FNs medlemsstater stemte onsdag fram det iranske regimet da det ble avholdt avstemming om hvilket land som skal lede kommisjonen for kvinners rettigheter i perioden 2022 til 2026. Den humanitære organisasjonen UN Watch, som spesialiserer seg på å overvåke FNs menneskerettighetsarbeid, avslørte onsdag at minst fire av statene som har stemt fram det iranske regimet er vestlige.
Avstemmingen var hemmelig, men antallet stemmer tilsier at minst fire blant de 13 landene Norge, Australia, Østerrike, Canada, Finland, Frankrike, Latvia, Tyskland, Luxembourg, Nederland, Sveits, Storbritannia og USA – stemte på Iran, skriver UN Watch. Hvilke fire land som har avgitt stemme til shariaregimet, vites derimot ikke.
En hån mot kvinner
UN Watch, med leder Hillel Neuer i spissen, krever nå at medlemsstatene offentliggjør sine stemmer. Neuer, som er ekspert på internasjonal rett, har tidligere lykkes i å offentliggjøre vestlige lands stemmegiving i diktaturers favør. I 2017 førte en UN Watch-kampanje til at Belgia innrømmet å ha stemt på Saudi-Arabia.
Neuer er ikke alene om å mene at utnevnelsen av Iran er en hån mot kvinner. Blant dem som reagerer aller sterkest på vedtaket er nettopp iranske kvinner, som selv er godt kjent med hva det vil si å leve under sharia. En av kvinnene som reagerte med vantro på vedtaket, var kvinnerettighetsforkjemper Masih Alinejad:
This is surreal.
A regime that treats women as 2nd class citizens, jails them for not wearing compulsory hijab, bans them from singing, bars them from stadiums & doesn't let them travel abroad without the permission of their husbands gets elected to UN's top women's rights body https://t.co/VdGOkWxZgG
— Masih Alinejad ?️ (@AlinejadMasih) April 22, 2021
«Dette er uvirkelig» skrev Alinejad. Å velge et regime som aktivt undertrykker kvinner til å lede arbeidet for kvinners rettigheter reagerte også Kylie Moore-Gilbert fra Australia på. Den australske akademikeren har selv sittet fengslet i regimet i over to år.
Iran elected to the UN Commission on the Status of Women, the “principal global intergovernmental body exclusively dedicated to the promotion of gender equality and the empowerment of women.”?https://t.co/zEWAQiFW4p
— Kylie Moore-Gilbert (@KMooreGilbert) April 21, 2021
Menneskerettighetsbrudd
Det kanskje aller mest absurde med å utnevne Iran til å lede arbeidet for kvinners rettigheter, er at FN selv har uttrykt massiv bekymring for regimet. I en FN-rapport fra 2020 pålegges Iran å gjøre massive endringer, og blant punktene som nevnes i rapporten er følgende:
- Den overordnede situasjonen for menneskerettighetene i Den islamske republikken Iran er fortsatt alvorlig bekymringsfull grunnet vedvarende og grove menneskerettighetsbrudd.
- Bruk av overdreven og dødelig vold av sikkerhetsstyrker som svar på landsomfattende protester i november 2019 og i januar 2020.
- Anvendelsen av dødsstraff, inkludert for barn.
- Myndighetene fortsatte å ilegge nasjonale sikkerhetsrelaterte sanksjoner og lange fengselsstraffer på enkeltpersoner som uttrykker uenighet eller kritiske meninger, inkludert menneskerettighetsforkjempere, advokater og journalister.
- OHCHR mottok også rapporter om tortur og omfattende vilkårlig forvaring, samt vedvarende diskriminering av kvinner, jenter og minoriteter.
Kvinner undertrykkes massivt
Situasjonen for kvinner i Iran er alt annet enn trygg. I Human Rights Watch’ rapport for 2021, er kvinners situasjon i Iran beskrevet utførlig.
Iranske kvinner diskrimineres grovt i forhold til knyttet til ekteskap, skilsmisse, arv og avgjørelser knyttet til barn. En gift kvinne kan ikke skaffe seg pass eller reise utenfor landet uten skriftlig tillatelse fra mannen. I henhold til borgerloven får en mann rett til å velge bosted og kan forhindre at kona har visse yrker, hvis han anser dem å bryte med «familieverdier». Iransk lov tillater jenter å gifte seg ved 13-årsalderen, så vel som i yngre alder dersom en dommer signerer en ektepakt.
Rapporten beskriver videre hvordan kvinner straffes dersom de demonstrerer mot hijabtvang, samt at regimet gjennomfører direkte hevnaksjoner, blant annet knyttet opp mot tidligere nevnte Masih Alinejad:
15. juli twitret Saeed Dehghan, advokaten til Alireza Alinejad, at revolusjonsdomstolen hadde dømt hans klient til åtte års fengsel for anklager om demonstrasjoner og «samhandling mot nasjonal sikkerhet», «fornærmelse av den øverste lederen» og «propaganda mot staten». Dommen ser ut til å være en gjengjeldelsesakt for å bringe Alinejads søster, Massih Alinejad, en fremtredende politisk aktivist basert i utlandet som kjemper mot obligatoriske hijablover, til taushet.
Med Norge på plass i FNs sikkerhetsråd, er det betimelig å spørre statsminister Erna Solberg om å offentliggjøre norsk stemmegiving i FN ved valg av leder for kvinners rettigheter.