I en debattartikkel i Svenska Dagbladet framstilles det nye feministkravet om at kvinner som har hengt ut navngitte menn om seksuelle overgrep, ikke skal kunne tiltales og straffes for ærekrenkelser.
En påstand om seksuelle overgrep skal alltid tas for god fisk dersom den framsettes av en kvinne, hevder debattantene.
De 35 kulturpersonlighetene som har signert oppropet er blant annet kjønnsforskere, jurister, journalister og filmskapere. De vil også i prinsippet at alle påstander om seksuelle overgrep skal føre til at den tiltalte mannen blir dømt.
Innsamlingsaksjon
Det hårreisende initiativet som i praksis gjør menn rettsløse i møte med kvinner som av ulike grunner framsetter påstander om seksuelle overgrep i offentligheten, er til støtte til det nyopprettede organisasjonen Förtalskassan, på norsk Ærekrenkelseskassen.
Den feministiske Förtalskassan samler inn penger for å betale bøter kvinner blir ilagt for ærekrenkelse, alternativt også økonomisk erstatning dersom kvinnene må sone fengselsdommer.
«Ingen skal behøve å betale sin egen overgriper», er mottoet bak innsamlingsaksjonen.
Stygt bakteppe
Et ønske om å tro hva alle kvinner forteller, kan synes som et fromt og godt ønske. Det har dessverre vist seg at kvinner ikke er så utelukkende gode som initiativtakerne bak både innsamlingsaksjonen og det påfølgende oppropet ser ut til å tro.
Bakteppet til dette i praksis mannehatende eksperimentet, er heksejakten på Fredrik Virtanen. Det står som det største overgrepet i svensk pressehistorie i kjølvannet av metoo. Cissi Wallin publiserte på Instagram beskyldningen om at Virtanen hadde voldtatt henne, og alle de store svenske mediehusene gjenga historien uten å stille spørsmål ved om den virkelig var sann.
Virtanen ble offentlig kjent voldtektsmann over natten, og hatet og fordømmelsen han møtte var overveldende. Presseetikken var fullstendig fraværende og kildekritikken ble tilsidesatt fordi en kvinne fortalte «en viktig historie». Senere viste politietterforskningen at det ikke var hold i historien Wallin presenterte. Men Virtanen var en knust mann.
Benny Fredriksson ble derimot ikke bare knust av kvinner, han gikk i døden på grunn av metoo-påstander fra en rekke kvinner. Den tidligere svenske riksteatersjefen ble anklaget for sextrakassering av 40 anonyme «kilder» i Aftonbladet. De kalte ham blant annet «uberegnelig diktator» og «Lille-Hitler», og Aftonbladet trykket påstandene som om de var sanne, helt uten å stille spørsmål ved kvinnenes historier. Tre måneder senere begikk Fredriksson selvmord. Det ble for belastende å stå i den offentlige hatstormen kvinnene utløste. Den eksterne granskningen av forholdene ved riksteateret renvasket Fredriksson for alle anklager om seksuell trakassering, og Aftonbladet ble felt for grove brudd på presseetikken. Men det hjalp jo ingenting. Fredriksson var allerede død.
Vil utjevne forskjeller på menn
Vi har hatt tilsvarende mannehat på trykk i norske aviser også. Det er noe påfallende med viljen enkelte kvinner har til å se en potensiell voldtektsmann straks de får øye på en mann. I kronikken Vi er fritt vilt, publisert i Dagsavisen i 2020, fikk vi et innblikk i tankesettet. Ida Eliassen-Coker, sjefredaktør for kvinnebladet Altså, var kvinnen som mente at det var med livet som innsats norske kvinner går til gymmen eller beveger seg gatelangs, for alle menn er potensielle overgripere.
De to mennene i treningsrommet oppfører seg pent, men den ene lager rare lyder når han løfter vekter, og uroen min vokser.
Til slutt orker jeg ikke mer og pakker sammen. Jeg håper den rare oppførselen hans er normal, men jeg føler meg truet og går.
Det er nettopp tanken om at alle overgrep er like farlige og alle menn like potensielle overgripere som ligger bak feminister som vil fjerne menns rettssikkerhet. Og en påstand skal være nok til at menn bør dømmes, dersom vi forstår kvinnene rett.
De samme feministene er lite opptatt av overfallsvoldtekter eller hvilke konsekvenser har det fått for kvinners liv, hvem gjerningsmennene bak reelle voldtekter var eller hvilke områder av byen er det størst risiko for overfallsvoldtekter.
De 35 kulturpersonlighetene fra Sverige og våre egne feministiske frontkjempere er mer opptatt av hvordan de føler menn er. Liker man ikke menn og føler at de er trakasserende, da skal man kunne si det offentlig uten risiko for tiltale eller straff.
Hvis dette er fremtidens «likestilling» ligger vi tynt an.
De 35 som har signert det svenske oppropet er:
Lo Kauppi, skuespiller og regissør
Merly Åsbogård, statsviter
Johanna Lindqvist, journalist
Aygül Kabaca, ekspert i mangfold og inkludering
Araia Ghirmai Sebhatu, lærer
Caroline Snellman, administrerende direktør og forretningsadvokat
Anna-Klara Bratt, journalist
Fia-Stina Sandlund, kunstner og filmskaper
Maria Ahlsdotter, sosiolog og kjønnsforsker
Anna Lensmar Friedman, advokat og gründer
Veronica Palm, forfatter og tidligere medlem av Riksdagen
Segal Mohamed, skuespiller og dikter
Maria Sveland, journalist og forfatter
Ida Östensson, pedagog
Tiffany Kronlöf, komiker og kunstner
Kajsa Grytt, musiker og forfatter
Anna Ardin, diakon og doktorgradsstudent
Anna Sise, skuespiller
Nike Markelius, musiker og komponist
America Vera Zavala, dramatiker og regissør
Emma Lindqvist, regionalpolitiker og tidligere journalist
Christina Rickardsson, forfatter og foreleser
Irja Berntson, likestillingspedagog
Shahab Ahmadian, journalist og pedagog
Ida Boija, musiker og bibliotekar
Tanvir Mansur, forfatter
Thor Rutgersson, forfatter og frilansskribent
Sara Haraldsson, statsviter og leder
Daniel Boyacioglu, dikter og kunstner
Amethyst Azordegan, musikkjournalist og sosial gründer
Robert Petersen, likestillingspedagog
Veronica Sällemark, ekspert på fred og sikkerhet
Cecilia Berger, spesialist
Bahar Pars, skuespiller
Sofia Gärde, advokat
Sven Melander, entertainer