Det har ingen ende. Tvert om øker antallet anmeldte voldtekter jevnt og trutt i Sverige. Det mest sjokkerende er at nesten halvparten av de 9.360 anmeldte voldtektene i fjor (i snitt over 25 anmeldelser per dag), omhandler barn, totalt 4.300 saker.
Av de anmeldte voldtektene av barn omhandler hele 2.988 voldtekt av barn under 15 år. Den store majoriteten er jenter, 2.627. Av anmeldelsene kommer det frem at hele 2.488 anmeldelser omhandler fullbyrdet voldtekt av jenter under 15 år.
Nye sjokktall hvert eneste år
Seksuelle overgrep er et velkjent våpen i krig. De nye tallene fra Brottsförebyggande rådets (Brå) statistikk for 2020, reflekterer at Sverige ikke kan påberope seg å være et land som ivaretar rettssikkerhet og beskyttelse av kvinnelige borgere. Tankene ledes til anarkistiske tilstander i den tredje verden.
For hvert eneste år går tallene opp. I fjor kunne vi rapportere at anmeldte voldtekter gikk opp 6 prosent i 2019, til 8.350. Vi kunne da fortelle at det anmeldes ni voldtekter av barn hver eneste dag. Nå snakker vi om 12 per dag i 2020 (11,7 for å være helt nøyaktig).
Rekorden fra 2019 ble altså slått med 1.000 anmeldelser på ett år.
Rekorden på anmeldte barnevoldtekter (0-17 år) fra 2019, 3.420, ble slått med 900 anmeldelser i 2020.
Til sammenlikning ble det i 2019 anmeldt 466 voldtekter av barn under 14 år i Norge.
Man tar seg i å spørre seg selv: Hvor ender den svenske tilstanden? Hvor er folkeopprøret? Hvor er mediene? Politikerne? Kulturpersonlighetene, som alltid har noe på hjertet om klimaet?
Tankene går også til jenter og kvinner som er fanget i den såkalte æreskulturen som dominerer flere og flere områder av landet. For dem som lever i æreskulturens tentakler, er det som oftest skambelagt å skulle fortelle om en voldtekt. Kulturens logikk er at det er hennes egen feil; hun må ha fristet mannen på den ene eller andre måten, oppholdt seg på feil sted, vært feil kledd eller lignende. Ansvaret for ikke å bli utsatt for seksuelle overgrep ligger helt og holdent på jenta eller kvinnens skuldre. Med de mange gettoene som har etablert seg i Sverige, der det å anmelde lovbrudd også generelt kan medføre trusler og overgrep, ligger det i sakens natur at de nye tallene fra Brå langt fra speiler den reelle virkeligheten.
I tillegg kommer alle overgrepene som jenter og kvinner generelt ikke anmelder, da man ikke orker den personlige belastningen eller man stoler ikke på rettsstaten.
Rettsstat som minner om 3. verden
En annen rapport fra Brå er verdt å peke på i dag, og den er fra 2016, altså året etter den voldsomme folkevandringen som svenske toppolitikere ønsket velkommen. Rapporten «Nasjonale Tryggehetsundersøkelse» viste at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, følte seg ganske eller veldig utrygg når hun beveget seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det var en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Hva er situasjonen i dag, fem år senere? Med tanke på den dramatiske økningen i anmeldte voldtekter, er det å forvente at prosentandelen kvinner som opplever det offentlige rommet utrygt på kveldstid har økt ytterligere.
Hva med overgriperne? Hvem er de fordelt på nasjonalt opphav? Tåler svensk offentlighet å få vite sannheten? Tankene går ikke minst til de to guttene som i fjor ble utsatt for grov vold og voldtekt gjennom en hel natt på en kirkegård i Solna. Den ene overgriperen var en 21 år gammel mann født i Iran, som kom til Sverige i 2009 som barn. Den andre var 18 år gammel og sønn av innvandrer fra Tunis, altså 2. generasjons innvandrer.
Neste år blir et skjebneår for svenskene. De skal velge ny regjering. Skal man kunne øyne noe som helst håp for svenskene, må det bli en ny regjering utgått av Moderaterna, Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna. Alt annet fremstår som et nasjonal selvmord. Men å rydde opp i landet på randen av det som fremstår som et sammenbrudd (på så mange nivå), er ikke gjort i en mandatperiode. Vi snakker om selvpåført kulturell lidelse som det vil ta generasjoner å få kontroll over.