnen, som ble hentet til Norge av regjeringen Solberg, dro tidlig til Syria, forsøkte derimot ikke den somaliske kvinnen å tilslutte seg kalifatet før i 2017.
Kvinnen nådde aldri fram til Syria, men ble pågrepet på flyplassen i Wien, og deretter returnert til Norge. Nå er dommen hennes allerede ferdig sonet.
Internert, men løslatt
«Kvinnen har vært internert på politiets utlendingsinternat på Trandum siden hun slapp ut etter endt soning i august 2020», skriver NRK.
Kvinnen ble utvist fra Norge etter endt soning, og ble derfor pågrepet og internert før planlagt utsending av landet. Men til tross for at Utlendingsdirektoratet (UDI) besluttet å gi den somaliske fembarnsmoren varig innreiseforbud til Norge, vurderer UDI samtidig at det er «brudd på menneskerettighetene» å tvangsreturnere henne til Somalia.
Logikken bak løslatelsen er at IS-kvinnen ikke kan sitte internert dersom hun uansett ikke kan bli returnert.
– Politiets vurdering ved løslatelse var at det isolert sett ikke var grunnlag for å holde henne internert i påvente av mulige alternative returland. Hun vil imidlertid returneres til Somalia så snart returvernet opphører, sier politiadvokat Marianne Aune til NRK.
Hvor lenge returvernet blir opprettholdt sies det ingenting om.
Taust om barna
IS-kvinnen omtales som «fembarnsmor», men hvor de fem barna er, får vi heller ikke vite. Ifølge NRK fikk kvinnen innvilget flyktningstatus i Norge i 2013, men ifølge tidligere opplysninger, som kvinnen selv skal ha gitt PST, er barna hennes ikke i Norge. Men hvor disse barna er, forblir et åpent spørsmål.
I 2018 ble kjæresten til kvinnen, somalieren Aweys Shikhey (da 38) med nederlandsk pass og bosatt i London, dømt for terror med 8 års fengsel, blant annet med planer om å drepe dronning Elizabeth. Det het da at Shikhey hadde kone og barn i Kenya, samt kone og fem barn i Nederland – og var altså i tillegg kjæreste med kvinnen i Norge. HRS tillot seg den gang å spørre om det kunne være samme kvinne det egentlig var snakk om, i alle fall i Nederland og Norge. Det er ikke et ukjent fenomen at somaliere «shopper» oppholdstillatelser i ulike europeiske land.
Så vi spør igjen; hvor er barna?
Hvis det er i strid med «menneskerettighetene» med tvangsretur av kvinnen, så må en jo kunne spørre seg hvilke menneskerettigheter hennes barn har? Vel, ikke bare hennes barn, men en rekke barn av somaliske foreldre. For vår egen regjering, og det uansett regjering, løfter ikke en finger for barnas menneskerettigheter når de sendes til Somalia for lengre opphold. Siden HRS avslørte praksisen med å sende barn på lengre opphold i foreldrenes opprinnelsesland i 2004, har problematikken vært oppe en rekke ganger – uten at noe skjer.
Ubegripelige vurderinger
UDI er ansvarlige for vurderingen om denne IS-kvinnens rett til beskyttelse. Hvilke vurderinger som ligger til grunn og hvordan UDI har kunnet komme fram til at den fortsatt farlige kvinnen ikke kan sendes tilbake til Somalia, framstår ubegripelige. Kvinnen har allerede mistet flyktningstatus og er vurdert av politiet som farlig, opplyser NRK.
I et politidokument, som er lagt frem for retten, står det at politiet hadde et sterkt behov for å ha kontroll på henne frem til endelig vedtak i saken, og det kom frem at politiet mener hun utgjør en terrortrussel ved løslatelse.
Terrortrusselen kvinnen utgjør mot det norske samfunnet må likevel vike av «menneskerettighetsgrunner», mener politiet nå, som lener seg på UDIs vurderinger.
Hvilke undersøkelser UDI kan ha foretatt for å vite med sikkerhet at det er farlig for kvinnen i Somalia, vites ikke. HRS har tidligere omtalt forhold som får vurderingene til å skurre ytterligere. Somalia anses ikke farlig av somalierne selv. Straks de har norsk statsborgerskap, og dermed er beskyttet fra å returneres med tvang, drar mange frivillig på ferie til Somalia, på det de selv omtaler som en årlig trøstetur til opprinnelseslandet.
Et annet like alvorlig forhold er UDIs egne ansatte. HRS kunne forrige uke vise at UDI ikke krever norsk statsborgerskap ved ansettelse av saksbehandlere i asylsaker, og har et regelverk som fastslår at UDI-ansatte i prinsippet kan ha samme nasjonale, etniske eller klanmessige opprinnelse som utlendingene de behandler sakene til.
Tilliten til et utlendingsdirektorat som framstår å fremme en dømt terrordeltakers interesser foran Norges interesser, kan fort bli tynnslitt. Så her bør «noen» på banen og forklare grunnlaget for vedtaket – og det selv om justisminister Monica Mæland overfor viser bare til UDI og Justis- og beredskapsdepartementet som klageinstans. For hvem mener Mæland skulle klage inn vedtaket?
Leilighet og mentor
Internering og tvangsretur er byttet ut med egen kommunal leilighet i Oslo. Oslos innbyggere kan dermed leve med vissheten om at de deler byens gater med en terrordømt, vurdert farlig kvinne, som de også finansierer.
Etter det NRK kjenner til bor hun nå i en kommunal bolig i Oslo og får tett oppfølging, blant annet av en egen mentor. Dette bekrefter politiadvokat Marianne Aune.
– Det offentlige samarbeidet har til hensikt å forebygge, samt legge til rette for at hun skal ha det så bra som mulig, ut fra de forutsetningene som ligger til grunn, sier Aune til NRK.
Tilrettelegging for at et menneske som ønsker død og fordervelse over oss andre skal ha det bra, der altså.
Det er ikke bare en absurd situasjon, det er i fullstendig strid med enhver rettsfølelse. Ingen «flyktning» som tilslutter seg terrororganisasjoner som IS bør få bli i Norge, de bør returneres med tvang uansett. Logikken bør være enkel, her kan UDI bruke sine egne vurderingskriterier.
Terrorkvinnen får bli i Norge – like fri som enhver lovlydig borger – etter en vurdering av «reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.»
Når folk selv utgjør «reell fare for å utsette andre for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff» bør de ikke beskyttes.