Det er det norske regelverket som gjør at syrerne aldri vil returnere, selv ikke dersom krigen skulle ta helt slutt. Da syrerne kom i 2015, var kravet om botid bare tre år for å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Selv om dette ble endret til fem år i fjor, er det lite som tilsier at norske myndigheter vil vurdere situasjonen i Syria som stabil nok med det første, og det totale antallet syrere som aldri vil returnere, kommer dermed til å være omtrent 31.000, melder TV2.
Tilbakevending et onde?
HRS skrev tirsdag saken Retur av syrere: Har Norge rotet det til for seg selv? der ulikhetene mellom dansk og norsk lovgiving ble gjennomgått. Nå foreslår Frp i programforslaget til det kommende landsmøtet at flyktninger må bo i Norge i åtte år før de kan få permanent oppholdstillatelse, slik reglene allerede er i Danmark.
Men underliggende i norsk flyktningepolitikk ligger en uttalt holdning om at det er slemt å be folk vende tilbake til hjemlandet. For det finnes muligheter for å reise hjem – med økonomisk støtte fra den norske staten – men ingen vil fortelle migrantene om ordningen av frykt for at de skal føle seg uønsket.
På UDIs nettsider ligger rapporten Tilbakevending fra Norge. En rekke informanter fra departementet har i rapporten forklart hvordan tilbakevendingsordningen fungerer.
«Vi gjør ikke noe aktivt for å informere om ordningen». Denne uttalelsen fra en ansatt ved et av UDIs regionkontor pekte igjen på ordningens sovende status. Noen mente at de lave tilbakevendingstallene gjorde det lite aktuelt å gjøre mer for å spre informasjon. Dessuten, tilbakevending var ikke et prioritert område. Andre så det som litt kinkig å skulle informere uten å oppfattes som om myndighetene ønsket å «motivere folk til å bruke ordningen». Som nevnt ville man unngå at «de som var i målgruppen skulle føle at de ikke var velkomne i Norge».
Rapporten er flere år gammel, men det er liten grunn til å tro at det har vært en vesentlig holdningsendring blant UDIs ansatte. Tankesettet viser at ikke bare at lovene i Danmark og Norge er ulike, men at viljen til å aktivt bruke de virkemidlene man har også er diametralt ulike i vårt land og nabolandet i sør. Danskene ser det ikke som en straff mot flyktningene at de får reise tilbake, mens Norge anser visstnok tilbakevending som et onde.
Motarbeider returer
Det finnes også et annet skjær i sjøen for syrere som skulle ønske å reise tilbake til hjemlandet. Norske myndigheter har nemlig unntatt syrere fra retten til økonomisk støtte for å reise hjem. Mens eksempelvis somaliere får økonomisk støtte dersom de vil hjem, vil ikke Norge gi syrerne tilsvarende støtte. Dette begrunner UDI med at Syria ikke er trygt nok.
Hvis du ønsker å reise tilbake til Syria, kan du ikke søke om assistert retur. Grunnen til at norske myndigheter ikke kan hjelpe deg med dette, er sikkerhetssituasjonen i landet.
Dermed motarbeider praktisk talt Norge syrere som har ønske om å reise tilbake og bidra til gjenoppbygging av landet. Til sammenlikning får syrere med oppholdstillatelse i Danmark som ønsker å returnere til hjemlandet, etableringshjelp i hjemlandet på over 140.000 danske kroner, i tillegg til en rekke andre ytelser (min uthev.):
- Rejseudgifter: En enkeltbillet til hjemlandet eller det tidligere opholdsland. I helt særlige tilfælde kan kommunen bevillige en returbillet til en ledsager, hvis det drejer sig om ældre, syge og helbredsmæssigt svage personer.
- Udgiftr på højst 31.212 kr. pr. person til transport af personlige ejendele eller hjælp til udgifter til køb af personligt bohave på 31.212 kr. pr. person.
- Hjælp til etablering i hjemlandet (udbetales i to dele): 142.059 kr. per voksen over 18 år (der udbetales 56.823 kr. ved udrejsen og 85.236 kr. efter 1 år i hjemlandet). 43.326 kr. per barn (der udbetales 17.330 kr. ved udrejsen og 25.996 kr. efter 1 år i hjemlandet).
Indkøb og transport af erhvervsudstyr (op til 16.446 kr. per voksen samt op til 21.240 kr. til transport).
Solidaritetstanken med Syria, som har behov for repatriering for å gjenoppbygge landet, synes fjern for norske myndigheter.
Alle blir
Det er noe høyst underlig ved tanken om at det er best for alle verdens mennesker å bo i Norge, og at allverdens hjemland er en «straff» å oppholde seg i. Likevel er det den underliggende tanken i norsk flyktningepolitikk. Det finnes ingen aktive tanker om at det ofte kan være bedre å oppholde seg i egen kultur, der både språk og arbeidsmuligheter gjør det mulig å klare seg på egen hånd, uten kompetanse- og språkkrav i et fremmed land som gjør at folk passiviseres i kommunale leiligheter.
Igjen må vi til Danmark for å finne denne tankegangen.
– Vi må være mer ærlige og direkte. Noen innvandrere har hatt sosialhjelp i lang tid. De har aldri lyktes i å bli en del av samfunnet. Kanskje det ville være bedre for alle om de kom hjem til sitt eget land, mener den danske innvandringsministeren Mattias Tesfaye.
I Norge «vil» vi derimot at alle skal bli værende, inkludert de som ikke trives og ikke evner å delta i storsamfunnet. Tall fra SSB viser også utviklingen. Det er ingen som returnerer – tvert imot kommer det stadig flere syrere – og de blir værende, vel unntatt når de er på ferie i hjemlandet. Kanskje disse lange ferieturene egentlig sier noe om hvor de egentlig føler seg hjemme?
