Sveriges regjering, ledet an av Socialdemokraterna og Miljöpartiet med støttepartiene Centerpartiet og Liberalerna, har nok innsett at innvandringen til Sverige skaper betydelige problemer, i alle fall når det kommer til bostedssegregasjon og påfølgende gettofisering. For selv om samme regjering ikke er kjent for å snakke for høyt om de negative konsekvensene av den over år førte liberale innvandringspolitikken, så prøver de likevel å innføre regler som skal bekjempe «uheldige» utslag.
Den svenske strategien var å banke inn i offentligheten at det handlet om såkalt «utenforskap». Det går i korthet ut på at en rekke innvandrergrupper har problemer med å ta fullverdig del i det svenske samfunnet. Men det er ikke på grunn av dem selv og manglende innsats, nei, det er svenskenes manglende vilje til å inkludere sine nye landsmenn, altså «institusjonell rasisme». Dette fikk igjen som konsekvens at de nye landsmennene ikke fikk seg jobb, ergo høy arbeidsledighet, fattigdom og trangboddhet, og mange ble så frustrert og lei seg at de begynte å begå kriminalitet.
Når det kommer til segregeringen fremstår forklaringen som en naturlig konsekvens av utenforskapet, derav begrepet «sosioøkonomiske utsatte områder». Men hvordan stoppe segregeringen?
Mindre trygd
I Sverige kan som kjent asylsøkere bosette seg fritt, og de fleste asylsøkerne bor i «eget boende» (EBO). Det betyr ikke at de bor i egen bolig, i de fleste tilfeller betyr det at de bor sammen med familie, venner eller bekjente, eventuelt at de er huset gjennom såkalte ideelle boligselskap (altså med non-profit formål). Det igjen betyr at mange bor svært trangbodd.
En av trygdeordning under EBO-loven er det som på svensk blant annet omfatter «dagersättning». Ordningen er ment for de asylsøkerne som ikke tjener (nok) penger selv.
I fjor innførte regjeringen en lovendring i EBO-loven som sier at de som bosetter i et såkalt sosioøkonomisk utsatt område, som i praksis er et innvandrertett område, får redusert eller fjernet dagersättningen. Hvis hele denne dagersättningen fjernes, innebærer det om lag 2.100 SEK i måneden for én voksen (71 kroner om dagen, beregnet ut fra 30 dager). For en «typisk» barnefamilie med to voksne og to barn i underkant av 7.000 SEK i måneden, altså 84.000 i året (beregnet ut fra to barn mellom 4 og 10 år).
Men til tross for den nye EBO-loven velger en like stor andel asylsøkere å flytte til de utsatte områdene, melder SVT.
Tulle med tall
Det er en ny rapport fra Migrasjonsverket om Malmö som avdekker at det for asylsøkerne er noe som er viktigere enn dagersättningen. Men justisminister Morgan Johansson (S) vil ikke innse at loven ikke nytter.
– Det er veldig tidlig å dra noen langtgående konklusjoner, men det går riktig vei, hevder statsråden.
Så kommer de politiske triksingene med tall: For justisministeren peker på at antallet asylsøkere som får stønad via EBO-loven har gått ned med nesten 20 prosent i disse områdene. Men det han ikke sier noe om er at det under koronapandemien kom langt færre asylsøkere i fjor til Sverige. Han sier heller ikke noe om at regjeringen på forhånd hadde beregnet en nedgang på 40 prosent.
Dessuten stemmer ikke justisministerens tall med Migrasjonsverkets, i alle fall ikke hvis vi ser på Malmö.
Gettofiseringen øker
Ifølge Migrasjonsverket hadde Malmö fra den 1. juli til 31. desember 2020 muligheten til å fjerne dagersättningen hvis asylsøkerne bosatte seg i noen av de utsatte områdene. Til tross for det bosatte 351 personer seg med EBO i denne perioden. Halvparten (177) var nyankomne, de øvrige hadde intern flytting eller kom fra asylmottak. Til sammenligning var det ca. 280 nyankomne asylsøkere med EBO i samme tidsperiode både 2018 og 2019. Men de viser også til at det totale mottaket av asylsøkere (som til Malmö var 1.131 nyankomne, der over 90 prosent var EBO), var historisk lavt i 2020.
«Sett som andel av det totale antallet personer som søkte asyl i Sverige under perioden juli-desember respektive år, 2018–2020, sier tallene at andelen nyankomne i EBO i Malmö under samme periode har økt noe; fra 2,5 og 2,4 prosent i 2018 og 2019, til 3 prosent 2020.» Det er en økning på 25 prosent fra i fjor.
– Flere enn vi trodde velger ikke å søke om dagersättning. De velger helt enkelt å bosette seg i et utsatt område, uten penger fra Migrasjonsverket, sier Jaqueline Bajo Lundberg, prosessleder hos Migrasjonsverket til SVT, som slår fast at de ikke ser noen effekt av den nye lovendringen.
Med andre ord fortsetter gettofiseringen av Malmö.
Hva teller mest?
Hvordan de samme har råd til å «velge bort» stønader i den størrelsesorden som dagersättningen tilbyr og det for å bo i innvandrertette områder, er et spørsmål som ingen har noe fullgodt svar på. Men Bajo Lundberg prøver:
– Det kan enten være slik at nivået på dagersättningen er såpass lav at det ikke utgjør noen forskjell for den enkelte, at man forsørges på en annen måte eller at man velger å bo med slektninger og venner fordi man mener det er viktigere, sier Bajo Lundberg.
Man skal ha god råd for å så lett kunne velge bort over 80.000 SEK i året (for en familie med to barn), men det er vel noe med ordtaket som sier at like barn leker best. Så kultur betyr noe.
(Tips til sak via Bulletin)