Det som skjer i Israel og Gaza i disse dager er en tragedie for alle. De som lider er sivilbefolkningen på begge sider av grensen. De har ikke bedt om krig, det eneste de ønsker er å få leve sine liv i fred og ro, og det gjelder nok også de fleste blant sivilbefolkningen i Gaza.
Men hva hjelper vel det når innbyggerne på Vestbredden og Gaza i 2006 ved et demokratisk valg ga Hamas rent flertall i det palestinske parlamentet med 74 av 132 representanter?
Fatah-bevegelsen ledet av nåværende president Abbas fikk bare 45 representanter. Etter det har det ikke vært avholdt valg. Noen måneder senere tok Hamas full kontroll over Gaza. Så man kan med en viss rett si at sivilbefolkningen på Gaza fikk det som de ville.
Fra elven til havet
Hamas har aldri lagt skjul på at de ønsker å fjerne Israel fra kartet. Det har de sagt fra dag en og har til og med tatt dette inn i sitt charter, der det heter i art.2:
Palestine, which extends from the River Jordan in the east to the Mediterranean in the west and from Ras al-Naqurah in the north to Umm al-Rashrash in the south, is an integral territorial unit. It is the land and the home of the Palestinian people. The expulsion and banishment of the Palestinian people from their land and the establishment of the Zionist entity therein do not annul the right of the Palestinian people to their entire land and do not entrench any rights therein for the usurping Zionist entity.
Som islamister flest nøler de ikke med å bruke vold for å gjennomføre det de har satt seg fore – å fjerne Israel fra kartet – hvor urealistisk det enn måtte være.
Kort mellom tilfluktsrommene
Et vanlig syn er de små betongcontainerne som fungerer som tilfluktsrom (foto: HRS)
De siste dagene har dette særlig gått utover de israelske byene Sderot og Askelon som ligger bare noen kilometer fra grensen til Gaza. Jeg var i 2019 selv på besøk i Sderot og fikk se med egne øyne hvilke forhold folk levde under.
Det mest iøynefallende var betongcontainerne som sto overalt, med rundt 200 meters mellomrom. Dette var tilfluktsrom folk kunne løpe til dersom alarmen gikk. Da hadde de kun 15 sekunder på seg før rakettene slo ned et eller annet sted i området.
En slik «luksus» har ikke sivilbefolkningen i Gaza. Hamas har ikke prioritert å bygge tilfluktsrom. Derfor vil tap av menneskeliv være mye høyere der enn i Israel dersom krig skulle bryte ut.
Selv om det ikke var full krig slik det er nå, så kom det til stadighet raketter på måfå over mot Israel.
Utstilling
Da jeg var der var det rolig, men langs grensen kunne det høres «summing i luften» fra israelske droner som kontinuerlig overvåket hva som skjedde på den andre siden av grensen.
De rakettene som ikke ble skutt ned av «iron dome» fordi de ville havne på ubebygde områder ble plukket opp og stablet utenfor den lokale politistasjonen, til allmenn beskuelse.
Derfor er det pinlig når vår egen utenriksminister Ine Eriksen Søreide til stadighet uttaler at Israel har rett til å forsvare seg, men alltid legger til at det må være et krav om «proporsjonalitet» i gjengjeldelsene. Dette uttalte hun senest i siste møte i Sikkerhetsrådet den 16. mai.
Hva hun egentlig mener med dette har hun aldri forklart. Ville det være greit om Israel også sendte 3.000 hjemmelagde raketter på måfå inn i Gaza? Eller holder det å fjerne tilfluktsrommene i Sderot og Askelon?
Hva betyr «proporsjonalitet»?
I vår kultur er det en naturlig reaksjon å ta de svakestes parti. De er svake, derfor skal de beskyttes. Hvis dette er begrunnelsen for Søreides stadige uttalelser om proporsjonalitet så er det en forkastelig uttalelse, men den er helt i tråd med den politiske korrekthet som gjennomsyrer norsk offentlighet. Den gir seg utslag i et krav om at Israel ikke skal bruke den makt som er nødvendig for en gang for alle å fjerne den trusselen mot Israel som Hamas utgjør. Det er grenseløst naivt.
Selvfølgelig vil Israel nå når de har mulighet for det, fortsette angrepene på Gaza til de er sikre på at Hamas er ute av stand til å angripe Israel på nytt. Det vil være politisk selvmord for statsminister Benjamin Netanyahu og folket i Israel ikke å gjøre det. Uansett hva Sikkerhetsrådet måtte mene om saken.
Det er ingen grunn til å legge en beskyttende hånd over den svake part i en konflikt når de står overfor en militært sterkere part. Av og til har faktisk den sterkeste rett.