Forfatter, Midtøsten-ekspert og journalist Christophe Ayad, sier at terroren som rammer Frankrike nå er inne i en ny fase. I denne fasen kan ikke terroren avverges på forhånd, skriver Ayad i Le Monde. Han peker på fredagens terrorangrep mot Stéphanie, ansatt på en politistasjon, hvor hun også ble drept med knivkutt i halsen.
Kan ikke avverges
Ayads analyse samsvarer med uttalelsene av en annen fransk terrorekspert, Gilles Kepel, som sier at Frankrike og Vesten forøvrig nå er inne i en fase som best kan betegnes som «atmosfærisk jihadisme«:
– Vi er vitne til fremveksten av en fjerde fase: atmosfærisk jihadisme, der isolerte, psykologisk svake individer tar grep fordi de suger til seg propagandaen som formidles på internett av «sinte entreprenører» som utpeker mål, sier Kepel.
Kepel sier at halshuggingen av læreren Samuel Paty var et utslag av en slik jihadistisk atmosfære. Han beskriver det som hendte i forkant av drapet som en ekstremt farlig trussel, fordi kombinasjonen av proislamistiske foreldre, godt hjulpet av profesjonelle agitatorer, bruker internett til å både spre propaganda og utpeke mål. Den tsjetsjenske migranten som utførte halshuggingen av Paty, hentet instruksene på nettet.
– Denne atmosfæriske jihadismen unnslipper etterretningstjenestene, fordi det ikke er noen materiell kobling mellom de som presser på for handling og de som handler, påpeker Kepel.
Christophe Ayads analyse i Le Monde er nedslående lesning, mest av alt fordi den indikerer at terror kan skje hvor som helst. Ayad påpeker at de bestialsk utførte knivangrepene i Frankrike siste halvannet år ble begått av enkeltindivider som ikke hadde tilknytning til organiserte jihadistbevegelser. Terroristene utførte terrorhandlingene på egen hånd, og terroristene har ofte liknende profil; de er migranter uten spesiell tilknytning til Frankrike.
Terrorbølgen som skylte over Frankrike i perioden 2015-2017 hadde andre særtrekk, konkluderer Ayad.
– Den fant ofte støtte i utenlandsk organisert jihadisme, for eksempel fra Syria. Trusselen fra kraftige og strukturerte jihadistgrupper som ISIS og Al-Qaida ser ut til å være på vei ned, mye på grunn av IS-kalifatets fall i 2019. Disse erfarne gruppene hadde kapasitet til å tilby logistikk, finansiering, kompetanse og støtte, og angrepene var derfor ofte både større og rammet flere enn knivterroren vi er vitne til nå, skriver Ayad i Le Monde.
Terror med kniv
– Denne typen angrep er langt fra ny. De aller første begått mot politiet i desember 2014 i Joué-lès-Tours (Indre-et-Loire), knivangrepene ble utført på samme måte, med den forskjellen at terroristen så ut til å være i et lojalitetsforhold til organisasjonen Islamsk Stat (IS), som han eide et flagg av. Nyheten ligger i det faktum at denne terrorismen har blitt dominerende, til og med hegemonisk, skriver Ayad.
Dette er dårlige nyheter for etterretnings-, politi- og rettsvesenet som er ansvarlige for kampen mot terrorisme, fordi knivterroren er uorganisert og nær umulig å avdekke og avverge i forkant.
Ayad påpeker at fraværet av våpen og eksplosiver gjør at disse terrorangrepene dreper færre, men at det er svært alvorlig at landet opplever så hyppige angrep. Han mener dette vitner om et høyt nivå av det han kaller «gjenværende» terrorisme, til tross for fraværet av en ideologisk «motor» i form av jihadistgruppene.
Kan sameksistens fungere?
Christophe Ayad stiller spørsmål ved hvorvidt det er mulig med sameksistens i dagens Frankrike, og sier at den nye terrorismen er desto mer destruktiv fordi den vitner om det motsatte – at sameksistens er svært vanskelig. Angrepene utføres av migranter med islamsk herkomst. Ayad påpeker at alle terroristene har liten tilhørighet til Frankrike, men at de alle har oppsøkt landet.
Denne terrorismen er desto mer destruktiv fordi den er endogen – den setter spørsmålstegn ved sameksistensen i samfunnet som dets forfattere kommer fra.
Knivterroristene er alle nylig innvandret til landet, oppsummerer Ayad:
– Den sudanesiske terroristen i Romans-sur-Isère (Drôme, to døde, fem skadet i april 2020) var politisk flyktning, den pakistanske terroristen i rue Nicolas-Appert i Paris (to skadd i september 2020) var asylsøker, Abdoullakh Anzorov, snikmorderen til Samuel Paty i Conflans-Sainte-Honorine (Yvelines, oktober 2020) var sønn av tsjetsjenske flyktninger, terroristen i katedralen i Nice (tre døde, november 2020) var tunisisk illegal migrant og til slutt sto en tunisier bak Rambouillet-angrepet.
Bekymringen for framtiden er ikke verken Gilles Kepel eller Christophe Ayad alene om. Senest forrige uke skrev tjue franske generaler et åpent brev der de advarte om mulig borgerkrig dersom voldsspiralen i Frankrike fortsetter. «Vi er klare til å forsvare sivilisasjonens verdier og våre landsmenns liv», skrev generalene i brevet som ble publisert i Valeurs.
Det åpne brevet må sies å kunne besvare spørsmålet om hvorvidt sameksistens kan fungere. Svaret er nei, ikke slik sameksistensen fungerer i dag.