Det har gått smertelig opp for danskene at det har vært rimelig enkelt å dele ut dansk statsborgerskap. I Norge er det motsatt: vil vi knapt røre statsborgerloven, mens i Danmark knives partiene nå for å stramme inn statsborgerloven til å bli den strengeste i hele Vest-Europa. Danskene er med andre ord villige til å strekke seg langt for å ivareta og beskytte egne interesser.
Klok av skade ønsker nemlig flere partier nå å være føre var når det gjelder hvem som tildeles dansk statsborgerskap. Men vi skal heller ikke se bort fra at det ligger en god del politisk posisjonering til grunn, som igjen henger sammen med en rekke hendelser i dansk politikk.
Posisjonering?
Danmark har en sosialdemokratisk regjering som gjør det knakende godt. Det handler ikke minst om at S-regjeringen viderefører forrige borgerlige regjerings restriktive innvandring- og integreringspolitikk. I tillegg snakker S-regjeringen høyt og tydelig om krav til innvandrere, om konsekvenser av ikke å følge landets lover og skikker, om danske verdier, om samfunnets sammenhengskraft, om islams utfordringer, om overrepresentasjon i kriminalitet, om strengere straffer, ja, det er åpenbart ikke noen tema som ikke kan bringes til torgs i dansk politikk.
Det er jo ikke nødvendigvis til det gode for partier som har vært avantgarde på innvandring- og integreringsfeltet, slik som Dansk Folkeparti (DF), og seneste utskudd i så måte, Nye Borgerlige (NB). Sistnevnte har trådt inn i dansk offentlighet med snert, teft og humor. Det skyldes ikke minst det politiske stjerneskuddet, Pernille Vermund, NB-lederen, som får gamle DF-helter til å blekne. «Vi er ikke som de andre», reklamerer NB. Det vi kan slå fast er at NBs suksess presser de øvrige partiene til å være (enda) tydeligere i innvandring- og integreringspolitikken.
Men et annet parti som delvis er parkert på sidelinjen, er partiet som i sin tid virkelig sto for de radikale innstramningene på feltet, nemlig Venstre (som vårt Høyre). Det var VK-regjeringen (Venstre og De Konservative) som fra begynnelsen av 2000-tallet tok sats, og Venstre frontet politikken. Vi er vel flere som husker rasismebeskyldningene om 24-årsgrensen for henteekteskap og kravet om tilknytning, for øvrig innstramninger som vårt eget Arbeiderparti prøvde å innføre i Norge, noe SV i regjering torpederte.
Så vet vi at Venstre nylig har gått i klinsj med det som var deres egen kronprinsesse, Inger Støjberg. Dette er damen som klarte å bli Venstres restriktive innvandring- og integreringspolitikk, og som dermed ble en belastning for partiet. Det endte med at hun gikk, hun er nå partiløs folketingskandidat og venter dessuten på en kommende riksrettsak. Imens prøver Venstre å relansere seg selv.
Da er det kanskje ikke så underlig at det nettopp er Venstre som kommer med forslag om nye innstramninger for dansk statsborgerskap. De har kommet til at selv bøter skal kunne bety at man aldri kan få bli eier av det danske røde pass, melder Berlingske.
En bot kan være nok
Venstres talsperson på feltet, Morten Dahlin, sier til Berlingske at man må tenke seg nøye om før noen tildeles dansk statsborgerskap.
– Hvis man aktivt har stjålet fra det fellesskapet man gjerne vil være en del av, så skal man ikke belønnes med et dansk pass, fastslår Dahlin.
I dag er reglene slik, med visse unntak, at hvis man har begått kriminalitet som medfører en ubetinget fengselsstraff på ett år eller mer, så har man forspilt sin sjanse om å bli borger av Danmark. Men her har allerede sosialdemokratene, med innvandring- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S) i spissen, vært i forkjøpet og foreslått at personer skal forhindres fra å bli danske statsborger hvis man er dømt til fengselsstraff – uavhengig av om den er ubetinget eller betinget.
Og nå skal altså bøter legges til listen, om Venstre får det slik de vil.
Venstre mener at ethvert brudd på utlendingsloven som fører til bøter av en viss størrelse, skal forhindre dansk statsborgerskap – og det for alltid. Det kan dreie seg om å oppholde seg ulovlig i landet eller å ta en jobb som strider med utlendingsloven.
– Utlendingsloven er sentral for den måten vi forventer at utlendinger oppfører seg i Danmark. Derfor skal det selvsagt ha konsekvenser når man bryter den loven. Det er folk med betydelige bøter for brudd på utlendingsloven som har fått dansk statsborgerskap. Det mener vi er uakseptabelt, sier Dahlin.
Størrelsen på bøtene har Venstre ikke tatt stilling til, men de ymter frempå at det bør starte på omkring 3.000 DKK.
