UDI krever ikke norsk statsborgerskap for saksbehandlere i asylsaker

Antallet innvandrere og etterkommere av innvandrere fra muslimske land til Norge er stadig økende. I 2010 var det drøyt 198.000 innvandrere og etterkommere av innvandrere fra Asia i Norge, mens det i 2021 er hele 334.000. Tilsvarende er 2010-tallene for Afrika 67.000, mens antallet i 2021 har steget til mer enn det dobbelte, 140.000 personer.

Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) gått fra å være åpne om antall ansatte med innvandrerbakgrunn, til ikke å kunne opplyse om hvor mange av deres ansatte som har innvandrerbakgrunn.

Sikkerhetsmarginer

Fram til 2010 var det uklar og sprikende praksis, både i politiet, UDI og Utlendingsnemnda ved ansettelser av innvandrere, og UDI opprettet et nytt og strengere regelverk.

Dette regelverket fastslår at UDI-ansatte i prinsippet kan ha samme nasjonale, etniske eller klanmessige opprinnelse som utlendingene de behandler sakene til.

«Dette er ikke i seg selv et forhold som gjør medarbeideren inhabil», konkluderte UDI i 2010, ifølge Aftenposten dette året. I samme sak gjennomgås retningslinjene UDI innførte i 2010 for å sikre tillit og upartiskhet hos de ansatte.

I vår kontakt med UDI, sier senior presserådgiver Thomas Theis-Haugan at UDI har videreført disse. HRS spurte om det foretas sikkerhetskontroll på mennesker (uansett statsborgerskap) før de blir ansatt og hvorvidt søkere må levere uttømmende eller alminnelig vandelsattest.

Vedrørende tillit og upartiskhet forklarer Theis-Haugan at:

«Vi følger habilitetsreglene i forvaltningsloven og praktiserer en ‘sikkerhetsmargin’ i tillegg til det, slik det fremgår av retningslinjene. I tillegg følger det av UDIs etiske retningslinjer at: 6. Habilitet, bistillinger og bierverv: ‘Du skal ikke behandle saker der du selv eller dine nærmeste har interesser som kan påvirke behandlingen av saken. Du skal opptre på en slik måte at det ikke er tvil om at du er upartisk. Du kan ikke inneha verv, bistilling eller ha andre oppdrag som er uforenelige med UDIs interesser'», skriver Theis-Haugan videre i en e-post til HRS.

Theis-Haugan viser videre til det som kalles sikkerhetsmargin (med referanse til 7.2.2 «Sikkerhetsmargin i asylsaker»):

• Dersom medarbeideren har opprinnelse fra et land der det er sterk konflikt mellom ulike grupperinger, kan medarbeideren ikke foreta asylintervju eller fatte vedtak i asylsaker der søkeren har opprinnelse fra det samme landet.
• Dersom medarbeideren har opprinnelse fra et land som er i sterk konflikt med det land som en asylsøker kommer fra, kan medarbeideren ikke foreta asylintervju eller fatte vedtak i asylsaken til søkeren.
• Med «opprinnelse» menes her det land saksbehandler eller en eller begge foreldrene er født og/eller oppvokst i, og som medarbeideren eller en av foreldrene har innvandret fra.
• Med «sterk konflikt» menes krig eller andre konflikter som er preget av systematisk trakassering eller overgrep, og konflikter som er preget av sterk uforsonlighet og/eller fiendtlighet mellom grupperinger eller land.
• «Grupperinger» vil omfatte etniske og klansmessige grupper, og for øvrig større grupper av mennesker som kan sies å ha sluttet seg sammen for å «kjempe for felles sak».

Konflikter over landegrenser ignoreres

Ansettelsesproblematikken UDI raskt kan stå oppi, omhandler risikoen for at saksbehandlere kan ha egeninteresse av ideologisk eller religiøs art ved vurdering av asylsøknader. Til tross for at UDI har skjerpet sine «sikkerhetsmarginer», finnes altså fremdeles risikoen for at saksbehandlere kan ha samme nasjonale, etniske eller klanmessige opprinnelse som utlendingene de behandler sakene til.

I og med at UDIs sikkerhetsmargin i all hovedsak fokuserer på konflikter og grupperinger innenfor gitte landegrenser, er overnasjonale, religiøse skillelinjer nedtonet. I den forbindelse er det interessant å vite mer om hvor strenge krav UDI har til ansettelse av medarbeidere med innvandringsbakgrunn. Man kan anta at den norske befolkningen vil ha en rettsfølelse som tilsier at det er norske borgere som har saksbehandlingsverv i UDI, spesielt med tanke på innvandringsøkning fra land med avvikende kultur- og verdigrunnlag fra det norske.

Risikofylte mangler

Til tross for innskjerping i sikkerhetsmargin for ansettelser, er det fremdeles flere forhold ved UDIs ansettelsesprosedyrer som framstår lite gjennomtenkte. Undertegnede stilte derfor følgende spørsmål, og fikk følgende svar av senior presserådgiver Theis-Haugan:

Kreves norsk statsborgerskap for ansettelse i stillinger som fatter beslutninger om oppholdstillatelse og/eller statsborgerskap?

– Vi stiller normalt ikke krav om norsk statsborgerskap, men for enkelte stillinger kreves det at man kan sikkerhetsklareres.

Eller er det nok å ha permanent oppholdstillatelse i Norge og statsborgerskap i for eksempel et av de vanligste ikke-europeiske asylinnvandringslandene?

– Vi sjekker ikke oppholds/arbeidstillatelse utover at de har skattekort og er i Folkeregistret. UDI legger til grunn at Skattemyndighetene og Folkeregisteret har gjort dette i forkant.

Foretas det sikkerhetskontroll på mennesker (uansett statsborgerskap) før de blir ansatt? Uttømmende eller alminnelig vandelsattest?

– Vi foretar ikke sikkerhetskontroll, med unntak av de stillingene som det er krav om sikkerhetsklarering. Ansettelse i disse stillingene er betinget av sikkerhetsklarering. Det er i tillegg krav om henholdsvis utvidet og betinget vandelsattest i stillinger med betrodde oppgaver utover sikkerhetsklarering. Eksempler på slike stillinger er vektere, tolker, arkiv- og IKT-personell. Det er i tillegg krav til vandelsattest av UDIs personell tilsatt på Nasjonalt Ankomstsenter ved Råde.

Det stilles altså ingen krav til norsk statsborgerskap og foretas ingen sikkerhetskontroll av UDIs saksbehandlere i asylsaker.

Men heller ikke antallet ansatte med innvandrerbakgrunn har UDI oversikt over lenger. Mens de i 2010 opplyste at antallet var høyt, hele 17 prosent, og dermed over den nasjonale prosentandelen som i 2010 var 9,5 prosent av befolkningen, ifølge SSB. I 2021 oppgis andelen innvandrere å være 14,8 prosent av befolkningen, i tillegg kommer de norskfødte med innvandrerforeldre (som i 2021 er 3,7 prosent av befolkningen, men mange av disse er enda unge).

Hvor stor andel ansatte har selv innvandrerbakgrunn?

– Dette har vi ikke tall på, svarer UDI.