Den kulturelle revolusjonen

Krigssonen Drammen. Velkommen til virkelighetens Nye Norge

Opprørspolitiet måtte settes inn for å ta tilbake kontrollen over Drammen i helgen. I byen utspilte det seg scener som minner om Gaza-stripen. Velkommen til det Nye Norge, der islam og ytringsfrihet er episenteret for konflikt og vold.

Det vare et trist skue vi var vitne til i Drammen lørdag 10. april, eller mer riktig: for oss som ikke var der var det et trist skue DRM24.no tok oss med på. For som eneste media prøvde de å dekke hendelsen så direkte og oppriktig som mulig, både med foto og direktesendt video, og det var mildt sagt ikke noe pent syn. Som den ærlige reporteren sa: «her fra krigssonen, eller hva jeg skal kalle det».

For det lignet mest av alt på en krigssone fra land typisk «langt borte». Der vi har ristet på hodet over voldsbruken, de meningsløse ødeleggelsene og det sydende hatet. Nå har vi fått det her, og det er slett ikke første gangen, men de andre gangene har slike organiserte angrep vært i Oslo. Da har det vært enkelt for andre lokalpolitikere å riste på hodet, men kanskje aller helst har de samme prist seg lykkelig for at det ikke skjer i «egne» gater.

Men nå har også Drammen mistet sin uskyld, om det har vært noen som mente de hadde noen.

Det er bare å beklage til dem som aller helst vil dytte skylden på noen en ikke liker, helst noe utenfor det en selv har ansvar for eller gjerne langt vekk fra det en vil identifisere seg med. Men man kan ikke legge skylden på SIAN (Stopp islamiseringen av Norge), uansett hvor uenig en må være i deres budskap og aksjonsform. SIAN opererer innenfor lovlige rammer, det gjør ikke mobben eller det som gjerne blir kalt for motdemonstranter.

De som ene og alene har skylden er de agressive, voldsparate som blottstiller seg selv og sin manglende forståelse for demokrati og ytringsfrihet. 

«Plutselig» har Drammen fått mange av disse, rett og slett fordi de samme krøp ut av sine «gjemmesteder» uten å skjønne at det var det de gjorde. Ifølge politiet var det flest lokale ungdommer, det ble anslått at kanskje rundt 20 personer kom med tog fra Oslo. Politiet er bekymret over at så mange mindreårige og ungdommer var tilstede. På denne lørdagen ble fem innbrakt, derav fire som ble overlevert foreldrene, mens ti ble bortvist fra Drammen. Etterforskningen er imidlertid ikke avsluttet, så det kan komme flere pågripelser – og flere forundrede (?) foreldre over hva poden har vært med på. Uansett er det en rekke foreldre som bør ha fått noe å tenke, skjønt vi kan jo tvile. For kulturer er forskjellige, og i noen kulturer er det legitimt å ta fysisk til motmæle mot det en ikke liker.

Så mange skjønner nok etter helgens oppvisning at man har en enorm jobb å gjøre. Spørsmålet er om en noen gang vil komme i mål.

Voldsparate ungdommer

SIAN vet å provosere med karikaturer av Muhammed og brenning av koranen, og de illsinte antidemokratiske muslimer og deres anarkistiske pøbelvenner biter ikke bare på agnet, men sluker både søkk, snøre og fiskestanga med. Kanskje er mange tilstede bare for å få litt fart, faenskap og moro, men har du kommet over 13-årsstadiet bør det ringe noen bjeller. Det finnes ingen gode grunner for verken å utsette andre mennesker for fare, bidra til offentlige ødeleggelser eller sette i verk et kostnadskrevende trygghetsoppdrag.

Strømsø Torg i Drammen sentrum ble lørdag preget av mobbens kasting av stein, rør og annet som kan kastes, i tillegg til røykbomber, rakettlignende eksplosiver, sperringer med søppelkasser, trepaller og knuste gjenstander. Det var angrep på politiets biler som som også fikk dekk skåret opp med kniv, butikkvinduer som ble ødelagt eller knust, ja, rett og slett kaos, der også flere pressefolk og fotografer ble angrepet av aggressive ungdommer.

