– Det er jo bare et tøystykke!
Slik lyder den typiske meldingen til oss som er kritisk til hijab, og som ser den mer som en religionspolitisk uniformering, hvis budskap skal fortelle om segregering, og da ikke bare kjønnssegregasjon, men segregering i samfunnet. Dem og oss. Den ærbare (muslimske) kvinnen i motsetning til oss andre skjøger.
Det er det reelle budskapet som hijaben forkynner til samfunnet. Og som kjent har islam et religionspolitisk budskap, for den som gidder å se nærmere på det.
Klær skaper folk, heter det, som er sant nok (her omarbeidet skjermdump fra DR1s reportasje fra Norge om returnerte IS-kvinner)
På mange måter har de tilbakevendte IS-kvinnene avkodet budskapet. Hun som nå er dømt til 3 år og 6 måneders fengsel for deltagelse i terrororganisasjonen IS, slapp raskt mediene inn i Bredtveit kvinnefengsel – iført bukse, skjorte og uten hijab. Hva var det hun skulle fortelle oss? Her er jeg, like norsk som deg, jeg som omfavner det norske demokratiet og frihetsverdiene. Vi er like du og jeg, jeg tok bare et dumt valg, men det angrer jeg på. Tilgi meg, Norge.
Hvordan ville vi reagert på samme damen om hun var iført hijab? Selvsagt skjønner hun at det kunne oppfattes som at hun ikke hadde tatt avstand fra IS; for «tøystykker» har gjerne et budskap. Så også med en tettsittende bukse og en blomstrende bluse. Og hår hengende fritt over skuldrene.
Vi har sett det samme med flere andre returnerte IS-kvinner. For eksempel Omaima Abdi, født i Hamburg i 1984.
Husmor fra nikab til businessdrakt
I 2011 giftet Omaima seg med en lokal islamist, Nadir Hadra. Omaima hadde i forveien en 5-årig datter, og fikk ytterligere to barn med Nadir. Da IS i 2014 erklærte sitt «internasjonale kalifat» reiste Nadir ned for å tilslutte seg terrororganisasjonen. Året etter dro Omaima etter med de tre barna. Samme år ble Nadir drept, og hun giftet seg med en annen tysk jihadist, rapperen Denis Cuspert. Omaima ble igjen gravid, men fant angivelig ut at hun ville føde på et tysk sykehus og dro derfor tilbake til Hamburg i slutten av 2016. Her ble hun, og hun slo seg opp som blant annet oversetter og eventmaker – uten at noen visste noe om hennes fortid.
Og slik kunne det forblitt, hvis det ikke var for én ting: hun glemte mobilen sin i kalifatet.
Journalisten Jenan Moussa fra TV-stasjonen al-Aan fik i 2018 gjennom en informant fatt i den gjenglemte telefon, og hun begynte å undersøke de 24.634 filene på telefonen. Det meste bilder tatt av Omaima i hennes tid i IS i Irak og Syria. Moussa sporet seg tilbake til eieren og i 2019 publiserte hun en 20-minutters dokumentar som skapte stor oppmerksomhet i Tyskland.
Bildene handler ikke minst om hvordan Omaima har iført sine egne barn IS-uniformer, med IS-flagg, poserende med våpen og martyrbånd. Det er bestialsk skalpering av en kurder. Hun tar selfie med en AK-47, hun feirer Osama bin Laden med kake, har fanfoto av bøddelen Jihadi John, og hun foreviger sin 9-årige datter i burka, med IS-flagg og IS-hilsen. Hundrevis av bilder er også tjent som en skjønnmaling av hvor fantastisk det var i kalifatet, antakelig brukt for å lokke til seg flere fra Tyskland. I ettertid kom det også frem at Omaima holdt seg med jesidisk jenteslave.
Da Omaima liv i kalifatet ble avslørt, var hennes forklaring: hun var bare en husmor og mor. Men hennes tungt bevæpnede ektemenn opptrer på bildene, hun pleier dem, føder og passer deres barn, oppdrar barna i den rette politiske og religiøse tro, og hun er mennenes lojale bakland og gjør deres krigsinnsats mulig. En «husmor» i IS er dermed en del av det maskineriet som skaper grunnlag for folkedrap og menneskerettighetsforbrytelser, lyder det fra kritikerne.
Omaima Abdi ble dømt til 3 år og 6 måneders fengsel for medlemskap i IS og for å ha holdt slave, en dom hun anket, men den ble stadfestet i høyesterett i mars.
I retten møter Omaima i lekker businessdrakt, skjorte og bukse – og håret flagrende fritt. Slik hun også fremstiller seg på Linkedln, hvor hun har slått seg opp som frilanser.
Du kan se Jenan Moussas dokumentar om Omaima her:
Ekstrem makeover
Den største forvandlingen står kanskje «britiske» Shamima Begum (21) for. Det er kanskje ikke så rart, for Shamima kjemper sitt livs kamp for å komme seg tilbake til Vesten.
Faksimile fra Sam Tarlings (The Telegraph) foto av Shamima
Hun sitter nemlig fortsatt i al-Roj-leiren i Syria, og britene tok fra henne det britiske statsborgerskapet i 2019. Da NRK formidlet denne beslutningen fra britiske myndigheter «glemte» de imidlertid å fortelle at samme Shamima ikke tok avstand verken til IS eller halshugginger. For øvrig er også denne dommen er stadfestet i britisk høyesterett.
Les også vår omfattende omtale av Shamima Begums historie.
Men jihad-bruden Shamima Begums taktikk denne gangen er å formidle hvor vestlig hun er. Med fasjonable solbriller, vestlige klær, løssittende topp og trange sorte busker, sminket og med stylet hår stiller hun opp til fotosesjon utenfor al-Roj-leiren.
Leirsjefen Nora Abdo sier til Daily Telegraph at de har lagt merke til at noen har endret klesstil, for «de vil hjem». Men hvorfor skal et tøystykke tale deres sak?
Se «forvandlingen» av Shamima hos Daily Mail.