Det er Jyllands-Posten som fredag avslører at den danske toppdiplomaten Anders Tang Friborg tilbragte tre dager i Egypt i november 2020. Dokumenter avisen har fått innsyn i viser at Friborg har hatt samtaler med den egyptiske viseutenriksministeren, med formål om å «åpne dørene for et mottakssenter utenfor EU».
Rwanda
Den danske regjeringen har klart og tydelig sagt at de vil jobbe for asylmottak utenfor Europa. Det betyr at asylsøkere som kommer til Danmark vil bli sendt til det aktuelle asylmottaket, hvor de må være mens asylsøknaden behandles.
HRS skrev forrige fredag om den danske integreringsministeren Mattias Tesfayes reise til Rwanda, og løftet spørsmålet om hvorvidt den særdeles tause ministeren returnerte med planer om mottakssenter i det afrikanske landet. Antakelsen var riktig, og den danske avisen Altinget la onsdag fram innholdet i avtalen som var inngått mellom Danmark og Rwanda.
Det nåværende asylsystemet er urettferdig og uetisk fordi det oppfordrer kvinner, barn og menn til å legge ut på farlige reiser langs flyktningveiene, mens menneskehandlere tjener formuer.
Ifølge avtalen vil det ikke-bindende samarbeidet mellom Danmark og Rwanda vare midlertidig i tre år.
Det danske ønsket om å etablere et mottakssenter for asylsøkere er nevnt i avtalen som nettopp et ønske, men ikke som en konkret plan som Rwanda har forpliktet seg til, skriver Altinget.
Trenger ikke være demokrati
Integreringsminister Mattias Tesfaye har vært sparsom med opplysninger om samtalene med afrikanske land, men han har likevel vært tydelig på at når Danmark ønsker mottakssentre i afrikanske land, er det realisering av en helt ny asylpolitikk.
– Vi har presentert vår idé om en ny asylpolitikk for en lang rekke land i og utenfor Europa. Og så har vi identifisert en håndfull land vi vil prøve å komme i dialog med. Jeg har ikke tenkt å si hvilke land, sa Tesfaye onsdag, ifølge NTB.
Han sa videre at det ikke trenger å være et demokrati for å kunne huse et dansk mottakssenter.
– Vi kommer ikke til å se gjennom fingrene med at land bryter menneskerettighetene. Der har vi en åpenbar juridisk forpliktelse, og jeg synes også vi har en politisk og moralsk forpliktelse. Det betyr ikke at det aktuelle landet nødvendigvis må være et demokrati, slik vi forestiller oss det, sa den sosialdemokratiske ministeren ifølge nyhetsbyrået.
Advarsler
Som HRS har vært inne på før, mangler det ikke på advarsler når det kommer til å sende asylsøkere utenfor Europa – og ikke noe land synes å være «godt nok». Etter at det ble kjent at Rwanda var aktuelt, har blant annet Berlingske vært raskt ute med å fortelle om hvor forferdelig asylsøkere hadde fått det med en lignende – og hemmelig – avtale mellom Rwanda Israel. Informantene er asylsøkere og diverse NGO-er. Dette handler om asylsøkerne som ble sendt fra Israel til Rwanda i perioden 2014-2017.
På tross av løfter om det motsatte ventet det nemlig ingen stabilitet eller noe som lignet, når de deporterte asylsøkerne, som hadde takket ja til tilbudet om å fortsette livet i et trygt og stabilt tredjeland, landet i Kigali (hovedstaden i Rwanda, red.).
For det hadde seg nemlig slik at asylsøkerne til Israel ikke fikk vite hvilket land de skulle sendes til, de fikk bare vite at det nye landet ville skaffe «deg arbeid og oppholdstillatelse». Men, hevder Berlingske, ifølge «tallrike og 80 saker undersøkt av FN» var det snakk om en totalt «uformell og uorganisert praksis».