Fra SIAN-standen begynte å tale, haglet det med egg, poteter, tomater, flasker og stein. Standen ble lukket med gjerder i nødvendig avstand til de som var tilstede og politiets beredskapsstyrker ble satt inn. Den tilstedeværende mobben hadde ingen intensjoner om å skjule sin hat og avsky for SIAN, ja, til og med det som kan karakteriseres som drapstrusler ble åpenlyst fremsatt (faksimile fra DRM.24):

Plakaten bærer vel preg av ikke altfor mye kjennskap til avdøde Dan Eivind Lid, men han var altså et kjent ansikt i SIAN før han ble myrdet i fjor. Tre er tiltalt, to for drap.

Mens den ene pansrede politibilen etter den andre kjørte inn på torget og i sidegater, ble området fylt opp av mer og mer opprørspoliti, tungt bevæpnet og med skjold, mens politiets helikoptre og droner bivånet det hele fra lufta.

SIAN rakk aldri å brenne koranen, da politiet oppløste deres demonstrasjon før den tid. SIAN-medlemmene ble da eskortert ut av området, noe mobben gjorde sitt for ikke skulle kunne gjennomføres. Om noen «luktet blod» eller om det bare var noen som skulle gjøre seg ekstra «tøff» vites ikke, men uansett viser det hvilket lavmål og manglende respekt for ordensmakta de samme har.

Det var til tider kraftig håndgemeng mellom politi og mobben, der også svært unge personer gikk til angrep, samt mellom mobben og andre tilstedeværende som i privat regi prøvde å roe ned situasjonen.

Personlig synes jeg det eneste vi kan si om dette tragiske opptrinnet, er at vi har verdens beste politi. De kan være særdeles stolte av hvordan de gjennomførte dette oppdraget.

Ytringsfrihet

Da er det straks verre hvordan det står til med deler av journaliststanden. Hege Breen Bakken, politisk redaktør i Drammens Tidende (DT), leverte en leder som oser av falsk moralisme. «Det startet med egg og endte med stein», åpner hun, som vel beviser at hun selv lå under pulten på kontoret med fingrene i ørene og lallet høyt for seg selv.

Opptøyene i forbindelse med den islamfiendtlige organisasjonen Sians markering lørdag formiddag, som fikk Strømsø sentrum til å ligne en krigssone, er noe av det tristeste som har skjedd i Drammen på flere tiår.

Og slik fortsetter det: SIAN er roten til alt ondt. Men samme Breen Bakken har visstnok forståelse for at «pandemitrøtt ungdom» møtte opp og lot seg rive med av «massesuggesjonen som oppstår». Men hun er også skuffet over kommunen som tillot SIAN-demonstrasjonen midt under en pandemi, og viser til at «noen svært vanskelige problemstillinger som ytringsfriheten stiller oss overfor». Så skulle en tro at en politisk redaktør i media nettopp var  ytringsfrihetens forkjemper, men den gang ei. Hun synes å være stolt av at hennes avis ikke omtaler hva som foregår i virkeligheten, fordi de ikke liker den:

Drammens Tidende har helt bevisst unnlatt å gi Sian forhåndsomtale av arrangementet. Det gjør vi fordi Sian er en ubetydelig og marginal gruppe, med provokasjon som eneste virkemiddel.

Til det er det vel bare å påpeke at det i ytringsfrihetens navn er lov å komme med lovlige ytringer – selv om de provoserer. Det hadde kanskje vært mer interessant å høre hva samme politisk redaktør mener om dem som prøver å sabotere andres ytringer, selv om en ikke liker dem?

Bare en trist episode

Forståelig nok likte heller ikke byens ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) det som skjedde, som i en kronikk stiller spørsmålet: Men hvorfor skjedde det, og hva skal til for å unngå at noe slikt skjer igjen?

Problemet til ordføreren er at hun ikke engang prøver å svare skikkelig på det som er et viktig spørsmål. Tvert om prøver hun å bortforklare det.

I løpet av 50 år er Drammen blitt helt forvandlet. Det flerkulturelle samfunnet har vokst fram, og jeg har ennå til gode å møte noe som mener at Drammen år 1971 var å foretrekke framfor Drammen 2021. I løpet av disse årene har vi alle vært med på å bygge et flerkulturelt samfunn, der vi er ulike, men likevel sitter i samme båt.