At det ikke vil favne altfor mange, ifølge Berlingske er antallet sannsynligvis under 100, er ikke vesentlig for Venstre.
– Å få et dansk statsborgerskap er noe spesielt, og derfor skal vi sikre at dem vi tildeler et dansk statsborgerskap har tatt til seg våre verdier og har overholdt loven. Derfor sier vi både i forhold til utlendingsloven og særlig i forhold til sosialt bedrageri, som er en alvorlig forbrytelse, da det er et brudd på den samfunnskontrakten vi har med hverandre her i Danmark, fastholder Dahlin.
I tillegg ønsker Venstre å innføre en karenstid, det vil si at det skal gå en viss tid fra man er bøtelagt til man kan søke om statsborgerskap, og den skal begynne når man har betalt boten for den gjeldende forseelse.
Støtte og kritikk
Flere av partiene støtter opp om Venstres ønsker, i alle fall hvis vi holder oss på den «blå siden», men noen vil stramme skruen til ytterligere. De Konservative ønsker at enhver form for kriminalitet – uten unntak – skal sette en evig stopper for å kunne bli dansk statsborger. I tillegg vil partiet ha et tak på hvor mange som årlig kan tildeles statsborgerskap.
Også DF ønsker et årlig tak på hvor mange som kan få dansk statsborgerskap, men de vil også innføre et krav om at dansk statsborgerskap krever ekteskap med en som allerede er dansk statsborger.
I rød blokk ristes det på hodet av forslagene. Enhedslisten kaller forslagene «absurde», mens de Radikale mener det har «rast til bunnen». SF er bestyrtet over at selv «banal kriminalitet» skal være til et evig hinder for å få tak i det danske passet.
Også andre uttrykker sin skepsis. Eva Ersbøll, seniorforsker og statsborgerskapsekspert hos Institutt for Menneskerettigheter, mener Venstres forslag er «fullstendig ute av proposisjoner». Hun viser til at det danske rettssystemet bygger på at kriminelle etter å ha sonet sin straff, kan rehabiliteres. I tillegg peker Ersbøll på at det vil gå ut over barna, som i Danmark kun kan få dansk statsborgerskap via sine foreldre.
Lederen for Foreningen for Utlendingsadvokater, Jytte Lindgård, mener innstramningene overfor utlendinger er «urimelige». Hun sier at man selvsagt ikke kan «begå en masse kriminalitet» og forvente å bli dansk statsborger, men man ikke kan dra inn mindre alvorlig kriminalitet.
Hva mener så regjeringen? Her viser vel sosialdemokratene igjen hvor politisk taktiske de er blitt, for de avviser ingenting. Tvert om heter det at de «svært gjerne går i dialog om (Venstres) forslag», da også S mener sosialt bedrageri og brudd på Utlendingsloven er alvorlig.
Man skal brenne for å bli statsborger
Det har den siste tiden i Danmark blitt satt stadig større fokus på betydningen av å være borger av landet. En rekke partier, inkludert regjeringen, har vært klare på at dansk statsborgerskap ikke er noen rettighet, men noe en skal gjøre seg fortjent til – og man skal virkelig ønske å være dansk. «Man skal brenne for å bli dansk statsborger», fremhever Venstre. Når man så eventuelt har klart å erverve et dansk statsborgerskap skal det da heller ikke være noen tvil – hos noen – om at en virkelig fortjener det. Man har med andre ord jobbet hardt for å bevise at man duger og vedkommende har internalisert de grunnleggende verdier som det danske fellesskapet er tuftet på.
I Norge havner vi dessverre gang på gang i diskusjonen om «hva betyr det egentlig å være norsk?» Det er en debatt som knapt nok eksisterer i Danmark, og man kan lure på hvordan danskene har kommet til en rimelig omforent enighet om hva «det danske» er? Har de høyere selvtillit enn oss?
Kanskje det handler mye om én mann som har betydd – og betyr – svært mye for Danmark, nemlig Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872). For grundtvigianismen er ikke bare en kirkelig retning, men en folkelig kulturbevegelse. Da er det heller ikke så underlig at Venstre nettopp begrunner sitt forslag med Grundtvigs ord (1848):
«Til et folk de alle hører, som sig regne selv dertil, har for modersmålet øre, har for fædrelandet ild».
Til dette kan jo også legges til at Hege Storhaug i Islam. Den 11. landeplage avsluttet 2015-utgaven med overnevnte sitat av Grundtvig, med etterfølgende tekst:
«Grundtvigs grunntanke er for meg kjernen i hva som burde vært selve drevet i Europas og Norges innvandringspolitikk fra dag én. … Men Europa manglet gløden for sitt eget?»
I tillegg tok hun med et sitat fra middelalderverket Kongespeilet, som vi alle bør legge oss på minnet:
Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.