Rapporten fra Rockwool Fonden skaper atter en gang hodebry for den danske integreringsministeren, og burde gjøre det samme for alle regjeringer i Europa.
For mønsteret som trer frem er at ikke-vestlige kvinner forsvinner fra arbeidsmarkedet eller utdannelse når de gifter seg, og det gjelder særlig dem som gifter seg med menn som også har innvandringsbakgrunn. Og dette gjelder selv om samme rapport viser at kvinnenes ekteskapsalder er gått noe opp, de gifter seg altså ikke så unge lengre.
80 prosent av de kvinner som gifter seg med en innvandrer er kort tid inn i ekteskapet i jobb eller utdannelse. Men etter å ha vært gift i fem år er dette tallet falt til 64 prosent, melder Jyllands-Posten.
Ektemennenes mønster er derimot uendret.
Rapporten tar utgangspunkt i tall fra Danmarks Statistik (DST), der de har sett på ekteskapsmønstret til over 27.000 første- og andregenerasjoninnvandrere fra 1994 til 2018.
Kultur
HRS har over tid stilt nettopp dette spørsmålet; hva vil skje med spesielt kvinner med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land når de stifter familie? Vil de bruke sin eventuelle utdannelse?
Nå viser altså Rockwool Fonden det man kunne frykte, nemlig at den patriarkalske kulturen sitter dypt. For tallene står i sterk kontrast til at mange ikke-vestlige kvinner er i høyere utdanning.
Integreringsminister Mattias Tesfaye (S) gleder seg over at ekteskapsalderen øker, men ergrer seg over at ekteskapet kan koste kvinner dyrt, både hva angår jobb og utdannelse.
– Gamle kulturmønstre er dessverre stadig vekk med på å holde kvinnene fast ved kjøttgrytene. Dette er ikke et spørsmål om å vedta en ny paragraf i Folketinget. Det er et spørsmål om å endre kultur og familieforståelse i noen innvandrermiljøer, sier statsråden til Jyllands-Posten.
Men det er ikke bare for kvinnene dette kan ende som en kostbar løsning, det samme gjelder for samfunnet. Vi vet jo hvordan det går med land der halve arbeidsstyrken er hjemmeværende.
Marie Louise Schultz-Nielsen fra Rockwool Fondens forskningsenhet understreker at rapporten ikke kan fortelle presis hvorfor kvinnene gir slipp på utdannelse eller jobb etter vielsen. Men de finner kjønnsrollemønstre nærliggende.
– I noen opprinnelsesland er det mer tradisjon for at kvinner går hjemme, mens der er svært liten tradisjon det her i Norden, sier Schultz-Nielsen.
Hun nevner kjønnsrollemønstre fra eksempelvis Tyrkia, Irak og Afghanistan som kan være med på å forklare tallene. Grunnene til at hun nevner eksplisitt disse landene, handler nok først og fremst om at det er mange innvandrere fra disse landene i Danmark. I Norge ville nok landbakgrunn fra for eksempel Pakistan og Somalia også blitt nevnt.
Uansett er det på tide at Norge foretar en lignende kartlegging.