Da snakker vi i beste fall en ordfører som ikke kjenner sin egen befolkning. Jeg bor ikke i Drammen, men jeg kjenner flere i Drammen som mener byen var «bedre før» enn dagens flerkulturelle Drammen. Selvsagt hadde byen sine utfordringer både før og etter 1971, men det har også 2021-utgaven. Da blir følgende for lettvint fra Myrvold Berg:

Når det blusser opp til en konflikt som den vi var vitne til på lørdag, så skjer det av to årsaker. Noen er dessverre ute etter å lage bråk og å spre frykt. Vi ser nok dessverre også konsekvenser av pandemien som ingen av oss liker: Mangel på møteplasser, fellesskap og dialog bidrar sannsynligvis til å økt uro og konflikter, særlig blant unge.

I så måte var lørdagens opptøyer en trist episode, men heller ikke noe mer enn det. Vi skal huske det som skjedde, men bare fordi vi vil ikke skal ha noen gjentakelser.

Det hadde vært interessant å høre fra ordføreren hvorfor hun mener dette ikke var noe mer enn «en trist episode». Hvis nye provokasjoner dukker opp, typisk med anti-islamsk innhold, mener hun da at byens borgere «har lært» at lovlige ytringer ikke kan stoppes med vold eller trusler? Da sitter hun på en meget vesentlig oppskrift som hun bør dele med alle, men sannheten er vel heller at hun driver ønsketenkning. Det er et lite heldig utgangspunkt for politikk.

Ifølge SSB, utgjorde folketallet i Drammen ved inngangen til 2021 i underkant av 102.000 personer. I overkant av 29.000 personer hadde innvandrerbakgrunn. Det utgjør 28,5 prosent av Drammens befolkning. Der er 147 ulike nasjonaliteter, hvor flest kommer fra Polen, deretter følger Tyrkia, Irak, Afghanistan, Pakistan, Litauen, Somalia og Kosovo.

Mer i dybden

Både Drammen FrP og Drammen Venstre går litt dypere til verks.

Lavrans Kierulf (FrP) forventer at kommunen følger opp saken, og vil ha belyst følgende spørsmål:

– Hvordan arbeides det med holdningsskapende arbeid i Drammen? Hvordan jobber skoler og kommunalt ansatte for å sikre respekt for ulike meninger og generell ytringsfrihet, spør Kierulf.

Kierulf poengterer også at aktuelle gjerningspersoner bør identifiseres og følges opp.

– Hvordan samarbeider Drammen kommune med politiet slik at ungdommene blir fulgt opp? Er barnevernet koblet på og i hvor mange saker, vil Kierulf vite.

Drammen Venstre har nok tenkt seg litt om, da de har foretatt en snuoperasjon når det kommer til ytringsfrihet. I fjor ville de forby SIAN og dets like å demonstrere, mens de nå kritiserer både SIAN og motdemonstrantene. Herman Ekle Lund og Anders Wengen (begge Venstre) peker i en kronikk på paradokset:

Mens kritikken av SIAN er gjennomgående og tverrpolitisk, er det bemerkelsesverdig stille når det kommer til motdemonstrantene. Det eneste vi har registrert fra politiske og organisatoriske stemmer av betydning, er lavmælt mumling og noen dårlige bortforklaringer, ( … )

Disse dårlige bortforklaringene imøtegår de punkt for punkt, i korthet 1) Motdemonstrantene skulle organisert seg bedre – nei, det skulle ikke vært noen motdemonstranter, 2) Det handler bare om «enkeltindivider» – nei, det var også organisert aktivitet og 3) Man må ta til motmæle mot ekstremt tankegods – å utøve vold er et valg hver og en må stå til ansvar for.

Også Drammen SV er på banen – og de mener stort sett det motsatte av Venstre. I tillegg blander de inn HRS, som om vi har noe med SIANs demonstrasjoner å gjøre, med det sedvanlige «ta statsstøtten fra HRS». Det er begrunnet med at man må slå «hardt ned på islamofobt tankegods». Uttalelsen forteller mest om SV. For HRS avviser enhver bruk av vold, mens SV langt på vei legitimerer mobbens gjerninger. Lykke til det med det.