Israel betalte blott for asylsøkernes flybilletter og ga dem 3.500 dollar (i overkant av 30.000 NOK, red.) i kontanter. Da de ankom til lufthavnen i Kigali fikk de et ti dages turistvisum og ble kjørt til et hotell, hvor der var betalt for tre overnattinger. Deretter måtte de klare seg selv.
I tillegg til disse 3.500 dollar i håndpenger, skal Israel ha betalt Rwanda 5.000 dollar per asylsøker.
Men asylsøkerne var sinte. Ikke fikk de status som asylsøker, ikke måtte de bo i en flyktningleir, ikke fikk de arbeid og ikke fikk de mat, forteller Berlingske. Dessuten ble de 3.500 dollar raskt fanget opp av menneskesmuglere som betaling for å bringe asylsøkerne til et annet land – mot Europa.
FN, EU og (venstreorienterte) NGO-er mente at dette var en «konvensjonsstridig praksis». Særlig EU-kommisjonen la press på Rwanda for ikke å godta asylsøkerne fra Israel, noe de lyktes med. I 2018 opphørte «avtalen».
Man kan saktens spørre seg hvorfor EU og FN var slik motstander av denne praksisen, og hva som egentlig stred imot konvensjoner. At den var «uformell og uorganisert» var kanskje ikke så underlig, da dette var upløyd mark. Men denne upløyde marken har altså Danmark begitt seg ut, neppe til applaus fra EU-kommisjonen.
Fire land – til besvær?
Socialdemokratiet, Danmarks søsterparti til det norske Arbeiderpartiet, gikk allerede før valget i 2019 inn for en omfattende endring av asylsystemet, der søknader behandles utenfor Danmarks grenser.
Det har hittil vært taust om hvilke land som kunne tenkes å huse asylsøkere, men Jyllands-Posten melder fredag at fire konkrete land er klare.
«Regjeringen har hatt konkrete samtaler om et ‘rettferdig og humant asylsystem’ med fire land: Tunisia, Etiopia, Rwanda og Egypt», oppsummerer Jyllands-Posten.
Danmark er dermed godt i gang med en endring av asylsystemet som vil kunne få store konsekvenser for fremtidig innvandring til landet. Med mottakssentre i utlandet vil Danmark kunne unngå den problematikken alle europeiske land med asylmottak på egen jord strever med; de «ureturnerbare» som aldri drar, til tross for avslag på asylsøknad.
Om, og hvis, Danmark får dette til, i tillegg til at de returnerer syrere, kan de etter all sannsynlighet vente seg reaksjoner fra det internasjonale samfunn og EU, for Danmark vil oppfattes som å «ha svingt til det ytterste høyre», slik CNN omtaler det.
Ole Wæver, professor i internasjonal politikk ved Københavns Universitet, mener Danmark er i ferd med å skade sitt internasjonale rennomé.
«Denne type historier om Danmarks utlendingspolitikk kan sette oss i en vanskelig situasjon når vi sitter i en forhandling i EU eller i andre internasjonale sammenhenger. Det kan i værste fall være tungen på vektskålen som gjør at Danmark mister innflytelse», sier Wæver til B.T.
Det kan være at det internasjonale byråkratiske toppnivået vil reagere negativt, men det bryr antakelig ikke det danske folk seg nevneverdig om. For den danske sosialdemokratiske regjeringen levner faktisk liten tvil om at de setter Danmark først – uavhengig om de plasseres på «ytre høyre», får advarsler om konvensjonsbrudd og historier om de stakkars asylsøkerne. Mange av sistnevnte vil åpenbart ikke bli fornøyd før de blir tatt imot av Europa, plassert i en toppjobb med god lønn og får tilrettelagt bolig for å hente storfamilien.
Så får vi vente med hva eventuelt Tunisia, Etiopia, Rwanda og Egypt avtaler med Danmark. Stalltipset er at Danmark er avantgarde her, og snart følger andre europeiske land etter. Eller det hele blir en flopp.