I dagens Berlingske forteller den danske innvandring- og integreringsministeren Mattias Tesfaye, helt uten blygsel, at han gjerne omtaler seg selv også som «utvandringsminister». For han forvalter sin statsrådsgjerning etter prinsippet om at kongeriket Danmark skal være nøye med hvem de slipper, hvilke krav innvandrere skal innrette seg etter – og at noen like gjerne kan dra igjen.
Han anser seg for å være velferdssamfunnets dørvakt.
Hjemreise
Tesfaye har satt ned en slags hjemreisekomité med oppgave å finne frem til en «hjemreiselov» for innvandrere som har vært arbeidsledige over mange år. Disse skal kalles inn til «hjemreisesamtale», med mål om at flest mulig av dem velger å returnere.
For han er ikke i tvil om at noen har funnet seg bedre til rette hos Nav (i Danmark betegnet som jobbsenter) enn på arbeidsmarkedet.
Tesfaye forklarer til Berlingske at disse samtalene skal være en ærlig og direkte tilgang til de menneskene som ikke har tilpasset seg Danmark.
– Vi trenger å sette oss ned med en kopp kaffe og si til dem: Helt ærlig, du er innvandret til Danmark og nå har du vært på offentlige stønader (kalt kontanthjelp, red.) i mange år. Ville det ikke vært i alles interesse at du tok imot en sekk med penger sånn at du kan gjenoppta ditt liv i hjemlandet? sier Tesfaye.
For selv om arbeidsløshet er et generelt samfunnsproblem, er det ikke derfor mange av innvandrerne lever på offentlige ytelser. Det handler om at de ikke er integrert, fastslår han.
– De er ikke flyttet mentalt inn i det landet de er kommet til, og derfor kan man godt fortelle dem at det er i alles interesse at de overveier å ta imot tilbudet.
Krever full arbeidsuke
I det sosialdemokratiske partiet i Danmark er det, som i Norge, nedfelt i partiprogrammet at «alle skal med» – men det gjelder kanskje ikke for innvandrere, vil Berlingske vite.
Hadde en norsk sosialdemokratet fått et slikt spørsmål, ville nok svadageneratoren gått for full maskin. Slik fungerer det ikke i Danmark. Tesfaye viser kontant til at til tross for alle velmenende initiativer for å få de vekk fra offentlige stønader, så hjelper det ikke. Da hjelper det jo heller ikke at «alle skal med», hvis noen slett ikke interesserer seg for å være med.
– Grunnlaget for å komme til Danmark er at man skal forsørge seg selv, men hvis man år ut og år inn får penger fra Nav, så er det rimelig – og det sier jeg også som sosialdemokrat – at man spør dem om de befinner seg i det riktige land, sier Tesfaye, og fortsetter:
– Jeg er tilhenger av velferdssamfunnet og av at personer som rammes av sosiale hendelser, arbeidsløshet eller annet kan få hjelp. Men den samfunnsmodell, der prinsippene ble spikret før innvandringen skjøt fart, kan man ikke ha hvis landegrensene er for åpne. Ei heller når noen bare venner seg til at de får penger inn på konto den 1. i hver måned.
Det stilles overhodet ikke nok krav til innvandrere i Nav-systemet, er Tesfayes utilslørte budskap. Dét har han også tenkt å gjøre noe med:
– Derfor fremsetter vi også snart et forslag med krav om 37-timers arbeidsuke – og vi kaller inn til hjemreisesamtale.
Et krav om 37-timers arbeidsuke er nok ikke tilfeldig valgt da Danmark – som Norge – også har mange innvandrere, spesielt i noen innvandrergrupper, på deltidsarbeid.
Ikke noen stakkarser
Det er åpenbart at Berlingske har litt problemer med «det nye» sosialdemokratiet, så de prøver å vippe Tesfaye av pinnen med «traumatiserte flyktninger» og andre som sliter. Men den selverklærte innvandring-, utvandring- og integreringsministeren firer ikke en millimeter.
– Problemer er at det (offentlige ytelser, red.) er blitt den primære inntektskilden for altfor store grupper av innvandrere. Det er alltid folk som har en god forklaring, men mitt utgangspunkt er at folk ikke er noen stakkarser. Når det for kvinner fra land i og omkring Midtøsten er under halvparten som er i arbeid, er det ikke fordi de er traumatiserte. Mange av dem styrer store husholdninger og er resurssterke kvinner. Vi kommer ikke utenom at det handler om kultur, sier Tesfaye.
Nå har ikke danskene som mål å innkalle kvinner som blir forsørget av ektefellen til noen hjemreisesamtale, men Tesfaye mener likevel at hjemmeværende kvinner i seg selv er et problem.
– Det er enormt problematisk for deres barn at disse kvinnene ikke er ute i samfunnet og forsørger seg selv.
Det er en viktig erkjennelse, for nettopp mors rolle i integreringsarbeidet er viktig. Eller som HRS’ motto forteller: Integrer mor og to tredjedeler av jobben er gjort, for mor integrerer barna.
Bidra positivt – eller dra
Heller ikke at mange av de unge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt rokker ved Tesfayes holdninger. For lite penger forsvarer ikke på noen måte at en begår kriminalitet, sier han, og peker på at det gjelder vel så mye for Preben i Hells Angels som Ali i Loyal to Familia – de er idioter begge to, legger Tesfaye til. Han har heller ikke noe behov for å begrave seg i diskusjonen om det handler om sosiale eller kulturelle problemer, det handler om at samfunnet skal slå ned på det som er uønsket.
Berlingske sitt forsøk på polarisering mellom «kjernedansker» og innvandrere biter Tesfaye heller ikke på. For selvsagt skal ikke hjemreisesamtaler – av innlysende grunner, som han sier – rettes mot dansker. Har man derimot innvandret til et land, har man en forpliktelse til å bidra i dette landet. «Kommer man seg ikke opp av sofaen om morgenen, så skal man overveie å finne seg et annet land», avslutter Tesfaye.
Personlig er jeg ikke i tvil om at Danmark på sikt vil tjene på sin åpenhet og restriktive linje. For nettopp denne stakkarsliggjøring som ligger som en klam hånd over Norge er både kostbar og uverdig, men vi kommer oss ikke videre. Vi har antakelig for mye penger, men det vil vel tiden endre på.