I en ny spørreundersøkelse om ytringsfrihet fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag for Fritt ord, fremkommer det at et betydelig flertall opplever såkalt politisk korrekthet som et problem. Det er Kjersti Thorbjørnsrud (forsker og prosjektleder) som sammen med kollegene Audun Fladmoe, Dag Wollebæk og Kari Steen-Johnsen har gjennomført undersøkelsen.
Nesten halvparten (47 prosent) er delvis enig i at politisk korrekthet er et stort problem i Norge, mens hele 22 prosent mener det er helt enig. 69 prosent mener altså at det er et problem. I tillegg er det 21 prosent som bare er delvis uenig, mens det er kun 10 prosent som er helt uenig.
Sammelignet med tall fra USA (2017) mener også 69 prosent der at det er et problem, men tallene er noe annerledes fordelt. 27 prosent er delvis enig i at politisk korrekthet er et stort problem i USA, mens hele 47 prosent mener det er et stort problem. 16 prosent i delvis uenig, mens 13 prosent som er helt uenig.
Det fremkommer også at det er betydelige forskjeller mellom de ulike partienes velgere i dette spørsmålet.
– Et klart flertall av dem som stemmer Fremskrittspartiet og Høyre er helt eller delvis enig i at politisk korrekthet er et problem, mens et mindretall av velgerne til SV og Rødt svarer det samme, sier Fladmoe.
At det nettopp er velgere fra FrP og Høyre som mener politisk korrekthet er et problem, sier kanskje noe om hva som faktisk er politisk korrekt å mene i dette landet – særlig siden et mindretall av velgerne til SV og Rødt ikke oppfatter det som noe problem.
Politikere, muslimer, kristne, innvandrere
I undersøkelsen fremkommer det også syn på ytringsfrihet og akseptable ytringer, både når det gjelder innholdet i en ytring og hvem den er rettet mot.
Det er forskjell på kjønnene hva gjelder aksept for ytringer som kan oppleves som krenkende. Sammenlignet med 2015 er det imidlertid – for begge kjønn – færre som aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende. 26 prosent av kvinnene mener at slike ytringer ikke skal finne sted uansett arena (privat eller offentlig), i 2015 mente 15 prosent det samme. 14 prosent av mennene avviser slike ytringer, mot 9 prosent i 2015.
11 prosent mener at ytringer som politikere kan oppleve som krenkende ikke kan aksepteres, uavhengig om ytringen faller privat eller offentlig. 30 prosent mener slike ytringer ikke er akseptable hvis de er rettet mot LHBT-personer. Det er en økning på 12 prosentpoeng fra 2015.
– Selv om et flertall fortsatt aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende, ser vi en tendens i retning av at flere enn i 2015 mener at slike ytringer ikke kan aksepteres, særlig hvis ytringen er rettet mot minoritetsgrupper, forteller Fladmoe.
En annen gruppe som skal slippe krenkende ytringer, er muslimer. 28 prosent mener krenkende ytringer mot muslimer ikke er akseptable, verken privat eller offentlig. Det er en økning på 11 prosentpoeng siden 2015. Til sammenligning sier 16 prosent (opp 5 prosentpoeng) det samme om kristne. Med andre ord mener flere at kristne i større grad enn muslimer skal akseptere ytringer som oppleves som krenkende.
For innvandrere mener 22 prosent at det de kan oppleve som krenkende ikke kan aksepteres, uavhengig om ytringen faller privat eller offentlig.
Religioner
Det er 45 prosent som er uenig i at ytringer som håner religion skal være tillatt. Dette er en nedgang fra 55 prosent i 2015. Langt færre er uenig i at det skal være tillatt med kritikk av religion, med 18 prosent (samme som sist).
17 prosent (samme som 2015) er uenig i at ytringsfriheten er viktigere enn beskyttelse av religiøse menneskers følelser. Men når samme utsagn gjelder menneskers sikkerhet, sier 32 prosent (ned fra 39 pst) at de er uenige.
38 prosent (opp fra 35 pst) er uenig i at det bør være greit å kritisere etniske minoritetsgrupper i offentligheten. 60 prosent er uenig i at det bør være greit å ytre rasistiske meninger, som ikke oppfordrer til vold, i offentligheten.
Med andre ord er det flertall for både kritikk av religioner og at ytringsfrihet går foran menneskers religiøs følelser, mens det er langt mindre aksept for rasistiske ytringer og hån av religioner.
Karikaturer
Med Muhammedkarikatur-problemene nært i minne, jamfør for eksempel halshuggingen av læreren Samuel Paty, er det fortsatt relativt mange som mener at mediene bør publisere karikaturer selv om noen mener de er krenkende. 44 prosent sier ja til publisering, som er opp 3 prosentpoeng fra 2015.
37 prosent (38 pst i 2015) mener at mediene bør være restriktive med slike karikaturer, mens 13 prosent (ned 3 prosentpoeng) mener at mediene ikke bør publisere.
Det er de unge som er mest skeptisk. 54 prosent av de unge mener mediene skal være restriktive, men det er likevel ikke flere som mener at mediene ikke bør publisere.
Mest støtte for karikatur-publisering er det fra FrP-velgere (62 pst), færrest fra SV- og Rødt-velgere (35 pst).